HOMOLOBBYEN Mange som etter påtrykk fra såkalte transaktivister har gjennomgått «kjønnskorrigerende» kirurgi, har etterpå angret det irreversible inngrepet. Nå vitner en om hvordan de samme «aktivistene» behandler den som er åpen med sin anger.
Aleksa Lundberg, som tidligere har vært en av homolobbyens mest kjente ansikter, fortalte allerede i høst på SVT Opinion om hvordan han i løpet av tenårene begynte å kjenne seg usikker på sin identitet som gutt. Han kom da i kontakt med personer som var aktive i den såkalte transaktivistiske bevegelsen, og her ble det innledet en overtalelsekampanje om at kirurgisk kjønnsskifte var løsningen på Aleksas problem.
Men inngrepet som Aleksa deretter gjennomgikk førte ikke på noen måte til den styrkede selvfølelsen som ble utlovet, men tvert imot til større usikkerhet – og anger over det irreversible inngrepet. Fra de nyervervede transseksuelle vennene var vennskapet nå som bortblåst, og i begynnelsen erstattet av total ignorering, hvilket deretter ble fulgt av hån, trusler og represalier.
Andre, som for eksempel Solveig og Mika, har før Aleksa vitnet om sin anger over gjennomførte «kjønnskorrigerende inngrep». Det unike med Aleksas vitnesbyrd er hans beskrivelse av hvordan han ble behandlet av den såkalte transbevegelsen. Han mener at det i denne råder en «hat- og taushetskultur» og at «kjønnsskifteanger» der er fullstendig tabu.
Nordfront har tidligere fortalt om at antallet svensker som sier at de opplever såkalt kjønnsdysfori har økt kraftig de senere år. Avisen har også skrevet om hvordan den delen av homolobbyen som markedsfører såkalt kjønnsskifte overfor unge i det siste har støtt på motstand, fremfor alt fra foreldre til barn som er blitt rammet av propagandaen.
Aleksa ser i dag beslutningen om «kjønnsskifte» fra mann til kvinne som han tok i 18-årsalderen som forhastet og tatt i et pubertalt kaos. Dette samtidig som «transbevegelsen» i dag tar til orde for å senke laveste alder for «kjønnskorrigerende» inngrep i Sverige til 15 år. Homolobbyens propaganda når også langt flere barn, for eksempel i «kjønnsløse» barnehager og «transkolonier».
Regjeringen har etter innstendig lobbyisme fra homolobbyen foreslått at barn skal kunne kreve kirurgisk «kjønnsskifte» uten foreldrenes kjennskap, noe Socialstyrelsen hittil har lykkes i å sette stopp for. Forslaget ble lagt frem etter påstander i en utredning om at mange «kjønnsdysforikere» i dag begår selvmord mens de venter på «kjønnskorrigerende» kirurgiske inngrep – en påstand det har vist seg å mangle belegg for.
Les også:
Dokumentar om angrende transpersoner
Mange unge transpersoner i Storbritannia vil bytte tilbake til sitt virkelige kjønn
Foreldre til barn med diagnosen «kjønnsdysfori» danner nettverk: «Slutt å eksperimenter med våre barn!»
Dokumentar: Det kjønnsløse samfunn
Kulturmarxisme
