Lov mot utenlandske agenter vedtatt, og utsatt igjen, i Georgia

UTENRIKS Parlamentet i Georgia vedtok sist tirsdag en omstridt lov som skal gjøre det lovpålagt for NGOer og uavhengig media som mottar mer enn 20% av sin økonomisk støtte fra utenlandske donorer, å registrere seg som å være under innflytelse fra en utenlandsk makt. Presidenten i landet, Salome Zourabichvili, la lørdag ned veto mot loven.

Loven, som i vestlig media blir omtalt som «Russerloven», har vært gjennom flere avstemningsrunder og ble altså vedtatt tirsdag den 14. mai, for så å bli fryst ved presidentens veto. Nå må den igjen til parlamentarisk avstemming.

Til tross for store demonstrasjoner, flankert av vestlige diplomater drapert i amerikanske flagg og EU flagg, har statsminister Irakli Kobakhidze vært prinsippfast og klar på at Georgia ikke ønsker å miste sin uavhengighet og «bli et nytt Ukraina» (med en klar hentydning til Maidan-opprøret som var foranledningen til Ukrainas tragiske skjebne).

I Vesten blir den altså omtalt som «Russerloven», men er i virkeligheten basert på den amerikanske FARA (The Foreign Agents Registration Act )-loven fra 1938, selv om sistnevnte går betydelig lengre enn den georgiske (noen fakta: brudd på FARA kan gi inntil 250 000 dollar i bot og 5 års fengsel – den georgiske kan maksimalt gi 9500 dollar i bot og ingen fengsel; FARA rammer ALLE organisasjoner, individer og media – den georgiske omfatter kun ikke-kommersielle organisasjoner og media; FARA innbefatter alle donasjoner fra første krone – den georgiske trår ikke i kraft før mediet eller organisasjonen mottar mer enn 20% av sin inntekt fra utlandet).

Man unngår også å nevne som en kontekst at både Australia, EU og Norge alle har tilsvarende lovgivning, og at Tyrkia nettopp har lagt frem forslag om det samme. Det er også verdt å merke seg at Kobakhidze selv har sett seg nødt til å forklare at loven faktisk også vil kunne ramme russiske interesser, dersom de finansierer NGOer og uavhengig media i landet. Vestens indignasjon kan dermed tolkes som en innrømmelse av sin egen undergravende virksomhet.

EU-loven og den norske varianten er imidlertid bare en start, begge har mer vidtrekkende lovgivning som gir grunn til bekymring til behandling. Den sittende regjeringen i Norge foreslår nå en lov som skal gjøre det straffbart «å bidra i påvirkningsoperasjoner på vegne av utenlandsk etterretning». Så veldig mye mer konkret og detaljert er ikke dette lovforslaget, det eneste som er formidlet gjennom regjeringens egne nettsider er at dette åpner for at overvåkningstjenesten skal kunne bruke «skjulte tvangsmidler», der de før var begrenset til «åpne kilder». Hva tvangsmidler har med informasjonsinnhenting og analyse å gjøre kan vi bare spekulere i, og det faktum at regjeringen nevner dette i samme setning bør gi grunn til bekymring. Hvordan de definerer «påvirkningsoperasjoner» og «utenlandsk etterretning» er heller ikke klart.

For øvrig så er presidenten i Georgia, Salome Zourabichvili, som da har lagt ned veto mot det demokratisk forankrede lovforslaget, selv ikke georgisk, men fra Frankrike. Hun har vært karriere-diplomat hele sitt privilegerte liv, og vært bare frem og tilbake til Georgia i korte perioder med forsøk på å ta makten i landet gjennom ulike opposisjons-initiativ. Hun har tette bånd til NATO og EU og har et uttalt mål om å bringe Georgia inn i disse. Hadde Georgia hatt likelydende lov som Norge nå foreslår for oss, ville presidenten mest trolig kunne vært arrestert og tiltalt basert på dette.