INNENRIKS Systemet benytter femårsmarkeringen for 22. juli til å fremme sin egen folkefiendtlige politikk, og maner samtidig til kamp mot «ekstreme holdninger».
Fredag formiddag gikk 22. juli-seremonien av stabelen i regjeringskvartalet i Oslo. Dette i anledning at det er fem år siden Anders Behring Breivik gjennomførte terrorangrepene på Utøya og regjeringskvartalet den 22. juli 2011, hvor 77 personer mistet livet og et stort antall ble alvorlig skadet.
Flere politikere holdt tale, deriblant statsminister Erna Solberg og AUF-leder Mani Hussaini. Ikke uventet manet statsministeren til kamp mot ideologien hun anser ligge bak Breiviks handlinger, dette for å unngå fremtidige terrorhandlinger.
– Terroristenes ideologi kan være ulik, men de snakker likevel et felles språk. Et voldens og hatets språk.
Statsministeren mente videre at man kun kan bekjempe terror gjennom å tilby en verden som er bedre enn den terroristene ønsker. Til Dagbladet utdypet Solberg sin tale og fortalte hun blant annet var skremt over innvandringsdebatten på sosiale medier, og at det flørtes med samme idéer som hun anser inspirerte Breivik.
– Jeg ser jo en oppblussing på sosiale medier, av dem som flørter med noen av de samme idéene som Breivik flørtet med og som inspirerte ham.
– Et politisk angrep
Også Liv Tørres, direktør for Nobels Fredssenter, benyttet anledningen til å gå til angrep mot nasjonalisme og motstand mot masseinnvandring. Dette i form av en debatt-artikkel i Dagbladet hvor hun blant annet påstår at «høyreekstremisme» er synonymt med hat mot innvandrere, muslimer og til og med likestilling. Hun hevder videre at Arbeiderpartiet er synonymt med hele Norges arbeiderbevegelse.
Det var et angrep på arbeiderbevegelsen. Et høyreekstremistisk angrep begrunnet med et hat mot innvandrere, muslimer og likestilling. Et angrep på arbeiderbevegelsen fordi terroristen mente det var dens politikk som hadde sluppet innvandrerne inn, sto i spissen for likestillingen og hadde forrådt landet.
Tørres kritiserer også hva hun omtaler som manglende politiske tiltak for å bekjempe «terroristens tankegods». Hun mener også at Fremskrittspartiet, ettersom Breivik hadde vært medlem der, burde ta ansvar for å «gjennomgå egne rekker og holdninger». Tørres berømmer likevel myndighetenes tiltak mot såkalt radikalisering, debatten om bevæpningen av politiet, samt beredskapsplaner.
Maner til kollektiv kamp mot «ekstreme holdninger»
Tørres mener dog at et samlet Norge, både offentlig og privat, bør gjøre en innsats mot hva hun omtaler som «ekstreme holdninger».
Vi må diskutere hvilken rolle vi har som naboer, lærere, kolleger og medelever når vi møter ekstreme holdninger.
Hun mener også at «toleransen» skal fremmes i skolen og at bekjempelsen av «intoleransen» skal koordineres bredt.
Gjennomgå skolepensum for å se hva som kan gjøres for å fremme toleranse. Sette samordning mellom politiet, skole og andre offentlige etater under lupen. Kritisk og kontinuerlig diskutere hvilken rolle media har når det gjelder intoleranse og fremmedhat. Øke støtten til frivillig sektor.
Tørres påpeker, ganske riktig, at motstanden vokser i Norge. Ifølge henne medfører dette en økt risiko for «muslimhat og hets i det offentlige rom», og så klart «høyreekstrem terror». Hun anser Norge nå behøver en ledelse som «opprettholder menneskerettighetene», fokuserer på «inkludering» og «reduserer forskjeller».
I siste instans dreier vår samfunnssikkerhet seg om å gi alle troen på at dette landet først og fremst har sin rikdom og trygghet i toleranse, likhetsidealer og demokratiske verdier.
Kilder:
Aldri mer 22. juli
Erna skremt av sosiale medier
Erna: – Tiden leger ikke alle sår
