Hjem Historie Dagens historiske Joseph Goebbels om lederskap

Joseph Goebbels om lederskap

HISTORIE Den 22. april 1929 publiserte Joseph Goebbels artikkelen «Der Führer» i avisen Der Angriff i forbindelse med Adolf Hitlers fødselsdag den 20. april.

Bundesarchiv, Bild 183-L04035 / CC-BY-SA 3.0, CC BY-SA 3.0 DE, via Wikimedia Commons, redigert av Frihetskamp.

Artikkelen handler om emnet lederskap og lederegenskapene som Joseph Goebbels mener er viktigst for å lede en bevegelse og få med seg folket. I 1929 hadde ikke den nasjonalsosialistiske bevegelsen enda fått gjennomslag, men befant seg i en situasjon som til stor del likner det dagens nasjonale bevegelse befinner seg i, der mange vet hva som er galt, men få har viljen og motet til å gjøre noe med det. Goebbels forkynner derfor i sin artikkel viktigheten av utholdenhet og mot til å fortsette å stå opp for slikt som kan oppfattes som upopulært. Legg merke til at Goebbels mener at karakter er lederens viktigste egenskap for å få folket til å følge ham:

En leder må besitte karakter, vilje, evner og flaks. Hvis disse fire egenskapene danner en harmonisk enhet i en briljant person, har vi fått en mann som er kalt av historien.

Karakter er den mest betydningsfulle faktoren. Kunnskap, boklærdhet, erfaring og innøving gjør mer skade enn nytte hvis de ikke bygger på en sterk karakter. Karakteren fører dem til deres beste uttrykk. Dette krever mot, utholdenhet, energi og konsistens.

Mot gir en person ikke bare evnen til å kjenne igjen hva som er rett, men også til å si og gjøre det. Utholdenhet gir ham evnen til å følge det utpekte målet, selv om tilsynelatende umulige hindre står i veien, og å forkynne dette målet selv når det er upopulært og når det gjør ham upopulær. Energi mobiliserer kraften til å risikere alt for målet og utholdenhet til å holde seg fast ved det. Konsistens gir øyet og sinnet kunnskapens skarphet og logikk i tanke og handling. Det gir i sin tur riktig store mennesker mulighet til å nå de evig vinglete massene. Disse mannlige dydene utgjør til sammen det som vi kaller karakter.

Viljen løfter karakteren fra det individualistiske til det større. Viljen gjør mannen av karakter til et politisk menneske. Hver mann av betydning vil ha noe og er faktisk beredt til å bruke alle midler for å nå sitt mål. Viljen skiller mannen som handler fra mannen som bare tenker. Det er mellomleddet mellom kunnskap og handling. Det er mye mer viktig for oss å ville ha det som er rett enn å bare vite hva som er rett. Dette gjelder spesielt i politikken. På hvilken måte er det bra for meg å kjenne fienden hvis jeg ikke har viljen til å ødelegge ham! Mange vet hvorfor Tyskland har kollapset, men få har viljen til å avslutte dens motganger. Det som skiller den som er kalt til lederskap fra alle øvrige er dette: Han har ikke bare viljen til å begjære, men også begjærer å ville.

Men i politikken er det også viktigst å ikke bare ville, men også å utrette. Dette fører oss til den tredje egenskapen som gjenfinnes hos hver eneste kyndige politiske person: evne. Fremsteg krever prestasjon. Lederskap innebærer å ville noe og ha evnen til å vise veien for å realisere det man vil. Historien dømmer hva som har blitt gjort. Vi tyskere må innse det. Politikk er en offentlig affære og man kan ikke tillempe lovene som gjelder for private spørsmål i offentlige spørsmål. Vi tyskere har en tendens til å ofte forvirre lengten etter noe med evnen til å oppnå det, og å unnskylde den inkompetente som sier at han ville ha bra og rett saker. «Vi har ikke oppnådd sosialisme», sier novembermarxistene, «men vi ville i det minste». Det er irrelevant, akkurat som vi ikke bryr oss om noen vil spille fiolin – han må i virkeligheten kunne det. Den som vil redde et folk må fremfor alt ha den nødvendige evnen.

Karakter, vilje og evner, de tre forutsetningene for lederskap, åpenbarer seg i kapable mennesker. De enten finnes eller finnes ikke der. Den fjerde egenskapen binder sammen de andre tre: flaks. Lederen må ha flaks. Han må ha en velsignet hånd. Man må kunne se at alle hans handlinger står under beskyttelsen av en høyere makt. En leder kan mangle alt bortsett fra flaks. Det er uerstattelig.

Massen motsetter seg ikke ledere. Den motsetter seg instinktivt inntrengere som hevder makt uten å ha den nødvendige viljen og evnen. Lederen er knappest massens fiende. Han skyr bare billige knep og smigeren som forer folket med fraser istedet for brød.

Lederen må kunne gjøre alt. Det betyr ikke at han må forstå alle detaljer, men han må kjenne til det grunnleggende. Det finnes andre hjelpsomme mennesker som kan holde politikkens hjul rullende.

Kunsten å organisere er en av de viktigste faktorene når det kommer til politiske lederes evner. Organisasjon innebærer med all rett å fordele arbeid og ansvar. Lederen er mesteren i det urverk som finnes i en innviklet politisk maskin.

I dag feirer vi Adolf Hitlers 40-årsdag. Vi tror at skjebnen har kalt ham til å lede det tyske folket. Vi hedrer ham med ære og hengivenhet og ønsker bare at han bevares for oss til hans arbeid er avsluttet.