Hjem Historie Europeisk historie «Massakren i Rüsselsheim»

«Massakren i Rüsselsheim»

5

HISTORIE Den 26. august 1944 hevner tyske sivile i Rüsselsheim de døde etter de alliertes terrorbombing.

640px-raf-bomber

Under andre verdenskrig tok den britiske statsministeren Winston Churchill beslutningen om at Royal Air Force særskilt skulle bombe sivile mål for å skade den tyske moralen. Denne politikken førte til mange terrorbombinger av tyske byer slik som Hamburg, Köln og Dresden. Knapt noen tysk by kom seg unna de alliertes terrorbombing, som også ble utført av blant annet amerikanerne. Terrorbombingen fikk imidlertid motsatt effekt – de tyske arbeiderne vendte seg ikke mot Hitler, men mot de som utførte bombingen.

Natt til 26. august – britene bombet alltid om natten – fant et slikt bombeangrep mot Rüsselsheim sted. Et massivt britisk-canadisk bombeangrep dels rettet mot byens Opel-fabrikk, dels mot resten av byen, drepte et hundretalls sivile og forårsaket store ødeleggelser. En av de canadiske pilotene skrev følgende i sin dagbok:

«Vi fløy mellom Mannheim og Karlsruhe på vei inn, og det var ganske livlig – også ved målet. Mye luftvernsild og flere hundre lyskastere. En av våre ble truffet rett på av luftvern på veien inn – en enorm eksplosjon – og et jagerfly fikk en annen rett nord for målet. Det var 17 som ble nedskutt sammenlagt – vi mistet Alldridge.»

Angrepet ødela halvparten av Rüsselsheims bosteder og britiske piloter rapporterte at ilden fortsatt var synlig på en avstand av «100 miles» (tilsvarer nærmere 17 mil).

640px-rüsselsheim1

Men det er ikke terrorbombingen og dens hundretalls sivile omkomne som i historiebøkene kalles for «Massakren i Rüsselsheim». Dette handler istedet om hva som skjedde da de terrorbombede sivile tyskerne i byen mistet besinnelsen og hevnet sine døde.

640px-rüsselsheim2

Noen dager tidligere hadde amerikanske fly bombet en flybase i Hannover. Et av bombeflyene hadde blitt skutt ned av tysk luftvern og de 9 i besetningen hadde hoppet ut fra flyet i fallskjerm. På bakken ble de tatt til fange av tyske soldater. Det er verdt å nevne at fangene ble behandlet aldeles korrekt av de tyske soldatene som tok dem til fange. En av fangene var skadet og ble sendt til sykehus, ble operert og fikk være der til han var frisk nok til å transporteres til en fangeleir.

De 8 gjenværende krigsfangene ble transportert med et tog som skulle til en fangeleir i Frankfurt. Ved hvert eneste stopp langs ruten samlet tyske sivile seg som spyttet på vindusrutene hvor amerikanerne satt, og de ropte «terrorpiloter» i sinne. Da amerikanerne skulle passere Rüsselsheim viste det seg at de ikke kunne ta den veien lenger da britenes bombeangrep også hadde ødelagt jernbanen gjennom byen. Fangene og vaktene hadde ikke noe annet valgt enn å gå til fots gjennom byen for å på den andre siden ta neste tog.

Da de passerte gjennom byen brant den fortsatt og det stinket død. En folkemengde var på grunn av de alliertes bombing fortsatt innestengt i byen ettersom veiene var blokkert av rasmasser og jernbanen var ødelagt. Under ledelse av Josef Hartgen, stedsgruppeleder i NSDAP, ble innbyggerne mobilisert til å slukke brannene. Da de 8 amerikanske fangene, som ble ledet av to eller tre tyske soldater, passerte gjennom sentrum, ble de snart oppdaget av de opprørte innbyggerne.

Blinde av raseri og i den tro at pilotene som betimelig nok passerte var ansvarlig for nattens terrorbombing ble et hundretalls av innbyggerne forvandlet til en lynsjemobb. En kvinne, Katerine Reinherdt, ropte: «Der er terrorpilotene!» Husmødre og arbeidere angrep amerikanerne med melkespann, hammere og splinter fra bombene som hadde blitt sluppet over byen. Tre Opel-arbeidere ankom med jernrør som de bruke for å mishandle amerikanerne. Da pilotene lå på bakken ankom en pistol-bevæpnet Josef Hartgen. Han stilte opp fire av dem som han henrettet på stedet.

Soldatene som transporterte krigsfangene hadde ikke mulighet til å stå imot den rasende sivilbefolkningen. Bare da en flyalarm startet å ule spredte mobben seg. De to pilotene som overlevde klarte å rømme unna oppstyret. De ble pågrepet noen dager senere og endte opp i tyske fangeleire hvor de ble værende til krigens slutt.

640px-Russelsheim_Memorial_01

Etter at amerikanerne okkuperte Rüsselsheim i 1945 ble 11 innblandede personer tiltalt for krigsforbrytelser. Seks av dem, blant annet Josef Hartgen, ble dømt til døden og henrettet. Dette var en av de første krigsforbryterprosessene etter andre verdenskrig. I 2004 reiste byen ett minnesmerke for de seks ofrene i «Massakren i Rüsselsheim». Men de hundretalls innbyggerne i Rüsselsheim som samme døgn ble massakrert i det britiske bombeangrepet har enda ikke fått noe minnesmerke.

5
Delta i debatten

avatar
0 Comment threads
0 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
0 Comment authors
Recent comment authors
  Subscribe  
nyeste eldste flest stemmer
Bli varslet om