Hjem Verdensanskuelse Jødespørsmålet Kant og strukturene

Kant og strukturene

3

JØDESPØRSMÅLET Arjuna skriver i denne artikkelen om Kants objektive sannhet, Erscheinung, og setter det i sammenheng med «strukturell analyse» og observasjonen av jøders handlinger i samfunnet.

Jødene Jeffrey Epstein og Ghislaine Maxwell (t.v.), Mette-Marit (t.h., Foto: NTB Scanpix)

Noam Chomsky foretrakk å bruke betegnelsen «Structural Analysis», i stedet for «konspirasjonsteori», fordi det i de fleste tilfellene handlet om observasjoner av strukturer som man så analyserte objektivt uten forutinntatte meninger. Resultatet som ble avledet ville således ikke trenge en medfølgende teori, det ville være overflødig og egentlig tåkelegge resultatet, strukturene. De seneste avsløringene vedrørende Jeffrey Epstein og hans «aktiviteter» kan med stor fortjeneste tilnærmes på denne måten. Hele sakskomplekset taler for seg selv, strukturene trer klart og tydelig frem og ingen videre forklaring er nødvendig. Det er hva det er, Erscheinung, uavhengig av betrakteren.

Immanuel Kant utledet begrepet Erscheinung, noe som er objektivt sant uavhengig av betrakteren. En bil med fargen rød er en rød bil uansett hva betrakteren vil se, eller hva andre forteller vedkommende hva han skal se; bilen har egenskapen «rød» og vil ikke få annen egenskap før den blir malt om. Ofte får vi også kunnskap om visse fenomen basert på erfaring, noe som gir en ekstra sikkerhet. I de fleste tilfeller trenger vi dermed ikke å teoretisere om hva som foregår, det vil gi seg selv umiddelbart.

VGs Anders Giæver skrev for noen år tilbake en leder i avisen hvor han kom med en personlig anekdote omhandlende alle de brev og e-postene han mottok, som resultat av sin posisjon og profesjon. Saksinnholdet i disse varierte mellom alt som vedrører menneskene og dets gjøren og laden, men spesielt én av disse bidragsyterne hadde Giæver bitt seg merke i, av tre årsaker: vedkommende skrev nesten utelukkende om jøder og da med negativt fortegn, han skrev ofte og han skrev godt. Giæver hadde gjort unntak for mannen og leste det meste han kom med, naturligvis ikke fordi han sympatiserte med innholdet, men fordi han hadde en annen tilnærming og han skrev godt. For Giæver var innholdet selvsagt absurd og latterlig, men også derfor interessant (det meste som fremstår aparte for oss er jo som regel det). For å poengtere det siste, hvor absurd påstandene i skriveriene var, pekte han på det siste brevet som var mottatt hvor mannen diskuterte termen «Hoffjøde». Vedkommende argumenterte for at den noe arkaiske termen ikke måtte forstås bokstavelig, i vår moderne verden ga det mer mening å snakke om «Jødehoff»: de få kongehusene i vesten som ennå består har begrenset innflytelse og nødvendigheten for å fysisk innynde seg en posisjon ved hoffet er overflødig. Dessuten er mye av makten overført til andre aktører, individer og organisasjoner, som heller blir en målskive. I stedet for å ha direkte tilgang til kongens øre kan påvirkningen nå foregå indirekte, og kongen, «hoffet», kan like gjerne bety de institusjonene som har overtatt monarkens makt.

Mannen som Giæver omtalte var pensjonert akademiker fra Universitetet i Oslo og tilhørte dermed en generasjon og periode i historien (frem til 2000-tallet) hvor det å skrive brev til opinionsdannere var vanlig, man trodde av en eller grunn at disse kunne påvirkes med fornuft, logikk og deduksjon. Og Giæver tok da heller ikke for seg substansen i teksten, denne ble a priori avfeid. Selvsagt med vissheten om at mannen aldri fikk komme med noe tilsvar, noe sted.

Gríma Ormtunge hvisker i kong Théoden av Rohans øre. Foto: Ringenes Herre, New Line Cinema.

Om vedkommende hadde hørt om Jeffrey Epstein på denne tiden er uklart, det samme med Giæver, men det siste årets avsløringer bekrefter bare førstnevntes poeng: det er et samordnet, koordinert og bevisst forsøk på innflytelse og påvirkning, fra denne etno/religiøse gruppen, hvor målet er ulike lands og kulturers respektive maktsentre, hvor i siste instans utelukkende staten Israel, alternativt det jødiske folk, kommer fordelaktig ut. På bekostning av, og med negative konsekvenser for alle andre. Nå er det etablert som faktum at Epstein agerte som Mossad-agent og bedrev sin virksomhet med dette utgangspunktet. Et seksuelt avvik, pedofili, som måtte tilfredsstilles tjente også som en inngangsport. Hans tidligere elskerinne, senere partner in crime og sekretær, Ghislaine Maxwell, befinner seg i Israel. Men hva har Mossad brukt tilgangen til disse mer eller mindre prominente individene for? Ser man på navnene danner det seg for så vidt et mønster, en struktur: i all hovedsak er det personer som har hatt en innflytelsesrik rolle i Midtøsten (bare i Norge slike navn som Terje Rød-Larsen, tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, diplomat Geir O. Pedersen, FN-ambassadør Mona Juul osv. som alle har hatt personlige møter med Epstein og mottatt betydelige summer), og det dreier seg om individer med symbolsk makt og mye penger (kronprinsesse Mette Marit, Kronprins Håkon Magnus, prins Andrew osv.). Strategien var dermed to-delt: korrupsjon og utpressing, også i kombinasjon, som skulle tjene Israels interesser.

For Israel-vennene er dette naturlig nok ikke noe problem, som professor og samfunnsforsker Johan Galtung har påpekt så vil disse overfor seg selv legitimere sin støtte med at Israel gjør Guds arbeid på jorden, og mennesket er ikke i stand til å forstå Guds handlinger, vi må bare akseptere premisset: Gud er ufeilbarlig (dette har Israel selv integrert gjennom konseptet Tikkum Olam, å lege verden. USA har sin versjon: The Shining Light upon the Hill. En slags gudegitt rett, og plikt, til å innordne verden etter Guds prinsipper.). Pedofili, krig, undertrykkelse, løgn, korrupsjon, utpressing, alt er tillatt, og alt er tilgitt.

Så kan man heller håpe at de fleste skjønner at dette ikke har noe med religion å gjøre, men er en verdslig, demonisk om du vil, kamp om herredømme for sine prinsipper og sitt verdensbilde, og at de nå har merket seg det gamle jungel-ordtaket «With Jews you lose»både på jorden så som i himmelen.

3
Delta i debatten

avatar
3 Comment threads
0 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
3 Comment authors
KritikerHans-SimonHaraldsson Recent comment authors
  Subscribe  
nyeste eldste flest stemmer
Bli varslet om
Haraldsson
Haraldsson

Bra artikkel. «Kristenfolket» (kristen-sionister) er ikke tenkere, de er følgere. Som en flokk sauer som ledes av sin hyrde. Og når da denne hyrde er blitt hvisket i øret av «Ormtunge», så ledes hele flokken til slakterbenken.

Kristendommen ble kuppet for lenge siden av «Ormtunge», som erklærte seg selv som gud, og saueflokken de bare fulgte.

https://www.bitchute.com/video/bAJOcpDSAG2D/

Hans-Simon

God artikkel, som går dypere i materien enn det meste her på siden. Objektiv sannhet er det det er, uansett hva den enkelte måtte ville og ønske. Som feks det faktum at det kun finnes to kjønn – mann og kvinne, og ikke et utall andre. Hva en «føler seg som» har ingen betydning. Det jødene historisk er dyktige til, er å innynde seg hos makthaverne og alltid gravitere mot toppen av samfunnene der de befinner seg, selv om de gjerne holder sin jødiske identitet skjult, slik som kryptojøder alltid har gjort. Så finner de svakhetene hos sine beskyttere, som… Les mer »

Kritiker
Kritiker

Kant var en farlig mann. Han prøver å overbevise folk om at siden du må bruke dine sanser for å oppnå kunnskap, så er all kunnskap upålitelig (siden det kan hende sansene liksom villeder deg). Han mente også at en handling ikke er moralsk om man forventer å tjene noe på den, altså skal man føle seg skyldig hele livet og se på selv-destruktive handlinger som et ideal.

Ayn Rand kalte ham historiens ondeste menneske.

https://vegmar.wordpress.com/2010/11/15/immanuel-kants-innflydelse/