Hjem Artikler Kronikk LHBTQP-miljøet flytter frem sine posisjoner i Øst

LHBTQP-miljøet flytter frem sine posisjoner i Øst

3

LHBTQP Et opprop i Ukraina om å legalisere ekteskap mellom personer av samme kjønn, homoekteskap, har nå oppnådd nok underskrifter til å fremlegges for presidenten til godkjenning. Dette skjer samtidig med at tidligere konservative, tradisjonelle østeuropeiske nasjoner for øvrig har opplevd rekordstore Pride-parader, og for første gang uten noe organisert motstand.

Ukrainere fra LHBTQ-miljøet som deltakere ved Pride-paraden i Warsawa. Skjermdump fra Twitter

Som mange østeuropeiske nasjoner har Ukraina satt begrensninger på homofiles rettigheter i lovverket, og ekteskap mellom personer av samme kjønn har vært forbudt, inntil nå. En underskriftskampanje har imidlertid sørget for at presidenten må ta stilling til om lovverket skal liberaliseres. Og med aspirasjoner om integrering i den liberal-demokratiske folden som heter Vesten, har presidenten neppe noe valg uansett hva han personlig skulle mene. De militære styrkene har også inkludert og åpnet for individer fra det homofile miljøet, blant annet med en egen «enhjørnings-avdeling». Så signaler om en ny kurs er allerede der. Dette skjer samtidig som den internasjonale profilen som pride-paraden etter hvert har fått sørget for at flere steder hvor motstanden mot denne historisk har vært stor, i år kunne gjennomføres med rekordstort antall deltakere, og nesten uten motstand. I Ukraina derimot måtte det offisielle Pride avlyses; myndighetene uttalte at sjansene for at Russland med vilje rett og slett skulle bombe paraden var for stor. I stedet reiste miljøet over grensen til Warsawa, Polen.

Det katolske nabolandet til Ukraina blir ofte sett på som (verdi)konservativt, med tradisjonelt syn på religion, familie, kjønn og samfunnsverdier generelt. Noen av de største nasjonale markeringene i Europa har vært avholdt i den polske hovedstaden, og de spede forsøkene på Pride-parader har vært preget av kraftig, til dels militant, motstand (ofte anført av den katolske kirken og fotball-hooligans). I år derimot samlet hele 80 000 personer seg til rekordstort Pride i Warsawa, med en stor delegasjon også fra Ukraina. Og det var ikke bare antallet deltakere som overrasket, men også fraværet av motstand som det avstedkom. Både kirken, så vel som militante hooligans var påtakelig fraværende, og politiet meldte kun om noen mindre hendelser, med tilrop fra enkeltindivider.

Mest trolig skjer dette nettopp for å markere avstand til Russland, å opponere mot Pride ville bli betraktet som forræderi og man kan bli anklaget for å være overløper til den historiske fienden Russland. Omfavnelse av Pride og dets avskygninger blir også en måte å signalisere motstand mot Russland på. De nasjonale og verdikonservative miljøene ser ei heller ut til å ha problemer med å innta denne holdningen, i en slags variant av interseksjonalisme på høyresiden ser nasjonskonseptet til å trumfe folkefellesskapet og rasen. Integriteten til de ulike nasjonenes territorialgrenser blir det viktigste, samtidig som man viser fingeren til Russland. Homolobbyen og de liberale elitene som styrer disse landene ser dermed nå sitt snitt med den spente internasjonale situasjonen til å flytte frem sine posisjoner i disse landene, og uten motstand blir det vanskelig å reversere dette ved et senere tidspunkt. Det er en «slippery slope», som Vesten er et bevis på; her er nasjonsgrensene fremdeles intakt nominelt, mens folkefellesskapet er borte og angrepet på rasen under full utvikling.

Fra den offisielle Twitter-kontoen til de ukrainske myndighetene. En androgyn skapning dreper en intolerant russisk soldat i demonskikkelse. Ikke bare et enkeltindivid blir drept; et russisk flagg blir også revet i filler av transen. Midt under en krig er det altså spørsmålet rundt LHBTQP man velger å fokusere på. Det er tydelig hvem man henvender seg til. Definisjonen på Vestlige «verdier» er nå i essens at menn har sex med andre menn, og at barn kan gjennomføre kjønnsmutilasjon hvis de føler for det. Og det er samtidig lakmustesten for andre nasjoner om de er inkludert i folden. Skjermdump fra Twitter.

Russland på sin side har sementert sin holdning i disse spørsmålene gjennom at president Putin i en deklarasjon datert 28. juni erklærte 8. juli som Dagen for Familie, Kjærlighet og Troskap, til minne om det kanoniserte paret prins Peter og prinsesse Fevronia. Feiringen av denne dagen er gammel, men den ble nå innført som en nasjonal helligdag og russiske myndigheter er åpne på at det er som en reaksjon og motsvar på den internasjonale Pride-markeringen som blir avholdt internasjonalt uken før.

Tyske Janine søker asyl i Russland for seg og sin 10-år gamle datter grunnet den massive LHBTQP-propagandaen i hjemlandet.

Delta i debatten

Les retningslinjene for kommentarfeltet HER.
Abonner
Bli varslet om
guest
3 Comments
eldste
nyeste flest stemmer
Inline Feedbacks
Vis alle innlegg
proverbs 26:11
proverbs 26:11
1 måned siden

Globohomo arbeider for en verden der alle nasjoner og stater ikke bare avkriminaliserer avvikende seksualitet men aktivt fremmer en agenda der LHBTQP blir normalisert og beskyttet i lovverket, og der aktiv motstand blir behandlet som «hatkriminalitet». Polen og Ungarn har vært stabbesteiner i denne agendaen innenfor EU men ser dessverre ut til å ha oppgitt motstanden. Russland er den eneste stormakten som holder på tradisjonell kristeninspirert familiepolitikk, der især barn og unge skal beskyttes mot homopropaganda. I store deler av Afrika og delvis Asia er neppe viljen til å imøtekomme globohomo særlig stor, men med økonomiske incentiver og politisk press… Les mer »

Ganz von Selbst
Ganz von Selbst
1 måned siden

Den forbannet klovn styrt «ukraina» slutter snart å eksistere, og hele område skal være russisk, uten homo propaganda, med strenge russiske lovene.