HISTORIE Den 31. juli 1803 ble den nordiske oppfinneren John Ericsson født i Värmland.
Betydningsfulle personer som har endret historiens gang utgjøres ikke bare av konger, feltherrer og politiske ledere. En kategori som ikke kan undervurderes er vitenskapsmenn og oppfinnere, hvorav flere har vært fra Norden. En av disse er John Ericsson, kjent for sin originale panserbåt USS «Monitor» som påvirket utgangen av den amerikanske borgerkrigen. Det som færre kjenner til er hvordan den oppfinnsomme svensken har hatt stor betydning også på mange andre områder.
I gruvebyen Långban i Värmland ble John Ericsson født i 1803. Hans begavelse viste seg allerede som barn. Elleve år gammel arbeidet han for tegnekontoret for det som skulle bli Sveriges største byggeprosjekt gjennom tidene – Göta Kanal. 14 år gammel arbeidet han selvstendig med å måle høydeforskjeller i bakken, såkalt nivellering. Hans tegninger kom til stor nytte under kanalbygningen.
Oppfinnsomheten til den ungen Ericsson viste seg da han som 20-åring eksperimenterte med å bygge en varmluftsmaskin som skulle utfordre dampmaskinen. I samme spor skulle han vandre resten av sitt liv – som en pionér for nytenkning og teknologiske innovasjoner. Varmluftsmaskinen er, som navnet antyder, en maskin som drives av luft som varmes opp. John Ericsson laget den i forskjellige utgaver og for varierende formål.
I 1826 flyttet John Ericsson til London for å arbeide som oppfinner de neste tredve årene. Han forbedret dampmaskinen og var med på å bygge et av de første lokomotivene. Under denne perioden var det fortsatt skepsis til lokomotivets potensielle samfunnsnytte. Lokomotivene var klønete, dyre og ineffektive og hesten ble sett som en pålitelig konkurrent.
En hendelse som kom til å forandre den teknologiskeptiske retningen var da det ble organisert et lokomotivkappløp i oktober 1829 med en premie på 500 pund. John Ericsson og kollegaen John Braithswaite bygde sitt lokomotiv Novelty på 70 dager. Novelty var det lokomotivet i konkurransen som gikk raskest; 50 kilometer i timer. I finalen mot George Stephensons lokomotiv Rocket fikk Novelty damplekkasje slik at Stephenson kunne ta hjem seieren.
Under perioden i England konstruerte John Ericsson den første propelldrevne båten. Han laget en teori om propellens bygging og dimensjoner. Gjennombruddet for propellen i England uteble og i 1839 flyttet han til USA som bygde 3 krigsfregatter med hans propeller. Der skulle han tilbringe resten av sitt liv.
I USA kunne John Ericsson forbedre sine oppfinnelser og han fikk mulighet til å teste sine innovasjoner. Krigsskipet USS «Princeton» ble bygget i 1843 med John Ericssons propeller. Det ble en stor suksess for John Ericsson og hans propeller ble hyllet.
Under den amerikanske borgerkrigen ble John Ericsson nedskrevet i historien i forbindelse med det kjente Slaget om Hampton Roads den 8. til 9. mars 1862. Her utspilte det epokeavgjørende slaget mellom John Ericssons panserskip, bygget for nordstatene, USS «Monitor» og sørstatenes USS «Virginia» (også kalt Merrimack) seg. Ingen av skipene klarte å senke hverandre, men USS «Virginia» trakk seg tilbake. John Ericsson ble hyllet og ble verdenskjent som konstruktør.
Film om Slaget ved Hampton Roads:
https://youtu.be/814QV3hf4Bw
I 1876 gav John Ericsson ut boken Contributions to the Centennial Exhibition som omfatter omtrent 600 sider med mange illustrasjoner. I boken beskriver John Ericsson sine oppfinnelser i forskjellige områder han har vært virksom i.
John Ericsson levde sitt liv med en dokumentert hard selvdisiplin for å klare så mye av sitt livsverk som mulig. Han har rundt 500 patenter på dampmaskiner, varmepumper, propeller, solfangere og mye mer. Under en gymnastikkøkt skadet han foten, men nektet å la seg undersøke. Svellingen gikk ikke ned og han døde av koldbrann den 8. mars 1889, 86 år gammel. Kjærligheten til Sverige ser man at vedvarte med hans ønske om å bli begravd på svensk jord.
Levningene av den svenske oppfinneren ble sendt over Atlanterhavet til Stockholm med krysseren Baltimore. Kisten ble ført under Karl XIIs statue og prosesjonen gikk videre til Sentralstasjonen. Deretter gikk ferden til barndommens Filipstad og i dag hviler John Ericsson der i et imponerende mausoleum.
