Hjem Historie Dagens historiske Invasjonen av Norge

Invasjonen av Norge

HISTORIE Den 9. april 1940 innledes «Operation Weserübung» og tyske styrker invaderer Danmark og Norge.

Tyske soldater på Karl Johan. Foto: Henriksen & Steen (Photographers in Oslo, Norway) / National Library of NorwayCC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons.

Etter britiske provokasjoner i norsk farvann i begynnelsen av april 1940, virket den norske regjeringen motvillig til å forsvare sin nøytralitet. Alle indikasjoner pekte dessuten på en nærstående alliert invasjon av Norge. Om de allierte lykkes å skape en krigsfront i Norden, ville det vært meget uheldig for Tysklands del. Nord-Tyskland især, ville vært svært eksponert for de alliertes flyangrep.

Lapland1940_ny
Bilde: Jniemenmaa, CC BY-SA 3.0, via Wikimedia Commons.

Tyskland måtte i tillegg sikre tilgangen til jernmalm fra Sverige. Jernmalmen fra Kiruna kunne under den varme årstiden fraktes med tog til Luleå, men under vinterhalvåret var dette en umulighet, da havnen var fryst i 5–6 måneder. Dette medførte at man måtte frakte den med tog til Narvik, som på grunn av golfstrømmen er isfri, og derifra med båt.

Da den britiske jageren HMS «Cossack» gikk til angrep på den tyske tankeren «Altmark», som allerede hadde blitt inspisert av en norsk nøytralitetsvakt, oppstod konflikter. «Altmark» grunnstøtte i et forsøk på å komme seg løs. De første skuddene i kampen om Norge ble avfyrt. I alt syv tyske sjømenn mistet livet, og da reaksjoner fra det nøytrale Norge uteble, ble det klarere for Hitler og Tyskland at Norge kunne bli et lett offer for de allierte.

Tidlig i april klargjorde de allierte skip som skulle til Norge, og kort tid etter startet mineleggingen av det norske farvann – utenfor Stavanger, Bergen og i Vestfjorden som var en viktig passasje inn til havnen i Narvik hvor jernmalmen ble hentet ut.

Pålitelige kilder rapporterte for Hitler hva fiendens intensjoner var og et detaljert tysk motsvar ble forberedt. Kampanjen mot Norge og okkupasjonen av Danmark skulle bli ledet av General von Falkenhorst.

The History Department of the United States Military Academy, Public domain, via Wikimedia Commons.

Tropper og utstyr ble i all hemmelighet lastet ombord i krigsskip. Den tyske flåten var under kommando av Generaladmiral Carls og nesten hele den tyske marinen var klar for strid. Dette var også tyskernes eneste mulighet til å raskt frakte så mange soldater til Norge.

Kapringen av de viktigste havnene på den norske kysten var både vanskelig og dristig. Den norske kysten er meget lang og det var snakk om enorme avstander, for ikke å snakke om forskjellene mellom den tyske og den britiske flåten.

I april 1940, inkluderte den britiske flåten 14 slagskip, Tyskland hadde to. Britene hadde 15 tunge kryssere, Tyskland hadde fire. Mot britenes 49 lette kryssere hadde Tyskland seks. Mot britenes 193 jagere hadde Tyskland 20. I tillegg hadde den britiske marinen 9 hangarskip og Tyskland ingen.

Tyske skip med kurs for Norge.
Tyske skip med kurs for Norge. Foto: Bundesarchiv, Bild 101II-MO-0676-32 / Zinnecker / CC-BY-SA 3.0, CC BY-SA 3.0 DE, via Wikimedia Commons.

Mot denne overlegne makten skulle Tyskland gjennomføre sin invasjon av Norge.

Tyske styrker planla i detalj sine avganger slik at de skulle ankomme på nogen lunde samme tid, slik at de kunne ivareta overraskelsesmomentet. For første gang i historien ville også store styrker bli transportert via fly. For eksempel ble den viktige byen Stavanger beleiret kun ved hjelp av styrker som ble fraktet med fly.

I alt ble hele 10.000 tropper flydd til Norge i løpet av de første dagene. Luftwaffe sikret foruten om dette også transport og forsyninger til marinen. Spaningsfly holdt hele tiden et øye med fiendens bevegelser på sjøen, samtidig som stridsfly beskyttet transporten av de tyske troppene.

Til å begynne med var det vanskelig å nå Oslo via sjøveien, da Oscarsborg festning blokkerte veien. Krigsskipet Blücher ble senket i Drøbakssundet, men festningen ble så angrepet med tungt artilleri fra den tyske krysseren Lützow, samt bombet fra luften, og motstanden opphørte. Sjøveien til Oslo var så klarert.

Krysseren Lützow. Foto: Public domain.

Blücher fraktet dog styrker som skulle ta kontroll over det politiske apparatet i Norge, og senkningen forsinket således tyskerne slik at konge og regjering rakk å rømme fra Oslo.

Mens troppene fraktes igjennom Oslofjorden, ankommer tropper også i Kristiansand. Igjennom tykk tåke uskadeliggjorde de en sterk motstand slik at troppene skal kunne gå i land.

Tysk soldat ser ut over havna i Narvik. Foto: Franz HollerwegerCC BY-SA 2.0, via Wikimedia Commons.

På vei til Narvik ble de tyske styrkene fanget i en kraftig storm. Mannskap og skip ble utfordret til det ekstreme, men de lykkes takk være deres utholdenhet. Uten pilot eller navigasjonshjelpemidler måtte jagerne komme seg inn i Ofotfjorden. Nær Narvik havnet de i en tykk tåke og uten hjelp av fyrtårn. Men den dårlige sikten gjorde det også lettere for de å komme frem til havnen ubemerket.

Kvelden den 9. april er alle viktige havner kapret. Tyskland har sikret tilgangen til jernmalm, samt forhindret de allierte i å invadere Norge og Sverige for så å skape en front i Nord – hvorfra de kunne angripe Tyskland.

Les også:
Hvorfor kom 9. april 1940?