Hjem Historie Dagens historiske Jerngarden henretter Armand Călinescu

Jerngarden henretter Armand Călinescu

HISTORIE Den 21. september 1939 skyter og dreper medlemmer av Jerngarden Romanias statsminister Armand Călinescu i Bucureşti. Dette som hevn for de titusentalls nasjonalister som ble fengslet og myrdet av det rumenske regimet.

jg

Armand Călinescu startet sin politiske karriere i det rumenske Bondepartiet og ble valgt inn i parlamentet i 1926. Etter en sammenslåing med Rumenske Nasjonalpartiet ble Det Nasjonale Bondepartiet etablert, og Călinescu steg i gradene i det nye partiet.

Det politiske landskapet i Romania på 30-tallet var turbulent, som på mange andre steder i Europa. En sterk politisk kraft i landet var Jerngarden, som ble grunnlagt i 1927 av Corneliu Codreanu. Det rumenske kommunistpartiet, som ble styrt direkte av Josef Stalin, hadde også en finger med i mange uroligheter. Kommunistpartiet ble forbudt tidlig på 30-tallet.

cc

Armand Călinescu var ansvarlig for massearrestasjoner av mistenkte kommunisttilhengere, som organiserte gruvestreiker. Han beordret også militæret til å åpne ild ved en streik i Griviţa.

Armand Călinescu var en sterk motstander av Jerngarden, og han var også en av personene som sterkest agiterte for å forby organisasjonen. I desember 1933 besluttet den daværende statsministeren Ion Duca å forby Jerngarden. Kun et par uker senere slo garden tilbake og henrettet Ion Duca. Flere medlemmer av Jerngarden ble fengslet og en håndfull ble myrdet av politiet.

Til tross for de brutale represaliene og forbudet av Jerngarden overlevde organisasjonen, og i valget i 1937 ble organisasjonens parti, Alt for fedrelandet, det tredje største partiet med 15,5 prosent av stemmene. Kong Carol II, som hadde en elskerinne av delvis jødisk herkomst, motarbeidet dog Jerngarden og oppløste den 10. februar 1938 parlamentet og tok makten som kongelig eneveldig.

codreanu-funeral-copySenere i april samme år beordret kongen at Codreanu skulle arresteres, og natten mellom den 29. og 30. november ble Codreanu og flere andre ledende legionærer myrdet på ordre av kongen. Titusentalls medlemmer av Jerngarden ble i tiden som fulgte fengslet og myrdet på ordre av Carol II. På denne tiden var Armand Călinescu innenriksminister og ble regnet som medskyldig til drapene.

Det kongelige eneveldet tok slutt i mars 1939 og en ny regjering ble opprettet med Armand Călinescu som statsminister. Han fikk embetet fremfor alt takket være sin fanatiske motstand mot Jerngarden, samt hans vennlige innstilling mot Storbritannia og Frankrike.

Etter krigsutbruddet mellom Tyskland og Polen stilte Călinescu den rumenske statens ressurser til Polens disposisjon og hjalp blant annet til med å føre polske nasjonalskatter ut av landet. Armand Călinescu skal også ha vært innblandet i en plan som den britiske etterretningstjenesten pønsket ut. Planen gikk ut på å sprenge viktige oljefelt i Romania for å berøve disse ressursene fra Tyskland.

cGtiVYD

Under ledelse av Jerngardens nye leder Horia Sima ble en tysk-trent eksekusjonspelotong sendt til Romania for å henrette Armand Călinescu. Troppen bestod av Dumitru Dumitrescu, Cezar Popescu, Traian Popescu, Ion Moldoveanu, Ion R. Ionescu og Ion Vasiliu og ble kalt for Răzbunătorii (Hevnerne).

Takket være en forræder i garden hadde det rumenske politiet fått greie på planene og forhindret to henrettelsesforsøk.

Den 21. september satt Armand Călinescu seg i sin amerikanske luksusbil, en Cadillac. Et stykke fra Cotroceni-palasset hvor Călinescu arbeidet, ble ekvipasjen tatt igjen av gardemennene. Cadillacen ble tvunget fast, og mennene hoppet ut med dragne våpen. Călinescus sjåfør, Radu Andone, ble skutt da han gikk ut av bilen for å se hva som skjedde. Gardemennene vendte så våpnene sine mot Armand Călinescu, som satt igjen i baksetet, og tømte magasinene sine. Over 20 kuler traff Armand Călinescu som døde momentant.

Jerngarden hadde fått hevn for sin myrdede leder og andre kamerater. Eksekusjonspelotongen ble raskt tatt til fange og henrettet av regimet, som etter å ha drept mennene stilte ut likene deres og tvang studenter til å besøke dem.