Hjem Artikler Historie Marta Steinsvik – en kontroversiell forfatter

Marta Steinsvik – en kontroversiell forfatter

1
DEL

HISTORIE Marta Steinsvik var en norsk forfatter, lingvist og teolog som skrev bøker og foreleste om vidt forskjellige emner som dyrevern, teologi, medisin og arkeologi. Hun var også antisemitt og forsvarer av norsk kultur.

Den 23. mars 1877 ble Marta Steinsvik (født Tonstad) født i Flekkefjord. Hun var datteren til læreren Torkild Tonstad og Ingeborg Evertsdatter Haugann. Både Martas far og mor kom fra norske bondeslekter. Allerede tidlig i tenårene startet hennes interesse for språk og religionshistorie.

Denne drivkraften gjorde henne til den første kvinnelige studenten som tok eksamen ved den norske teologiskolen. Til å begynne med studerte hun medisin, men hun valgte å avslutte utdanningen da hun var sterkt imot viviseksjon (disseksjon eller kirurgiske inngrep på levende mennesker eller dyr).

Like etter traff hun sin kommende ektemann, avismannen Rasmus Steinsvik. Paret giftet seg i 1896 og fikk fem barn sammen. I 1902 begynte Marta sine dype studier i orientalske språk og religionshistorie. Hun var spesielt interessert i egyptologi og sanskrit.

I noen år samarbeidet hun med sin mann og skrev artikler til avisen «Den 17e Mai» hvor han var redaktør. Paret skilte veier etter knapt 10 år sammen og det var da Marta mer og mer begynte å interessere seg for jødenes rolle.

Alene med fem barn livnærte Marta Steinsvik seg på å skrive artikler, skrifter og holde foredrag. Hun var en meget populær foredragsholder og trakk mange tilhørere. Den meget beleste kvinnen talte om vidt forskjellige emner som arkeologi i Midtøsten, teologi, medisin, dyrevern og alternativ energi for å erstatte bruken av olje.

Men det som definitivt skapte mest oppstandelse var Marta Steinsviks antisemittiske foredrag. Disse førte til at hennes rykte systematisk ble svartmalt og er hovedgrunnen til at hennes bedrifter, blant annet med dyrevern og kvinnespørsmål, fortsatt i dag er nedtystet.

Til tross for dette fortsatte hun gjennom hele livet å kritisere jødenes innflytelse. Som grunnlag for sine foredrag brukte hun hovedsakelig «Sions vises protokoller». Steinsvik propaganderte for et jødefritt Norge og kjempet for å gjeninnføre jødeparagrafen, som forbød jøder inngang til riket. Dessuten mente hun at kommunister, bolsjeviker og frimurere var en del av den jødiske konspirasjonen og ville heller ikke at disse skulle få innpass til Norge.

Sions vises protokoller.
Sions vises protokoller.

I et debatterte intervju i Aftenposten fra 1925 beskrev Steinsvik i detalj sitt syn på jøder og jesuitter. Hun mente nemlig at jesuittenes lære var grunnlagt av jøder. Hun belyste riskene med å slippe «den jødiske storkapitalen inn i landet» og understrekte at dette er det sammen som «å begå nasjonalt selvmord» for «det var jødene som lå bak både den russiske revolusjonen og første verdenskrig». Steinsvik mente i samme intervju at februarrevolusjonen i 1848 var ledet av jøder og påpekte at dette var erkjent av Storbritannias jødiske statsminister Benjamin Disraeli fire år før den fant sted.

I 1946, etter andre verdenskrig, skrev hun en bok med navnet «Frimodige ytringer», som ble trykket på sitt eget forlag da ingen andre våget å utgi den. I boken retter hun sterk kritikk mot det grunnlovsstridige «Rettsoppgjøret» hvor nordmennene som var mistenkt for å ha sympatisert med nasjonalsosialismen og NSDAP systematisk ble stilt for retten. Hun tok blant annet opp hvor ille disse fangene ble behandlet av den norske staten og hvilke overgrep de måtte gjennomgå uten at noen protesterte. Steinsvik mente at denne heksejakten ikke var Norge verdig.

I 2012 gav den norske forfatteren Ingeborg Solbrekken ut en biografi om Marta Steinsviks liv. Dette skapte ikke helt uventet debatter om hvordan «man bør forholde seg til antisemitter uansett hva de har bidratt med i samfunnet». Solbrekken mener i sin bok at Marta Steinsvik har spilt en stor rolle i oppbyggingen av det norske samfunnet og at dette ikke får eller skal glemmes bort. Under boklanseringen talte flere eksperter, blant annet historieprofessoren Hans Fredrik Dahl, om Steinsviks betydning innenfor forskjellige områder.

Ikke noen gang iløpet av sitt liv tok hun avstand fra sine, ifølge noen, kontroversielle uttalelser. Marta Steinsvik gikk bort i 1950 i sitt hjem i Oslo, 73 år gammel.

Anbefalt lesning:
Intervju med Marta Steinsvik i Aftenposten, 1925

1
Delta i debatten

avatar
1 Comment threads
0 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
1 Comment authors
Fjellberg Recent comment authors
  Subscribe  
nyeste eldste flest stemmer
Bli varslet om
Fjellberg
Fjellberg

>Hun var også antisemitt NEI. Feil. Marta Steinsvik, uttalte seg ikke om semitter, i alle fall ikke negativt. Den gang som nå, utgjorde araberne nesten alle klodens semitter, og hun hadde selvsagt ikke noe imot dem – mennesker som bebodde helt andre verdensdeler enn henne. Heller ikke de få jødene som var/er semitter, fordi de var semitter. Det var tilhengerne av jødedommen – talmudismen – som mange oppfatter som ren satanisme – dvs. jøder – hvorav den gang som nå, minst 96% var/er IKKE-semitter, Steinsvik var motstander av at skulle ha tilgang til vårt land. Hvis hun således var «anti»… Les mer »