HISTORIE Den 23. desember 1910 ble Kurt «Panzer» Meyer født. Han ble Tysklands yngste divisjonssjef og en av landets høyeste dekorerte soldater.
Dagen før julaften 1910 fikk familien Meyer i Jerxheim et nytt familiemedlem; det ble en sønn, som fikk navnet Kurt Adolf Willhelm Meyer. Etter ferdig skolegang hadde den unge Kurt Meyer flere jobber før han til slutt bestemte seg for å bli politi. I oktober 1929 ble han akseptert til å ta politiutdanning i Schwerin.
Det var under politiutdanningen som Kurt Meyer fikk sitt berømte kallenavn. Da han skulle spille et pek på en av klassekameratene falt han fra andre etasje og ble alvorlig skadet. Han fikk over 20 brudd og legene trodde ikke han ville overleve. Han overlevde dog og gjenhentet seg raskt. Klassekameratene syntes han var like hard som en stridsvogn og kalte ham deretter for «Panzer».
Kurt Meyers karrière som politimann i Weimarrepublikkens tjeneste skulle imidlertid ikke bli spesielt lang. I september 1930 gikk han med i NSDAP og søkte deretter om tjenestegjøring i SS. Han ble tatt opp i SS i oktober 1931 og ble stasjonert ved 22. SS-Standarte i Schwerin. Iløpet av et år hadde Meyer blitt forfremmet til offiser: SS-Untersturmführer.
På sommeren 1934 ble Meyer forflyttet til Leibstandarte SS Adolf Hitler (LSSAH). Et par år senere ble han forfremmet til SS-Obersturmführer og fikk samtidig befal over regimentets panservernkompani. Kurt Meyer ledet sitt kompani gjennom hele det polske felttoget, til tross for at han ble såret tidlig i kampanjen. For dette ble han belønnet med Jernkorset av 2. klasse.
Etter den polske kampanjen var avsluttet søkte Meyer om overføring; han mente at rollen som panservernoffiser ikke passet ham og ville ha befal over en mer offensiv enhet. Søknaden ble godkjent og han fikk befal over LSSAHs rekognoseringsenhet, som på denne tiden utgjorde et motorsykkelkompani.
Under det franske felttoget i 1940 ledet Meyers enhet LSSAHs angrep gjennom Nederland og senere Frankrike. Kurt Meyer gjorde sin jobb så bra at han etter felttoget ble belønnet med Jernkorset av 1. klasse. Etter felttoget i vest ble LSSAH økt til brigadestørrelse; rekognoseringskompaniet ble da forstørret til en full bataljon. Meyer, som nå ble forfremmet til SS-Sturmbannführer, hadde fortsatt fortrolighet og fikk befal over rekognoseringsbataljonen.
På våren 1941 deltok LSSAH i det tyske angrepet på Balkan. Brigaden spilte en avgjørende rolle under det greske felttoget. I ledelsen for sin bataljon tok Kurt Meyer i rask takt flere strategisk viktige steder i Hellas. Den 13. april ankom bataljonen Klissurapasset hvor en gresk divisjon hadde forskanset seg. Meyer ledet personlig sin divisjon under angrepet og brøt gjennom det greske forsvaret.
Under dette angrepet utspilte det seg en hendelse som Meyer har blitt kjent, eller beryktet, for: Kurt Meyer var misfornøyd med sine mens angrepstakt, så for å øke tempoet armerte han en håndgranat og kastet den et par steg bak sine menn. Angrepstakten økte dramatisk etter dette!
Slaget ved Klissurapasset forårsaket grekerne store tap. Meyers enhet tok blant annet nærmere 2 000 fanger. Meyer fikk kun 7 døde og 18 skadede under slaget og ble for dette belønnet med Ridderkorset.
En uke senere kapitulerte hele den greske hæren til LSSAHs befalhaver Sepp Dietrich; brigaden fortsatte dog i rask takt etter den retirerende britiske hæren i Hellas, og den 30. april 1941 hadde alle britiske soldater blitt drevet fra det greske fastlandet.
Like etter det greske felttoget startet Operasjon Barbarossa. LSSAH og Meyer med sin rekognoseringsbataljon tilhørte under dette felttoget Armégruppe Syd. Kurt Meyers lynraske angrep på sommeren 1941 gav ham ytterligere et kallenavn: «Der schnelle Meyer» (raske Meyer).
På høsten ble Kurt Meyer syk og ble sendt hjem for å bli frisk. Da han returnerte til sitt forband i januar 1942 hadde LSSAH blitt tatt bort fra fronten for å bli omvandlet til en pansergrenadier-divisjon. Meyer fikk tilbake befalet over rekognoseringsbataljonen, som nå hadde blitt økt med panserkjøretøy. Resten av året gikk med til å utdanne og reorganisere forbandet. Meyer ble på denne tiden forfremmet til SS-Obersturmbannführer.
I januar 1943 ble LSSAH tilbakekalt til fronten. Etter slaget ved Stalingrad hadde den sovjetiske hæren gått på offensiven. Divisjonen ble satt inn ved de veldig harde kampene ved Kharkov i Ukraina. SS-soldatene påførte de sovjetiske troppene veldig store tap under de defensive kampene. I strid mot Adolf Hitlers ordre beordret Paul Hausser mennene i 2. SS-panserkorps å retirere fra Kharkov. Haussers begrunnelse for ordrenekten var taktisk riktig, da han kort tid etterpå gjenerobret byen.
Kurt Meyer ledet sin bataljon som en frittstående kampgruppe under angrepet for å gjenerobre Kharkov. Meyers angrep var utrolig frekt: han kjørte sin bataljon rett inn i byen og erobret «Det røde torget». SS-grenadierne holdt så torget mot enormt mye større sovjetiske styrker helt til de ble avløst av Joachim Peiper og hans kampgruppe. Torget i Kharkov ble etter slaget omdøpt til Platz der Leibstandarte. For sin ekstraordinære innsats ved Kharkov ble Kurt Meyer belønnet med eikeløv til Ridderkorset.
På sommeren 1943 ble Meyer overført til den nyopprettede 12. SS-Panzer Division Hitlerjugend. Han ble forfremmet til SS-Standartenführer og fikk befal over en av divisjonens pansergrenadier-regimenter. Det kommende året gikk med til å utdanne og herde de unge mennene i regimentet. Meyers arbeid med de unge soldatene gav resultater; da divisjonen var klar til kamp tilhørte soldatene den tyske krigsmaktens ytterste elite.
Den 6. juni 1944 innledet de vestallierte sitt angrep mot Frankrike. Allerede dagen etter var Meyers regiment klar til å møte fienden. Under den første kampen ødela Meyers enhet 28 fiendtlige stridsvogner mot et tap av bare 5–6 egne. Soldatene i Hitlerjugend-divisjonen fortsatte å kjempe vilt mot den stadig økende fiendtlige numeriske overlegenheten. Til tross for dette påførte de fienden mangedobbelt flere tap enn de led selv.
Den 14. juni 1944 ble divisjonens befalhaver Fritz Witt drept; Kurt Meyer fikk etter dette tapet posten. 33 år gammel var nå Kurt Meyer Tysklands yngste divisjonsbefalhaver.
Under den kommende måneden ble Meyer sakte men sikkert tvunget til å retirere; retretten skjedde under ekstremt harde kamper. Under den første månedens kamper mistet divisjonen store mengder mannskap. Meyer hadde det veldig vanskelig med å erstatte sine tap, samtidig som fienden tilførte erstatningsmannskap og nye forband i et stadig økende tempo.
I begynnelsen av august 1944 var hele den tyske 7. armé truet med å bli omringet i nærheten av Falaise. Meyer og hans unge grenadiere fikk i oppdrag å holde linjene slik at så mange tyske soldater som mulig rakk å komme seg i sikkerhet. Over 50 000 tyske soldater rakk takket være SS-mennene å komme seg i sikkerhet. Meyer og hans soldater ble til slutt omringet og ble nødt til å slå seg ut for å komme til sine egne linjer.
Etter kampene ved Falaise-lommen hadde Meyers divisjon mistet nærmere 8 000 soldater og store deler av sitt tunge utstyr. Sammen med divisjonen ble han nå trukket tilbake fra fronten for reorganisering og hvile i Belgia. Den 27. august ble Kurt Meyer tildelt sverdtegn til sitt Ridderkors. Kort tid etter relokaliseringen til Belgia ble han tatt til fange nær byen Namur av bevæpnede sivile og overlevert til amerikanske styrker. Den tyske krigsledelsen antok at Meyer hadde falt og for å ære ham ble han retroaktivt forfremmet til Brigadeführer und Generalmajor der Waffen SS.
Kurt Meyer gjorde seg kjent som en virkelig dyktig og modig offiser. Han ledet alltid sine menn fra fronten og ble iblant ansett være nesten dumdristig i sitt lederskap.
Etter krigens slutt ble Kurt Meyer stilt for krigsrett for påståtte krigsforbrytelser; en skjebne som rammet utallige soldater fra Waffen-SS. Han ble anklaget for å ha beordret henrettelsen av flere kanadiske krigsfanger. Kurt Meyer nektet for at han eller noen soldat under hans befal hadde gjort seg skyldig til de påståtte krigsforbrytelsene. Han ble frifunnet for anklagelsen om å ha beordret henrettelsene, men ble samtidig funnet skyldig i å ikke «ha gjort tilstrekkelig» for å forhindre saken. Kurt Meyer ble dømt til døden og han var villig til å ta straffen, men hans kone overtalte ham til å anke.
Straffen ble overklaget til general Christopher Vokes, som selv hadde beordret henrettelse av fanger. Den kanadiske generalen innså at han ikke kunne henrette en offiser for mindre «forbrytelser» enn han selv hadde gjort seg skyldig i, så straffen ble omgjort til livstid i fengsel. Vokes sa i sammenheng med overklagen: «There isn’t a general or colonel on the Allied side that I know of who hasn’t said, ‘Well, this time we don’t want any prisoners’.»
Kurt Meyer ble sluppet fri fra fangenskap den 7. september 1954. Etter frigjørelsen engasjerte han seg i «Foreningen for gjensidig hjelp mellom tidligere Waffen-SS-medlemmer» (HIAG) og kjempet for de tidligere Waffen-SS-mennenes rettigheter i samfunnet. Han skrev også sine memoarer, Grenadiere, som ble publisert i 1957.
På sin 51. fødselsdag ble Kurt Meyer rammet av et hjerteinfarkt og døde. Han ble begravet i Hagen hvor over 15 000 mennesker fulgte den tidligere generalen til sin siste hvile.