Hjem Opinion Kronikk Jøder provoseres av julefeiring

Jøder provoseres av julefeiring

JØDESPØRSMÅLET I motsetning til hva som er allmenn overbevisning så er angrepene på kristne symboler og tradisjoner i Vesten ikke anført av muslimer, det er helt andre denominasjoner, grupperinger og individer som fører denne kampen. Jødiske Shel Lyons i California er en av disse utallige fotsoldatene som hver jul bruker høytiden på å angripe ethvert uttrykk for dens opprinnelse.

Foto: Silar (CC BY-SA 3.0)

Med kontroversen rundt Santa Inc. ferskt i minne, hvor en jødisk produksjon (så bredt kan man omtale produksjonen så lenge 15 av 18 av de involverte i produksjonen er nettopp jøder) bruker alle sine kreative og økonomiske ressurser på å angripe julen og alle dets symboler, kommer altså en anekdotisk, men likevel symptomatisk episode fra det samtidige og hverdagslige Vesten.

I Carmel, California, gikk nemlig altså Shel Lyons nå nylig til sak for å få julen gjort om til en mangfoldig høytid og feiring, som ikke skulle kjennetegnes av noen spesifikk tro. Skolen der familiens barn var elever hadde nemlig annonsert, som de gjør hvert år, tid og sted for den offisielle tenningen av lysene på skolens juletre. En tradisjon som nå Lyons og hennes familie som jøder følte seg støtt av. For å møte anklagene fra Lyons og de andre jødiske familiene på en konstruktiv måte inviterte skolen barnas familier til å ta med seg noe som reflekterte deres familie, tradisjon eller tro, til å henge på treet. Til dette uttrykte Lyons og hennes ektemann sjokk over det de omtaler som et ignorant og hatefullt forslag: de ville overhodet ikke henge noe som var forbundet med deres jødiske tro på juletreet, et symbol brukt på en kristen høytid. I stedet forlangte hun å få ta med seg en nesten to meter høy menorah (syvarmet lysestake brukt i det jødiske templet i Jerusalem), som skulle sidestilles med juletreet. Dette ble imidlertid ikke tatt til følge all den tid menorahen på sin side likevel blir satt opp hvert år ved skolen under den jødiske feiringen Hanukkah.

Rabbineren Bruce Greenbaum i Carmels reformatiske synagoge hadde i begynnelsen også sine barn ved skolen, men fikk nok da skolen tok seg friheten med å tenne lysene på juletreet:

– Jeg fortalte skolen at det ikke finnes noe som heter «å tenne lysene på juletreet». Du kan kalle det juletrebelysning, men i virkeligheten er det en «Christmas»-belysning», fastslo Greenbaum.

Rabbineren, Lyon og de andre jødiske foreldrene er imidlertid ikke blitt hørt. En kjennelse i Høyesterett 1989 fastslo at et juletre ikke er et kristent symbol i seg selv, og dette har da skapt presedens for senere rettsprosesser. Og det ble altså resultatet også her. Påstandene om «systematisk og institusjonell omfavnelse av kristen tro» må tas seriøst mente dommeren, men avviste likevel saken.

Lyon er nå på utkikk etter en ny skole for sine barn, hvor de ikke vil bli, som Lyons selv uttrykker det: «skadet».

– Og alvorlig talt, en høytid som minnes Jesus’ fødsel har, i hvert fall, en intens kristen arv som føles ukomfortabel for meg, uttaler for øvrig den jødiske skribenten Lux Alptraum til NBC News, som videre i sin kronikk forlanger at julen skal bli mer mangfoldig, inklusiv og sekulær.

Et praktisk forslag fra Alptraum er å si «Happy Holidays!» i stedet for «Merry Christmas», slik unngår man referanser til Jesus, «Christ» (i Islam er Jesus, Isa på arabisk, for øvrig en av de mest elskede profetene. I Koranen er han omtalt simpelthen som al-Masih, Profeten. Muslimene anerkjenner også Jesus som Messias, i motsetning til jødene som hevder Jesus var en falsk Messias som nå er er i Helvete og koker i ekskrementer – Talmud, Gittin 57a).

Det er dermed åpenbart at det er ingenting som kan omtales som jødisk-kristent, disse kategoriene er gjensidig ekskluderende og vil stå i en evig konflikt. En konflikt mellom mørke og lys, falskhet og sannhet, død eller liv.