Hjem Historie Dagens historiske Martyrene i Chemnitz

Martyrene i Chemnitz

HISTORIE Den 7. juni 1931 ble nasjonalsosialistene Edgar Steinbach og Heinrich Gutsche myrdet under et feigt kommunistisk overfall i byen Chemnitz.

Edgar Steinbach og Heinrich Gutsche.
Edgar Steinbach og Heinrich Gutsche.

Industribyen Chemnitz i sørøstre Tyskland, nær den tsjekkiske grensen, hadde lenge vært et kommunistisk område. Byen med sine over 300 000 innbyggere hadde vært tilholdssted for så vel ledende spartakister – de tyske bolsjevikene – som kommunister i KPD. Joseph Goebbels kalte en stund byen for «det røde Chemnitz».

I 1931 var dog byen nesten nasjonalsosialistisk. Den 6. juni arrangerte NSDAP en partikongress i Chemnitz hvor Adolf Hitler holdt en tale som samlet over 30 000 tilhørere. Blant disse var det to unge menn som noen timer senere skulle dø martyrdøden for det tyske folket: SA-mannen Edgar Steinbach og SS-mannen Heinrich Gutsche.

Heinrich Gutsche var født i 1909 og Edgar Steinbach i 1910, og de var således begge unge menn i 20-årsalderen. Om Edgar Steinbach fortelles det at han hadde vært nasjonalt engasjert i mange år. I 1923, da han var bare 13 år gammel, stiftet han lokalavdelingen til et nasjonalistisk ungdomsforbund, Jungnationalen Bundes. Hans medlemskap i NSDAP gav ham store problemer med lærerne i Sachsen og han var nødt til å bytte skole tre ganger. Da det på grunn av hans tanker var umulig for ham å ta eksamen i dette området vendte han seg til den fremtidige innenriksministeren Wilhelm Frick, da innenriks- og utdanningsminister i delstaten Thüringen, samt ministerpresident Dietrich Klagges i Braunschweig. Begge var nasjonalsosialister og de eneste som kunne hjelpe Steinbach. Heinrich Gutsche gikk også fortsatt på skolen og studerte for å bli ingeniør.

Edgar Steinbachs begravelse.
Edgar Steinbachs begravelse.

Kvelden den 6. juni, etter Adolf Hitlers tale, marsjerte et fakkeltog gjennom «det røde Chemnitz», noe som byens kommunister betraktet som en provokasjon. Kommunistene bestemte seg for å konfrontere denne provokasjonen med metoden de kunne best – et feigt overfall. Tidlig søndag morgen, den 7. juni, kjører en bil med hovedsakelig SS-medlemmer forbi et lokale tilhørende KPD. Kommunistene, som ligger i bakhold, overøser kjøretøyet med steiner, flasker og brannbomber. Kommunistene stormer så nasjonalsosialistene og angriper dem med pistoler og kniver. Edgar Steinbach og Heinrich Gutsche tar seg ut av kjøretøyet for å møte de stormende kommunistene, men er snart håpløst underlegne da de selv kun kan bruke knyttnevene som våpen.

Kampen blir meget ujevn da de første skuddene avfyres. Seks av nasjonalsosialistene blir alvorlig skadet, blant annet Edgar Steinbachs bror Alfonso. Edgar Steinbach selv blir truffet av en kule i halsen og omkommer momentant, sørget over av sin mor og tre brødre – alle medlemmer av NSDAP. Heinrich Gutsche, som ble skutt i magen, lever noen timer til og tilbringer sin siste tid sammen med Føreren selv. Da Hitler kom inn på sykehusrommet for å være til stede ved dødsleiet skinner den unge SS-mannen opp. Han dør mens han omfavner Hitlers medbrakte hvite liljer og sier sine siste ord: «Heil Hitler!»

Adolf Hitler ved Heinrich Gutsches dødsleie.
Adolf Hitler ved Heinrich Gutsches dødsleie.