Hjem Artikler Kim Jong-Un har trykket på den grønne knappen

Kim Jong-Un har trykket på den grønne knappen

2
DEL

MILJØPOLITIKK Erik drøfter i dette leserinnlegget den grønne utviklingen i Nord-Korea under den senere tiden.

Leserinnlegg

Dette er et leserinnlegg. Synspunktene som fremmes i leserinnlegget deles ikke nødvendigvis fullt og helt av Frihetskamp eller Motstandsbevegelsen.

Flere med meg har kommet til denne erkjennelsen: Vi har vanskeligheter med å se hvordan den globale miljøkrisen kan mestres med demokratiske midler. Demokratier har en innebygd sendrektighet, men mennesker og dyr og planter tåler ikke lenger den tiden det tar å få verdens demokratier – gjennom parlamentariske valg – til å ta viktige og nødvendige flertallsbeslutninger om klima og miljø.

Det er også høyst sannsynlig at disse nødvendige klima- og miljøpolitiske endringene er altfor radikale og drastiske, til at over 50% av de stemmeberettigede en gang kommer til stemme for disse samfunnsendringene. Demokratier godtar reformer, ikke radikale endringer.

Det er derfor vi trenger grønne diktatorer i verden som gjennomfører miljøtiltakene med makt. Deres vilje og gjennomføringsevne er svært avgjørende. Et grønt diktatur kan forsvares etisk, begrunnet i et åpenbart og edelt mål for alle verdens folkeslag: Menneskehetens overlevelse!

En dag vil jorden gråte, den vil be for sitt liv, den vil gråte tårer av blod. Dere kommer til å velge om dere vil hjelpe den eller la den dø; og når jorden dør, vil dere også dø. – Indianerhøvding John Hollow Horn; Oglala Lakota 1932.

Koreansk leopard.
Koreansk leopard.

Kim Jong-Un, leder av Nord-Korea, har på kort tid satt i verk tiltak som er revolusjonerende. Regjeringen har satt fart på økonomien med hjelp av grønne løsninger: fornybar energi, trebeplantning, nytt økologisk kvarter, nytt t-banesystem, nytt værinstitutt, økologiske sivilkollektiver, nye naturreservater, institutter for biologisk mangfold, og ikke minst, at militæret jobber effektivt sammen med sivile på prosjekter etter incentiver fra regjeringen.

Bakgrunnen for denne grønne satsningen er et politisk ønske om økonomisk uavhengighet fra omverdenen og selvforsyning. Videre har uforutsigbare og alvorlige klimaendringer også kommet til Nord Korea; oversvømmelser, tørkeperioder og varme perioder, alt på ett og samme år.

På 90-tallet var det en sultkatastrofe grunnet overnevnte faktorer. I 2016 var det en oversvømmelse i Tumenelven, som ingen nordkoreanere kan huske maken til. Det kraftige regnet ble ikke suget opp i åssidene grunnet tiår med avskoging. Jordskred og oversvømmelse krevde flere hundre menneskeliv.

Kim Jong-Un løftet hånden og skrev under klimaavtalen i Paris i 2015. Underskriften var så visst ikke symbolsk, som hos mange av lederne av «demokratiske» nasjoner.

Nord-Korea satser stort på grønn politikk. Landet venter ikke i evigheter på flertallsbeslutninger. Parisavtalen er blitt fulgt fra dag én, og vel så det.

I gaten Ryomyong i hovedstaden Pyongyang, ligger det hypermoderne økologiske kvarteret «Den grønne gaten»; et prosjekt for fremtiden, initiert av lederen Kim Jong-Un, og således av nasjonal betydning. Kvarteret var ferdig i 2017. Militære og sivile jobbet side om side, og kvartalet tok derfor kun ett år å bygge. Det er 90 hektar stort og består av 40- til 70-etasjers hus. På alle tak er det drivhus, og 100% av energiforbruket kommer fra fornybar energi. Gatene er brede med gressmatte og trær, og gatelyktene er drevet med solpanel.

I hovedstaden er byggingen av et nytt og supermoderne t-banesystem i full gang. Tunnelbanen er miljøvennlig og nok et tiltak for å bygge opp en grønn økonomi. Alle som reiser med t-banen kan ikke annet å bekrefte bekvemmeligheten og hvor raskt en flytter seg fra A til Å.

Skofabrikken Ryuwon ligger også i hovedstaden. Den får 80% av sitt energibehov fra solpanel og jordvarme. Dersom det blir et energioverskudd fra skofabrikken, går dette direkte til arbeidernes bolighus og drivhus.

Fornybar energi er ikke bare populært i hovedstaden. Solenergi og vindkraftverk bygges ut på gårder rundt om i landet, og familier i distriktene går sammen for å investere i fornybar energi i kollektivprosjekter. Dette sikrer en ny stabilitet i strømtilgangen. Stabilitet har vært et problem; i enkelte områder har strømbrudd vært en del av hverdagen.

Fornybar energi i små lokale kollektivprosjekter blir en vinn-vinn-situasjon for både regjeringen og befolkningen. Selvforsyningen øker, og landet blir mindre avhengig av omverdens galopperende børser.

I 2014 satte Kim Jong-Un startskuddet for en tiårsplan for å gjenplante områder med avskoging. Det innebærer trebeplantning i åser og fjellrygger, og i tillegg en blanding av jordbruksutvikling og trebeplanting, alt for å sikre jordsmonnets stabilitet. Åssidene og jordbruksområder får igjen sin grønne og viktige skog for å holde på vannet og jorden.

Samtidig med tiårsplanen erklærte Kim Jong-Un krig mot avskogingen i landet og felling av trær ble strengt forbudt. Regionale skogforvaltere og institutter for biologisk mangfold har overoppsyn med loven. De som blir tatt i lovbrudd blir arrestert og pålagt omskolering. Er det områder med stadige lovbrudd, med felling av trær, kan straffen gjøres kollektiv.

En av landets største planteskoler ligger i Pyongyang. Produksjonen er på 25 millioner planter og trær per år. Disse sendes landet rundt for beplantning. Skolen har utdanning via internett for skogforvaltere i distriktene. Videre forskes det på økologiske metoder for å sikre plantenes overlevingsevne.

Det er også satt i gang grønne kollektiver i distriktene med dyrking i drivhus og beplantning av frukttrær som hovednæring. Kollektivprogrammene sikrer at en del av avkastningen blir igjen til dem som jobber der. Kvinnene i landet er som regel de mest aktive i dette arbeidet.

Sibirtiger.
Sibirtiger.

Lokale institutter for biologisk mangfold øker stadig i antall. De har ansvar for naturreservatene som verner dyremangfold, fugler og unik natur. I fuglereservatet i Mundok finnes svanegås, en sårbar art, som får ro og beskyttelse i reservatet. I naturreservatet Myohyang finnes bjørn, gauper, låvesvale og antiloper. Det virkelig store nasjonale håpet er at både koreansk tiger og leopard skal komme tilbake i Myohyang. Begge arter er svært utrydningstruet. Verst er det med den koreanske leoparden, som det nå er kun 30 individer igjen av i verden.

Det nye statlige værinstituttet sentralt i Pyongyang overvåker været, og kan bekrefte at klimaet endres: Den årlige nedbørsmengden har sunket med 30% de siste 10 årene, og samtidig regner det mer uregelmessig og kraftigere når det regner. I det kommende tiåret vil temperaturen øke med 0,4 grader, sier instituttets øverste leder, Kim Song-Hyon. Han jobber nå med å få på plass værrapporter sendt ut i en app på mobiltelefonen til skogforvaltere og ledere i militær-, jordbruks-, helse- og energisektoren.

Forskeren Benjamin Habib hos det australske universitetet La Trobe i Melbourne sier dette om Nord Korea: «​Landet har et økologisk jordbruk og en smart og grønn økonomi for fremtiden, de er langt fremme i forhold til mange andre høyt utviklede land. Nord-Koreas innbyggere har et klimaavtrykk som er minimalt i forhold til andre land i verden.»

Jeg tror Kim Jong-Un har sett jorden gråte tårer av blod. Han valgte å hjelpe.

/ Erik

2
Delta i debatten

avatar
2 Comment threads
0 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
2 Comment authors
Andreas Haglund ArnesenJudasGarSviker Recent comment authors
  Subscribe  
nyeste eldste flest stemmer
Bli varslet om
JudasGarSviker
JudasGarSviker

Interessant artikkel. Mye av dette var helt nytt for meg. Demokratiet fremstår mer og mer som en svak og ineffektiv styreform som hører hjemme på historiens skraphaug. Jeg har åpenbart lite til overs for kommunismen, men når det er sagt tror jeg vi blir utsatt for ekstrem propaganda om Nord Korea. En viss gruppe med krokete neser er ikke fornøyde med at de står utenfor pengesystemene deres, kommunister eller ikke. Nord Koreanere har nok en lav levestandard, men døtrene deres blir ikke gruppevoldtatt av arabere og negere slik som i de flotte demokratene i vesten.

Andreas Haglund Arnesen
Andreas Haglund Arnesen

Takk for en veldig fin artikkel Erik, håper på og få lese mye mer fra deg, veldig interessant tema valgte du også, syntes den gata de hadde lagd var utrolig tøff.