Hjem Historie Europeisk historie «Løvemannen» fra Hohlenstein-Stadel-hulen

«Løvemannen» fra Hohlenstein-Stadel-hulen

0
DEL

HISTORIE Den 25. august 1939 fant arkeologer en løvestatuett i en hule i det sørlige Tyskland.

640px-Lonetal_Hohlenstein,Fundort_des_L%C3%B6wenmenschen_vor_33TSD_Jahren_02

I andre halvdel av 1930-tallet ble arkeologiske utgravninger gjennomført i en hule kalt Hohlenstein-Stadel i Lonetal, cirka to mil nord for den sørtyske byen Ulm. Utgravningene ble ledet av den nasjonalsosialistiske arkeologen og paleontologen Robert Wetzel. Mer systematiske utgravninger ble innledet 1937 og skulle vare i to år fram til krigens utbrudd da utgravningen ble innstilt.

Den 25. august 1939 fant arkeologen og paleontologen Otto Völzing rundt 200 elfenbensfragmenter fra mammuter i hulen. Dette var i siste liten, samme dag fikk Völzing og flere andre arkeologer innkalling fra den tyske arméen. På grunn av dette måtte Robert Wetzel avslutte de videre undersøkelsene av hulen og de 200 elfenbensfragmentene skulle bli liggende i esker i 30 år uten at noen undersøkte dem nærmere.

Robert Wetzel ble i 1938 utnevnt til byleder for den tyske nasjonalsosialistiske lærerforening (NSDDB). Han var også president for deres vitenskapelige akademi og redaktør for avisen Tysklands fornyelse. I desember 1944 gikk Wetzel med i tyske Volksturm, den tyske utgaven av heimevernet, og ble kompanisjef. Han ble tatt til fange av de allierte i sluttfasen av krigen og ble fengslet i en interneringsleir.

Året 1953 begynte Wetzel igjen å arbeide som lærer ved Stuttgarts tekniske universitet og på det medisinske fakultetet ved universitet i Tübingen. I 1960 gjenopptok han utgravningene i Hohlenstein-Stadel sammen med Otto Völzing. To år senere døde Wetzel, hans ønske hadde vært at samlingene fra grotten skulle doneres til byen Ulms museum, noe som også skjedde.

640px-ausgrabungen_1960

Materialet ble siden liggende i museets lager fram til 1969 da arkeologen Joachim Hahn fikk i oppdrag å gå igjennom materialet som lå lagret i 2000 esker. Noen dager før jul i 1969 begynte Hahn og noen kolleger forsøket på å samle sammen fragmentene, noe som førte til en sensasjon. De oppdaget og klarte å sette sammen en 29,6 centimeter høy menneskelignende figur som åpenbart hadde vært laget av et menneske.

640px-Lion-man-of-the-Hohlenstein-Stadel-Aurignacian

Mellom årene 1972–75 ble den lille elfenbenstatuetten komplettert med flere fragment. I 1982 arbeidet paleontologen Elisabeth Schmid med statuetten og klarte å tilføre den flere enda flere fragmenter. Det var da tydelig at figuren forestilte ett kattedyr.

Høsten 1987 begynte en omfattende restaurering av statuetten på Landesmuseum Württemberg. Sammen med konservatoren Ute Wolf plukket man forsiktig ifra hverandre statuetten for å kunne restaurere den. Hvert steg i prosessen ble nøye dokumentert.

640px-lionladyreconst3

I løpet av restaureringen ble det tydelig at en tredjedel av statuetten manglet, spesielt ryggen var skadet. De delene som manglet erstattet man med en blanding av voks og kritt.

Under nye utgravninger av hulen 2010 søkte man nøye igjennom og filtrerte frem ytterlige små fragment som tidligere utgravninger hadde oversett. Man fant da ytterligere biter som passet på løvestatuetten.

Det er en allmenn oppfatning at den lille statuetten forestiller en blanding mellom løve og menneske, alternativt en stående løve, og i Tyskland kalles den for «Der Lövenmensch». En datering av funnet har slått fast at løvefiguren ble laget av mennesker for mellom 35 000 til 32 000 år siden og var dermed verdens eldste antropomorfe statuett. I samme området har man også gjort flere unike funn, blant annet verdens eldste musikk instrument, fløyter fra samme tid.

Hvordan en kunstner forestiller seg en fløytespillende kvinne fra Aurignacienkulturen.
Hvordan en kunstner forestiller seg en fløytespillende kvinne fra Aurignacienkulturen.

Ingen skjeletter av mennesker fra den tiden har blitt funnet, noe som medfører at det er uklart om hvem som levde i området på den tiden. Det mest sannsynlige er at det var mennesker fra den såkalte Aurignackulturen. Det kan heller ikke utelukkes at det var neandertalermennesker. Uansett så kan man nok slå fast at mange av dagens etniske europeere er slektninger til de mennesker som en gang for lenge siden skapte løvemannen samt andre kunstverk og de musikkinstrumenter som man fant i dette området.

640px-Tundra_Landsch-2

Under istiden kjempet våre forfedre for sin overlevelse på det som var en vidstrakt tundra som strakk seg fra det østre Europa gjennom Tyskland og videre inn i Frankrike. Norden var da helt dekket av is og ubeboelig. I dette bitre miljøet levde våre forfedre gjennom å jakte på mammuter og andre dyr.

640px-lejonmannen_jagare

Et av de rovdyrene som levde side om side med våre forfedre på den europeiske tundraen, var den europeiske huleløven (Panthera leo spelaea). Et skjelett av denne løven fant man i 1985 i den tyske byen Siegsdorf. Denne løven var noe større enn de løver som lever i dag og jaktet på samme byttet som menneskene.

Den europeiske huleløven ansees å ha dødd ut for rundt 12 000 år siden. Dens etterfølger var den europeiske løven. Man tror at den europeiske løven døde ut en gang under slutten av steinalderen eller under bronsealderen. Muligens kunne det finnes ett fåtall europeiske løver igjen i isolerte fjellområder inn i historisk tid.

640px-Hoehlenloewe_CaveLion_hharder

Delta i debatten

avatar
  Subscribe  
Bli varslet om