Hjem Artikler Intervju med aktivist og musiker Jason Augustus

Intervju med aktivist og musiker Jason Augustus

INTERVJU Frihetskamp har gleden av å presentere et intervju med den amerikanske aktivisten og musikeren Jason Augustus fra Tradionalist Worker Party og bandet 14 Sacred Words.

Jason Augustus.
Kan du fortelle litt om din bakgrunn, hvordan kom du i kontakt med Tradtionalist Worker Party, og hva slags posisjon har du i partiet?

Jeg heter Jason Augustus. Jeg er først og fremst en romersk-hedensk nasjonalsosialist. Jeg er også grafisk designer, musiker, lydtekniker, kinematograf og generell propagandist. Jeg vokste opp i forskjellige deler av New York og fikk dermed på nært hold erfare det jødiske multikulturelle eksperiment av det 20. og 21. århundre. Jeg ble politisk aktiv på slutten av 90-tallet, da internett ble allemannseie, og jeg fikk tilgang til informasjon som avslørte at de utfordringene jeg personlig opplevde viste seg å være de samme som hele mitt folk også stod ovenfor.

Jeg er sjef for partiets propagandagruppe. Mine ansvarsområder omfatter, men er ikke begrenset til, utforming av flyveblader, klistremerker, brosjyrer og klær. Jeg har også hovedansvaret for design for de i min gruppe samt utformingen av propagandavideoer. Jeg kom i kontakt med partiet gjennom den nå nedlagte organisasjonen Identity Vanguard. Før dette så var jeg en såkalt ensom ulv som de sier.

I tillegg til å være sjef for propaganda for partiet så er du også musiker. Fortell om dine musikalske prosjekter.

For tiden jobber jeg med to forskjellige musikkprosjekter. Det ene heter 14 Sacred Words som er et «metalcore»-band som snart kommer med et album. Det andre er et annet metalprosjekt som jeg ennå ikke har sluppet noe informasjon om, men musikken har allerede blitt spilt inn og en EP vil bli lansert kort tid etter 14 Sacred Words-albumet.

Hva er noen av dine musikalske innflytelser?

Jeg liker et bredt spekter av musikk som strekker seg fra alt fra kristen rock til barokk og til alle typer ekstreme metal. De bandene som påvirker mine nåværende prosjekter er band som: Motionless In White, The Browning, Born of Osiris, Feed Her To The Sharks, Impending Doom og Silent Hill-soundtrackene.

Hva er din mening om både den tidligere og nåværende nasjonalistiske musikkscenen?

Det var en sterk økning av nasjonalistisk musikk på 90-tallet i USA, som plutselig kom til en brå stopp rundt 2000-årene. Det meste av den nasjonalistiske musikken, selv under den mest aktive tiden, var i stor grad «sjokk-orientert» metal eller subkulturell skinhead-musikk. Det var selvfølgelig også flere band som legitimt, og på en positiv måte, promoterte nasjonalisme i USA, og selv om mange band kanskje ikke gjorde det, så liker jeg fremdeles musikken for underholdningens skyld.

Jeg tror Europa har banet vei for en ny æra av nasjonalistisk musikk i USA med en veldig seriøs fremtoning, en som ikke lenger er begrenset til sjangere og subkulturelle nisjer innenfor nasjonalistbevegelsen.

Som metal-musiker, hva tror du det er med akkurat denne typen musikk som resonnerer med så mange hvite mennesker?

Metal-musikk er født i ånden av det europeiske folket. Etter min mening kan vi spore det så langt tilbake som til Danmark i det 10. århundre, hvor en utenlandsk reisende beskrev musikken slik: «Aldri før har jeg hørt styggere sanger enn det av vikingene i Slesvig. Den bråkete lyden som kommer fra deres struper minner meg om hunder som uler, bare mye villere».

Metal-musikk er en sjanger som hovedsaklig tiltrekker seg unge og opprørske hvite menn, men likevel så har den ikke våget å gå imot politisk korrekthet eller omfavne hvit identitet og nasjonalisme. Hva tror du er årsaken til det?

Hvite mennesker er den eneste etniske gruppen som ikke bare blir nektet stolthet over sitt blod, men også erkjennelse av sin kollektive identitet. Vårt folks sinn, kropp og ånd har blitt forvandlet og trykket ned til kun et konsept. Et konsept som er ansvarlig for alle verdens onder og som ifølge globalistene er et konsept som må knuses.

Som karakteristiske empatiske og altruistiske mennesker har våre verdier blitt undergravd og vi har tillatt oss selv å bli utnyttet til et punkt som kan minne om patologisk selvpisking. Denne selvpiskingen renner inn i alle aspekter av livet til den gjennomsnittlige hvite europeer, og metal-musikk er ikke noe unntak. All diskurs har kommet bort fra naturlovene, og de svakeste sinnene blant vårt folk er beruset på en virkelighet der alt har blitt snudd på hodet: Feminitet er maskulinitet, underkastelse er opprør og passivitet er revolusjonerende.

Hva er ditt råd til aspirerende musikere som ønsker å begynne å spille musikk med et nasjonalistisk budskap?

Å spille nasjonalistisk musikk er som hvilken som helst annen form for aktivisme. Dine ressurser og støttenettverk vil være begrenset. Du er nødt til å stole tungt på dine egne evner og være villig til å lære, bli dyktigere og få nye ferdigheter. Du vil også sette deg selv i fare for økonomisk terrorisme og sosial utfrysing fra våre fiender. Sørg derfor at du er forberedt på alle potensielle offer og på motgangen som følger med denne kampen. Forstå at det du gjør, det gjør du for noe større enn deg selv og ditt eget liv.

Massemedia har malt et dystert bilde av nasjonalsosialismen i løpet av de siste 70 årene. Hvordan kan vi som bevegelse reversere effekten av denne svertekampanjen og vise folk hva nasjonalsosialismen egentlig handler om?

Ikke kast bort mye tid med ord, det finnes ikke lenger et politisk sentrum. Vis heller verden hvordan en nasjonalsosialist lever, hva en nasjonalsosialist står for, og hva en nasjonalsosialist er villig til å gi sitt liv for. Vis at du elsker mer enn du hater, og skap mer enn du ødelegger. I ordene til Corneliu Codreanu: «Loven av stillhet: Snakk lite. Si bare det du må. Bare snakk når det er nødvendig. Din veltalenhet bør være gjerninger, ikke ord. Du vil oppnå: La andre snakke!»

Nasjonalsosialismen er naturens lov påført nasjonen. De som ønsker å leve i et sunt og organisk samfunn vil strømme til din side hvis du bare viser dem hva du kan tilby. De som ønsker å leve i synd, degenerasjon og evig vanære, vil flykte som vampyrer rammet av lyset fra solen.

Du har vært veldig tydelig om emnet jødisk makt på både sosiale medier og i intervjuer. Hva er den beste måten å snakke om dette temaet med folk som er åpen for nasjonalistiske ideer, men som synes emner som dette er svært kontroversielle?

Den gjennomsnittlige mannen ser bare hva han ønsker å se, hva han ikke er redd for å se. Han er bare interessert i sannheten så lenge den er innenfor rammen av hans komfort. Når han blir presentert ugjendrivelige bevis som utfordrer hans mot vil han alltid krype til sikkerheten av sin frykt og rope ut i fornektelse. Vi bør ikke vie tid til slike feige, intellektuelt uærlige og åndelig ødelagte menn. De er flokk med duer som flyr ved første drønn fra vår marsj. Om en mann av en slik svak konstitusjon skulle være tilbøyelig til nasjonalsosialismen, vennligst informer ham om at han allerede er tapt, og det vil være bedre om han heller vender tilbake til sitt virkelighetsfjerne  liv. Om en mann ikke er modig nok til å se papirsporet til vår evige fiende, har han ikke det nødvendige motet til å se veien til seier.

Hva er din mening om såkalt «borgerlig-nasjonalisme» som hovedsakelig fokuserer på kultur fremfor rase og som ikke våger kritisere sionismen.

Borgerlig-nasjonalisme er en søppelcontainerbrann jeg håper å se slukket i min levetid. Jeg forstår at noen land har visse begrensninger på hva de juridisk kan snakke om og kalle sine organisasjoner. De gruppene som er nasjonalsosialistiske i sin ånd, men som heter noe annet på papiret, anser jeg som kamerater. De som derimot står fritt til å beskrive seg som de vil, men som likevel velger en utydelig og svak linje, er mindre enn verdiløse for meg og vil visne inn i obskuritet akkurat som alle andre moderate organisasjoner gjennom tidene.

Det finnes mye interesse for Alt-Right-bevegelsen i Norden, spesielt på grunn av deres oppfinnsomme bruk av humor og «memes». Hva synes du om Alt-Right-bevegelsen og dens rolle i kulturkrigen mot venstresiden?

Alt-Right-bevegelsen på internett er fundamentalt annerledes enn de virkelige politiske Alt-Right-organisasjonene som finnes. Alt-Right-bevegelsen på internett er avgjørende i propagandakrigen som føres mot vårt folk. De har gjort et fenomenalt arbeid i å normalisere vårt budskap for allmennheten. Jeg kan ikke snakke om deres personlige karakter ettersom de i stor grad er anonyme, men jeg vil si at jeg er takknemlig for deres bidrag i kampen. Tror jeg denne internettstrategien alene vil bringe oss til seier mot våre fiender? Absolutt ikke! Hvis vi ikke finnes på gatene, så eksisterer vi ikke i det hele tatt. Vi vil bare kunne serie gjennom en sammenlagt innsats fra hele vårt folk. At alle gjør det de kan, det som er innenfor deres midler i kampen. Om dette betyr å skrive kommentarer og legge ut morsomme bilder på internett, så er det iallfall bedre enn ingenting.

Hvor kan folk kjøpe musikken din? Fortell også litt om din nyoppstartede YouTube-kanal.

Musikken min kan du finne i MP3-format på Bandcamp og i fysisk format gjennom Opos Records og Label56. Bare gjør et søk på «Jason Augustus» eller «14 Sacred Words».

Jeg startet også nylig opp en egen YouTube-kanal som jeg i utgangspunktet ikke var helt sikker på hvilken retning jeg skulle ta til. Til slutt sa jeg bare «til helvete med det» og kjørte en ganske røff og uformell stil, så min kanal er en slags videoblog hvor jeg snakker om saker som faller meg inn for øyeblikket. Jeg bestemte meg for at ærlighet med publikum var det viktigste. Min kanal har ikke eksistert lenge nok til å gi en link, men for de som er nysgjerrige, bare søk på «Jason Augustus» og bla nedover til du ser mitt vakre ansikt.

Hva er dine fremtidige planer?

Jeg har tenkt å gi ut så mye musikk med så mange forskjellige prosjekter og genre som mulig. Jeg tilbyr å spille inn, mikse og mastre alle nasjonalistiske musikere i USA gratis. Nord-Amerika har de seneste årene sviktet på musikkfronten, så jeg vil gjør alt i min makt for å få oss tilbake til samme tempo som våre kamerater i Europa.

I umiddelbar fremtid så kommer Tradionalist Workes Party til å holde et arrangement i Pikeville, Kentucky, et område som er over 98 prosent hvitt og et av de mest fattige stedene i USA. Detaljer om arrangementet finner du på vår offisielle hjemmeside og YouTube-kanal. Vi skal blant annet samle inn donasjoner til lokale veldedighetsorganisasjoner for å bidra til å få klær for våre folk i dette uforutsigbare været og mat for de sultne magene til våre barn. Vi vil også holde en konferanse som vil bestå av levende musikk, flere talere, og opplæringsseminarer for grupper og enkeltpersoner som er interessert i å effektivisere sin aktivisme.

Forhåpentligvis i ikke så fjern fremtid vil vi balkanisere dette korrupte imperiet og etablere en selvbestemt og suveren etno-stat, og befri vårt folk fra klørne til svindlerske bankfolk og internasjonale kapitalister. Tirsdag, vi sikter på tirsdag.

Har du noen inspirerende solskinnshistorier eller anekdoter du ønsker å dele?

Da jeg fremdeles jobbet i New York City kom jeg i samtale med en kollega som hadde begynt å studere regnskapsføring på universitet. Han fortalte meg de fleste av hans klassekamerater var jøder, og at selv om de var ekstremt kalde mot ham, så følte han en viss beundring for samholdet de hadde blant sine egne. Han fortalte meg at han ønsket at hvite mennesker kunne være mer slik.

Jeg fortalte ham at det ikke er noe beundringsverdig ved dem. At det han beundrer med dem er en fødselsrett for alle frie folk, en rettighet som de krever for seg selv, men som de nekter alle andre. Han så på meg med et forvirret uttrykk og ba meg om å forklare. Jeg åpnet opp PC-en min og ga ham et lynkurs i jødenes rolle i internasjonal økonomi og politisk diskurs. Han ble veldig sjokkert.

På jobb dagen etter fortalte han meg at han hadde vært oppe hele natt og sett på YouTube-videoer og lest artikler om emnet. For å si det mildt, så hadde han ikke lengre en beundring for hans tidligere klassekamerater. Etter flere timer med diskusjon om emnet spurte han meg til slutt: «Hva kan jeg gjøre med noe av dette?» Jeg fortalte ham at det eneste som kan beseire deres globalisme er nasjonalisme. Uansett hvor mektige de er, så er de ikke uovervinnelige, og alt som trengs for å gjøre en forskjell er viljen til å kjempe. I dag er han medlem av Tradionalist Worker Party.

Takk for intervjuet! Noen siste tanker?

Takk for at dere tar interesse i hva jeg gjør, det er en stor ære. Den nordiske motstandsbevegelsen er virkelig inspirerende representanter for nasjonalsosialistiske verdier. Jeg vet at det dere gjør ikke bare er vanskelig på grunn av hvor dere er, men også fordi dette er den største utfordringen vårt folk noensinne har møtt. Jeg vet at dere har ofret mye, dere har lidd hjerteskjærende tap, blitt hetset og foraktet av de menneskene dere prøver å forsvare og skape en bedre verden for, men dere har også sett triumfer og seire. Jeg blir inspirert, ikke bare av deres offer, men også av deres suksess og vekst. Som moderne nasjonalsosialister er vårt arbeid utakknemlig, men det er det viktigste arbeidet i verden. Så takk for alt dere har gjort og alt dere vil gjøre, og for at dere er kamerater i denne kampen.

Hill seier!