Hjem Nyheter Jødiske bosetninger i Storbritannia godkjent av Høyesterett

Jødiske bosetninger i Storbritannia godkjent av Høyesterett

JØDISK MAKT Jødiske foretak som eier borettslag i England gis rett av Høyesterett: Kun jøder får bo i dem.

Lord Sales ble sverget inn i Storbritannias Høyesterett i januar 2019.

En kvinne som søker bolig i østre London har tapt diskrimineringssaken sin i Høyestrett.

Hun fortalte at hun ble rasediskriminert av jøder da hun ble nektet en leilighet som et jødisk borettslag hadde reservert for ortodokse jøder.

Den jødiske bosetningen i London er Agudas Israel Housing Association (AIHA) i Stamford Hill, som ligger i sentrale London. Storbritannias høyesterett fastslår at boligene «kun er forbeholdt det jødiske ortodokse samfunnet».

Kvinnens advokatteam påpekte at borettslagets politikk minnet om samme holdning som skiltene med «ingen svarte, ingen hunder, ingen irer», som noen utesteder tidligere pleide å ha.

Høyesterett dømmer til jødenes favør med henvisning til «de stakkars ortodokse jødenes situasjon»: De ultraortodokse jødene i området påstås å lide økonomiske ulemper, altså dårlig økonomi; og at en del av dem ikke kan snakke engelsk, samt at de ofte møtes av antisemittisme, hevder Høyesterett.

Det å ikke ha råd til en stor bolig i sentrale London er dog noe som rammer alle folkegrupper. Men dette er tydeligvis det samme for høyesterett, for her handler det kun om hva jødene krever.

Den jødiske «veldedighetsorganisasjonen» AIHA har kjøpt opp 470 boliger i området Hackney, et område som lider av langvarig boligmangel. Firebarnsmoren som søkte om bolig, stod langt fremme i køen for å få en sjanse til å skaffe seg en bolig til seg og barna, men bare for å oppdage at jøder i London har særskilte privilegier og forkjøpsrett i boligkøen, og gikk således forbi henne.

På grunn av dette anså kvinnen seg å være diskriminert og politianmeldte «veldedighetsorganisasjonen» i en prosess som nå altså har blitt avgjort på høyeste nivå.

Rase- og religionsprofilering

Søkere til det jødiske borettslaget AIHA må oppgi om de nøye følger religiøse påbud som «shabbat» og «kashrut», det vil si jødiske lover om kost og spising; hvilken synagoge og hvilke skoler de benytter og om de er etnisk «ortodokse jødiske ashkenazer» eller «ortodokse jødiske sefarder».

Det jødiske borettslaget nektet å overlevere nøklene til noen av sine seks ubebodde leiligheter med fire soverom til henne og barna, rett og slett fordi hun ikke er jøde.

Dommeren Philip Sales dømte til fordel for jødene og hevdet at det er rett å benytte «positiv diskriminering», ifølge likestillingsloven fra 2010. Loven sikter på å «korrigere de ulemper som såkalte utsatte grupper i samfunnet rammes av».

Les også:
Dagens video: Jødiske privilegier