HISTORIE Den 19. desember 1945 ble John Amery, som var britisk frivillig for Tyskland, henrettet. Han ble først uthengt som forræder da han angrep de britiske politikerne for å utnytte folket for sine egne formål.
John Amery ble født i en britisk familie den 14. mars 1912. Hans far var det konservative parlamentsmedlemmet og kabinettministeren Leo Amery, som arbeidet under Winston Churchill. John Amery skulle imidlertid gå en helt annen vei enn sin far.
I begynnelsen av 1930-tallet flyttet John Amery til Frankrike hvor han traff den franske fascistlederen Jacques Doriot i Paris. Med Doriot reiste Amery til flere europeisk land, blant annet Tyskland, og han fikk se hvordan bolsjevismen bredte ut seg på kontinentet – men at det også fantes motstand. Amery var en fanatisk antikommunist og betraktet kommunismen som et verktøy for jødisk verdensdominans.
Etter å ha bodd i Francisco Frankos Spania og Vichy-Frankrike fikk Amery muligheten til å arbeide politisk i det nasjonalsosialistiske Tyskland, etter å ha skrevet en artikkel i en fransk avis som var kritisk til den britiske bombingen av sivile. I oktober 1942 talte han for den tysk-britiske komiteen i Berlin og ved samme tid foreslo han at Tyskland skulle opprette en britisk antibolsjevikisk legion. Adolf Hitler skal ha blitt imponert av Amery og lot ham få bli i Tyskland som en venn av riket. Amery fikk også snakke i radio til den britiske almenheten via Radio Berlin.
Den 19. november 1942 sendte Amery sin første radiosending:
Lyttere vil undre seg over hva en engelskmann gjør på den tyske radioen i kveld. […] Jeg har trådt frem uten politisk etikett, men ganske enkelt som en engelskmann, for å si til dere: en forbrytelse begås mot sivilisasjonen. […] De lyver for dere; deres patriotisme, deres kjærlighet til England utnyttes av mennesker som hovedsakelig ikke har noen rett til å kalle seg engelskmenn. Mellom dere og freden finnes bare jøden og hans marionetter.
Amery utpekte de britiske politikerne som ansvarlige for krigen og forklarte for den britiske almenheten at de gjorde det for sine egne formål og for å beskytte sine posisjoner. I en annen tale sa Amery blant annet:
De virkelige forræderne finnes i London. De som har kjøpslått vårt imperium for å beholde sine ministerposter eller andre politiske posisjoner. De som sender gullet til Amerika; vårt gull. De som skaper formuer på rustningsindustrien, svartebørsen og fra våre arbeideres svette og våre soldaters blod.
I januar 1943 gjenopptok Amery den opprinnelige idéen om en britisk styrke som skulle bekjempe kommunismen sammen med Tyskland. Idéen hadde han fått av sin franske venn Doriot, som var medlem av LVF (Legion des Volontaires Francais).
Amery fikk godkjennelse til å rekruttere blant annet britiske krigsfanger og etter en stund, med store nederlag i begynnelsen, skapte han det som fikk navnet The British Legion of St George. Senere fikk denne styrken navnet British Free Corps (BFC). Amerys britiske styrke kjempet under Waffen-SS på blant annet østfronten. Dessverre har den britiske regjeringen mørkelagt dokumenter som omhandler BFCs virksomhet, og det finnes fortsatt i dag ingen pålitelige opplysninger om dens omfang eller betydning for krigen.
Likevel er det mest sannsynlig at Amerys store oppnåelse i kampen mot kommunismen og den jødiske verdensrevolusjonen var hans radiosendinger, som sammen med William Joyces tilsvarende sendinger hadde en meget stor propagandaverdi.
I tillegg til at Amery fikk forklare for mange av sine landsmenn at krigen var en meningsløs forspillelse av blod som bare gagnet Churchill og andre korrupte britiske politikere som arbeidet for sionistiske interesser, hadde Amerys innstilling til Det tredje riket også en høy propagandaverdi av en annen årsak: John Amery var nemlig sønnen til Leo Amery som var minister og medlem av Churchills krigskabinett. At Leo Amerys sønn var alliert med «fienden» var en stor skandale i England.
Leo Amery var foruten minister og en av Churchills nærmeste medarbeidere også en sionist på høyt nivå og var en av dem som lå bak Balfourdeklarasjonen, som innebar at England gav Palestina, senere Israel, til jødene.
For noen år siden dukket det opp nye opplysninger rundt Leo Amerys opphav. Ronald Harwood, som er manusforfatter i Hollywood, skrev et stykke ved navn «An English Tragedy» som påstår at Leo Amery ikke bare var sionist, men også hadde jødisk opphav. Ifølge Harwood skal dokumenter vise at Leo Amerys mor tilhørte en ungarsk-jødisk familie som hadde konvertert til kristendommen.
Britiske aviser har gjort en stor sak av dette ettersom det skulle forklare hvorfor John Amery, som var brite, var positivt innstilt til nasjonalsosialismen. John Amery beskrives i dag i avisene som en jødisk person med identitetsproblemer som ble antisemitt for å hevne seg på sin far. Man må dog huske på at Amery har blitt grovt svartmalt av samme massemedia og at kilden til opplysningene er en Hollywood-jøde som har skrevet manus til en rekke antinazistiske filmer, blant annet Roman Polanskis «Pianisten».
Selv om det skulle stemme at Leo Amery var halvjøde, og John Amery derfor kvartjøde (ettersom hans mor var britisk), gjorde det knapt noen større forskjell i det nasjonalsosialistiske Tyskland hvor han hadde blitt betraktet som 75% arier. I Nürnberglovene fremgår det blant annet at «Kvartjøder var de som hadde 75% tysk eller nærbeslektet blod. For disse gjaldt samme bestemmelser som for de av tysk blod. De fikk ikke gifte seg med jøder eller halvjøder. Kvartjøder fikk heller ikke gifte seg med hverandre, da de jødiske anleggene på denne måten kunne forsterkes.»
Kilder hevder at det i det tyske militæret fantes 150 000 soldater som var jøder eller «mischlinge» (delvis jødiske) som kjempet for Tyskland.
Amery fortsatte med sine radiosendinger til slutten av 1944 da han flyttet til nordre Italia for å bistå Mussolini. Han ble tatt til fange av italienske partisaner de siste ukene av krigen og i november 1945 ble han dømt til døden for åtte tilfeller av høyforræderi i en rettegang som bare tok åtte minutter. Amery ble hengt den 19. desember 1945. Han «gikk uten hjelp mot sin skjebne etter å ha takket fengselspresten og vakter for deres ufeilbarlige høflighet». Til sin bøddel, Albert Pierrepoint, sa han rett før henrettelsen: «Hr. Pierrepoint, jeg har alltid ville treffe dem, men, naturligvis ikke, under disse omstendighetene.» Albert Pierrepoint kalte senere i en artikkel John Amery for den modigste mannen han noen sinne hadde henrettet.
