Hjem Historie Jødene feirer sitt folkemord på perserne

Jødene feirer sitt folkemord på perserne

JØDEDOM I kveld avsluttes årets jødiske feiring av Purim. Høytiden markerer jødenes over to tusen år gamle folkemord på 75 000 persere.

Jødenes høytid Purim begynner den 14. Adár, den tolvte måneden i den jødiske kalenderen. Etter vår moderne vestlige kalender betyr dette at jødenes dato er en skiftende dato. I år faller jødenes dato 20.–21. mars.

Under purimfesten, som feires i gledelige former, feirer jødene minnet av deres seier over den ariske adelsmannen Haman i Persia, og drapene på 75 000 av hans tilhengere.

Denne hendelsen skildres i Esters bok i kristendommens Gamle testamente, hvilket jødene ga til den kristne kirken etter å ha gjennomført visse forandringer av sin egen hellige skrift Tora.

I korthet handler fortellingen om hvordan den korrupte persiske kongen «Ahasveros», etter å ha henrettet sin dronning for at hun nektet å vise seg naken offentlig, bestemmer seg for å velge en ny dronning.

Etter å grundig ha testet et større antall jomfrukandidater faller kongen til slutt for Ester, en foreldreløs jødinne som har blitt oppdratt av sin fetter Mordokai, en intrigemaker i palasset.

Haman, som er det persiske rikets nest mektigste mann, ønsker å utrydde jødene og får kongens tillatelse til å iscenesette en riksomfattende pogrom mot dem.

Etter at Ester avslører for kongen at hun selv er jødinne klarer hun å overtale ham til å gi jødene muligheten til å slå til først. Haman henges i galgen han har forberedt for Mordokai og jødene skrider deretter til verket mot det persiske rikets øvrige «antisemitter».

Med kongens støtte slår jødene til mot Hamans lojale folk over hele riket. I løpet av de påfølgende dagene blir det i følge Toraen drept 75 000 mennesker. Jødene får også Hamans ti sønner hengt.

Tygger på symbolske ører

Flere forskere hevder at det engelske ordet for påske, Easter, betyr at lyset kommer fra øst når det blir lysere på våren. Andre mener at Easter er en anglifisering av jødinnen Esters navn.

Purim må dog ikke forveksles med påsken eller den jødiske høytiden pesach, som begge i tiden på året motsvarer den kristne feiringen av påsken, som har forskjellig opphav til sin feiring. Den norrøne feiringen av påsken da livet returnerte til naturen, med egg og alt, har i Norden overlevd parallelt med den kristne feiringen, hvilket kan tyde på en historisk politisk relativt myk infiltrasjon uten militant utrensking av det nordiske folkets kultur. Denne kulturen er fortsatt dypt forankret hos folket.

Når Purim i dag feires i synagoger og hjem leser jødene høyt fra Esters bok, og når Hamans navn nevnes forsøker alle – spesielt barna – å lage så mye støy som mulig med hjelp av musikkinstrumenter, fløyter, rangler og annet. Dette for at alle skal slippe å høre den fryktelige fiendens navn.

Under høytiden spiser de også en spesiell kake, oznei Haman (Hamans øre). Denne kaken er veldig sentral i feiringen av Purim.

Under Purim passes det på å distribuere disse kakene til soldater som er i tjeneste. Alle skal smake deres tidligere fiendes øre og minnes. Soldatene skal minnes hva jødene oppnådde mot perserne når de eksempelvis går avsted for å drive bort palestinere.

Mer om Purim kan leses i Pär Öbergs artikkel om høytiden.

Israelsk soldat nyter å tygge på en øre-kake.
Israelsk soldat nyter å tygge på en øre-kake.

Her har to israelske 7-åringer kledd seg ut til World Trace Center-skyskraperne for å feire Purim i Israel. Høytiden Purim glorifiserer hvordan jødinnen Ester skjulte sin jødiske identitet og lurte kongen av Persia til å slakte 75 000 mennesker som var «fiender til jødene».
Her har to israelske 7-åringer kledd seg ut til World Trace Center-skyskraperne for å feire Purim i Israel. Høytiden Purim glorifiserer hvordan jødinnen Ester skjulte sin jødiske identitet og lurte kongen av Persia til å slakte 75 000 mennesker som var «fiender til jødene».