Hjem Historie Leonardo da Vinci – et arisk universalgeni

Leonardo da Vinci – et arisk universalgeni

2
DEL

HISTORIE Den 15. april 1452 ble italieneren og universalgeniet Leonardo da Vinci født. Da Vinci blir ansett å være arketypen av «renessansemennesket», og en av de største og mest mangesidige begavelser Europa har fostret.

640px_leonardo_da_vinci_selvportrett-forside

Universalgeniet Leonardo da Vinci anses av mange å være en av de største og mest mangesidige begavelser Europa har fostret, og selve arketypen for «renessansemennesket». Han var blant annet maler, billedhugger, oppfinner, ingeniør, musiker, dikter og vitenskapsmann – selve definisjonen av et universalgeni og renessansens ideal: uomo universale. Hans mest kjente verk er «Mona Lisa», «Nattverden» og tegningen «Den vitruviske mann». Leonardo hadde en dyp respekt og forståelse av naturen og dens krefter, samt det menneskelige legemes skjønnhet, noe som reflekteres i hans kunst og dens nesten vitenskapelige oppbygning.

«Den vitruviske mann»
«Den vitruviske mann»

Utover kunsten utmerket han seg også i en rekke vitenskapsgrener, som anatomi, fysiologi, fysikk, mekanikk, astronomi, geologi og filosofi. Han var en glimrende ingeniør og oppfinner, med idéer som lå langt forut for hans tid. Blant hans oppfinnelser kan nevnes helikopteret, kalkulatoren, dobbeltskroget til båt, stridsvognen, bruken av konsentrert solenergi og grunnleggende teori for platetektonikk. Som oppfinner gjorde han oppdagelser innen astronomi, byggeteknikk, optikk, hydrodynamikk og anatomi.

Mythus-640x360

Nasjonalsosialisten Alfred Rosenberg, en av Det tredje rikets ledende ideologer, omtaler Leonardo da Vinci flere ganger i sitt verk «Det tyvende århundrets myte». Rosenberg mener Leonardos arbeide er et uttrykk for den nordiske rasesjelen, og skriver blant annet følgende:

The medium of expression of our soul has always been our Nordic racial art. […] Had we followed Jewish Roman teachings of racial art types, we would never have had the beautiful Madonna of Holbein in Darmstadt, Raphäel’s women, or Botticelli’s figures.

One can follow these examples through the entire history of western art. Certainly there is often a mixture with other, western Mediterranean, eastern Alpine and Dinaric types, but, again and again, the Nordic racial beauty comes to the fore great and dominant, as the ideal and guiding star.

Scarcely one in a thousand among us is shaped completely in accordance with this ideal. The appearance of many often is not in accord with the hereditary picture. The longing, however, which created and shaped, sought always to review itself in the same direction. One needs only to look at the head of Leonardo Da Vinci, at the self portrait of Tintoretto (Paris), the self portrait of the youthful Dürer… it is the same racial soul which we see confronting us.

Videre mente Rosenberg at Leonardos kunst var både idealistisk og naturalistisk, noe han anså var et særtrekk for germansk kunst.

Da Vincis barndom

Den 15. april 1452 ble italieneren Leonardo da Vinci født i fjellandsbyen Vinci i nærheten av Firenze. Leonardos far var en florentinsk notar og forholdsvis velstående, men ettersom Leonardo var barn av et utenforekteskapelig forhold, kunne han aldri gå på universitetet og fikk derfor en veldig begrenset utdanning. I stedet brukte Leonardo store deler av sin ungdom ute i skogene rundt Vinci.

Fjellandsbyen Vinci.
Fjellandsbyen Vinci.

Allerede som barn skal Leonardo ha utvist ualminnelige evner, og ifølge historien skal hans interesse for maling ha fått utløp da han stjal papirer fra farens arbeidsrom og tok de med ut i skogen for å male omgivelsene. Leonardo skal ha fortsatt med dette og fått et stadig bedre øye for detaljer, da han studerte sine objekt nøye for å gjøre sine malerier så realistiske som mulig.

Lærling i Firenze

Da familien dro til Firenze i 1466, ble den 14-årige Leonardo satt i lære hos maleren og billedhuggeren Andrea del Verrocchio. Foruten det kunstneriske studerte Leonardo og de andre lærlingene ingeniørvitenskap, metallurgi, mekanikk og kjemi. Som lærling til Verrocchio fikk han mulighet til å eksperimentere og teste seg frem; egenskaper som ville komme til å følge ham resten av livet.

Skisser av Leonardos oppfinnelser.
Skisser av Leonardos oppfinnelser.

I 1472 ble Leonardo registrert som en selvstendig maler, og i ti år virket han i Firenze. Dog er bare få verker fra denne tiden kjent. «Madonna Benois» tilskrives Leonardo, og likeså den ufullførte «Hieronymus med Løven», «Damen med Røyskatten» og «De hellige tre kongers tilbedelse».

Noe som kjennetegner Leonardo ved denne tiden, og senere, er at han ved flere tilfeller ikke fullfører sine prosjekter. Visse forklarer dette med at Leonardo ofte kunne være mer interessert i å lete etter løsninger og nye metoder, fremfor sluttresultatet, da han skal ha anvendt kunsten som et vitenskapelig og psykologisk forskningsområde.

Tiden i Milano

I 1482, da han hadde fylt 30, flyttet Leonardo til Milano, og gikk i tjeneste hos regent Ludovico Sforza. Her arbeidet han blant annet som maler, skulptør, arkitekt og arméingeniør, og kom til å oppdage at han arbeidet som best når han jobbet med flere ulike prosjekter samtidig. Under denne tiden skapte han blant annet det berømte «Nattverden».

«Nattverden»
«Nattverden»

Etter franskmennenes overfall i 1499 forlot Leonardo Milano, men kom senere tilbake etter ordre fra den franske guvernøren. Tiden der, 1501–1506, brukte han på maling, vitenskapelige studier, samt planleggingen av en kanalbygning. Han tok dog et opphold i 1502, hvor han arbeidet som festningsingeniør for Cesare Borgia i Romagna. Hovedverket for denne tiden er «Mona Lisa», som fremstiller Lisa Gherardini. Under en konkurranse med Michelangelo utførte han også kartongen til «Anghiarislaget».

Årene 1506–1513 ble mest tilbragt i Milano, og fra denne tiden stammer blant annet «Jomfru Maria med Jesusbarnet» og «Johannes døperen».

«Mona Lisa»
«Mona Lisa»

Hoffmaler for den franske kongen

Årene 1514–1515 tilbrakte han i Roma, for så å reise til Frankrike og arbeide som hoffmaler og rådgiver for kong Frans I ved slottet Cloux ved Amboise. Her forble han frem til sin død, den 2. mai 1519, 67 år gammel.

2
Delta i debatten

avatar
2 Comment threads
0 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
2 Comment authors
Returning GhostProverbs 26:11 Recent comment authors
  Subscribe  
nyeste eldste flest stemmer
Bli varslet om
Proverbs 26:11
Proverbs 26:11

Betenk de store kunstnere, filosofer og vitenskapsmenn i renessansens Italia, og at deres hjemland idag oversvømmes av lav-IQ halvaper fra Somalia, Sudan, Eritrea, osv. og land i Midtøsten. Hvilken ufattelig tragedie!

Returning Ghost
Returning Ghost

En selvopphøyd frimurer .