Hjem Frihetskamp «Medlemmer av Motstandsbevegelsen har ofret mye – det har jeg stor respekt...

«Medlemmer av Motstandsbevegelsen har ofret mye – det har jeg stor respekt for»

2
DEL

INTERVJU Frihetskamp har intervjuet den norskættede forfatteren Julian Langness om hans syn på maskulinitet, masseinnvandringen til Europa og Motstandsbevegelsen, samt hans møte med en norsk kjendis under et Norgesbesøk.

Kan du fortelle kort om deg selv og din bakgrunn?

– Jeg heter Julian Langness. Jeg er født og oppvokst i USA i et svært landlig område som på mange måter kan minne mye om Skandinavia. Familien på min fars side er hundre prosent norsk og min mor er halvt norsk. Slekten min kommer fra området rundt Halden og mine foreldre har til og med vært på en familiegjenforening der.

Hva fikk deg til å begynne å skrive? Kan du gi en kort oppsummering av dine bøker?

– Jeg har alltid vært opptatt av å skrive helt siden jeg var barn. I 2013 begynte jeg å skrive min første bok og publiserte den i 2015 under tittelen «Fistfights With Muslims In Europe: One Man’s Journey Through Modernity». Rundt den tiden begynte jeg også å skrive for nettsidene TraditionalRight og Counter-Currents, og har siden også skrevet for Western Spring, American Renaissance, samt noen andre tidsskrifter.

I mars i år gav jeg ut min nyeste bok: «Identity Rising: How Nationalist Millennials Will Re-Take Europe, Save America, And Become The New «Greatest Generation»». De har begge gjort det svært bra for å være mine første og selv-utgitte bøker, og jeg har planer om å skrive mange flere bøker i fremtiden.

Fortell litt om dine erfaringer fra reiser i Europa, hvilket senere ble grunnlaget for din debutbok.

– Da jeg var 17 år gammel var alt lagt til rette for at jeg skulle reise til Norge som utvekslingsstudent, men i siste øyeblikk så falt planen dessverre i vasken. Jeg klarte å overbeviste mine foreldre om å kjøpe en flybillett til meg slik at jeg kunne reise rundt i landet i løpet av sommeren. Denne turen og de to andre etterfølgende turene i slutten av tenårene, samt begynnelsen av tjueårene, hadde en dyp effekt på meg.

På den tiden var jeg en ekte libertarianer og hadde falt for de fleste mytene om likeverd og mangfold, som jeg hadde blitt indoktrinert med i skolen. Men så snart jeg kom til Europa ble jeg helt forferdet av hva jeg fikk se. Jeg så muslimske innvandrere begå et stort omfang av kriminalitet, deriblant angripe etniske europeere. Jeg gikk bort for å snakke med innvandrerne og fant fort ut at mange av dem hatet europeere. Det kom også som et sjokk på meg at over 75 prosent av de etniske europeerne jeg snakket med var totalt blinde ovenfor hva som foregikk, og at mange av dem faktisk støttet denne utviklingen, som helt åpenbart for meg var deres egen demografiske utskiftning.

På denne tiden gikk jeg også gjennom en periode av selvdestruktiv og forvirret «angst», akkurat som så mange andre unge menn, og i løpet av disse turene til Europa endte jeg opp i mange berusede slåsskamper med muslimske innvandrere. Kampene var hverken edle eller imponerende. De var rett og slett dumme og selvdestruktive, akkurat som de meningsløse slåsskampene jeg også havnet i med andre hvite menn i USA. Under denne tiden var jeg fortsatt veldig forvirret politisk, så slåsskampene hadde ikke særlig mye ideologisk betydning for meg da.

De siste reisene mine rundt i Europa, i tillegg til forskjellig informasjon jeg ble eksponert for på den tiden, ble derimot den viktigste katalysatoren for min generelle politiske oppvåkning og fikk meg til å omfavne tradisjonalisme og identitarianisme. Alt dette inspirerte meg til å skrive om mine reiser i min første bok, «Fistfights With Muslims In Europe: One Man’s Journey Through Modernity».

I boken tok jeg omtrent ti år med hendelser og realiseringer og pakket dem inn i en kort 100-siders bok. Enkelte aspekter av boken er fiktive ettersom jeg flyttet hendelser rundt geografisk og kronologisk for å skape en bedre og sammenhengende fortelling. I boken er min oppvåkning svært kompakt, men i virkeligheten var det en smertefull og forvirret reise som tok over ti år å fullføre.

Hva gjorde deg interessert i emnet maskulinitet og menns selvforbedring?

– Jeg hadde en interessant oppvekst ettersom begge mine foreldre var intellektuelle, øvre middelklasse professorer i antropologi fra Universitet i California i Los Angeles, men jeg ble oppdratt i en liten og landlig arbeiderklasse-fjellby som var veldig konservativ. På grunn av dette var jeg en av de få i min generasjon som vokste opp med mange tøffe, tradisjonelt-maskuline arbeiderklasse-menn. Samtidig var jeg imidlertid utsatt for all den anti-maskuline og kulturmarxistiske indoktrineringen som regjerer i Vesten i dag, og da jeg kom i slutten av tenårene var jeg veldig forvirret. Min «maskuline oppvåkning» var virkelig en overlappende del av oppvåkningsprosessen beskrevet ovenfor og en annen ting jeg snakker mye om i bøkene mine.

Hva tror du er årsaken bak feminiseringen av det vestlige samfunnet og hvite menn generelt?

– Jeg tror at Baby-Boomer generasjonen (68-generasjonen på norsk) vokste opp i en velstand og sikkerhet som var helt unik i menneskets historie, og som et resultat av dette ble disse menneskene veldig mottagelige for ekstremt naive og utopiske løgner og forestillinger. De konverterte i hovedsak til, og har vært med på å skape, det som i dag kan regnes å være en religion av nihilistisk samfunnsmord. I denne religionen er alt som våre forfedre trodde på stemplet som «ondt» og alt som er motsatt av våre tradisjonelle verdier betegnet som «godt». Det er derfor de kan omfavne slike tilsynelatende motstridende ideer som radikal-feminisme og masseinnvandring av muslimer. De tenker nok ikke selv på deres ideologi på denne måten, men det er etter min mening nettopp det den er, og den anti-maskuline tankegangen er bare et av symptomene.

Hvordan kan hvite menn i dag ta tilbake sin maskulinitet?

– Jeg tror det bare må komme som et resultat av en enorm personlig forvandling i oss alle. Med dette mener jeg naturligvis ikke at hvite menn ikke burde organisere seg eller kjempe kollektivt, men vårt moderne samfunn gjør at noen av scenariene vi kjenner til fra historien mest sannsynligvis aldri vil kunne finne sted i dag, det er i hvert fall min mening. Derfor er jeg veldig fokusert på personlig selvforbedring, og om hvordan hver enkelt av oss kan bli bedre, sterkere og dyktigere menn.

Dette innebærer en hel liste av ting fra vektløfting og selvforsvar, til verdiskapning, brorskap, integritet og en rekke andre emner. Jeg tror at identifisering av moderne (levende) mannlige rollemodeller som vi kan se opp til er en avgjørende del av dette. Jo bedre hver av oss blir som menn, desto mer sannsynlig er det at vi kollektivt kommer til å lykkes med å redde Vesten fra ødeleggelse.

Hva er dine råd til dagens unge nordiske menn?

– Vel, dere kjenner situasjonen i Europa bedre enn jeg selvsagt gjør, så jeg holder meg til generelle råd som ville være verdifulle, uansett hvilket land man bor i, eller hvilke eksistensielle trusler man står overfor. Mine råd er følgende:

Løft vekter – Menn er ment å være sterke.

Lær om penger – Du kan være den sterkeste, smarteste, mest ærverdige, mest hardt-arbeidende mann i verden, men hvis du har dårlig kunnskap om penger og hvordan det fungerer, vil du fortsatt ikke kunne lykkes økonomisk. Det er sant at våre fiender styrer det finansielle systemet for å konsolidere sin enorme kraft og innflytelse, men det betyr ikke at kunnskap om hvordan penger fungere eller hvordan forvalte dem på en ansvarlig måte er bortkastet. Det finnes viktige prinsipper om penger som vil påvirke livet ditt uansett hva slags samfunn eller økonomisk system du befinner deg i, og våre skoler lærer oss ikke disse prinsippene.

Videre er det mye lettere å kjempe tilbake politisk om du fullt ut forstår kompleksiteten i internasjonal økonomi og verdensøkonomien. Det faktum at 95 prosent av vårt folk ikke forstår hvordan systemet fungerer har vært en stor bidragsyter til den situasjon vi befinner oss i dag. For konkrete anbefalinger i den forbindelse: Les Zero Hedge hver dag og les bøkene til Robert Kiyosaki, det er gode utgangspunkt.

Omfavn frykt – Den som har mestret frykt, og som bevisst og målrettet setter seg i situasjoner som skremmer dem, gjør det vanligvis veldig bra i livet. Den som krymper av frykt og som gjør alt for å unngå utfordringer og motgang, oppnår svært lite i livet.

Ikke gi inn for fortvilelse – Det finnes alltid håp! Selv om du nødvendigvis ikke alltid ser det, så er det riktig å kjempe videre uansett.

Ikke forkast moral – Å opptre etisk og rettferdig er fremdeles viktig selv om våre fiender han snudd på opp-ned på konseptet. Se til menn som Tolkien som skrev om slike spørsmål fra et mer ekte fundament.

Ikke glem hvor komplisert livet er – Svært få spørsmål i livet er enkle og krystallklare, og de klokeste individene vet å ha dette med i tankene.

Hva er ditt syn på moderne kvinner og relasjoner mellom kjønnene?

– Jeg har nettopp laget en video om MGTOW-fenomenet der min konklusjon var at deres observasjoner om det moderne samfunnet, samt kvinner og menn er riktige, men at jeg er uenig med ideen om at menn ikke burde streve etter å få barn. Det virker for meg å være en total forkastelse av livet og menneskets natur. Jeg synes det beste standpunktet er å være svært oppmerksom på hindringene som i dag står i veien for et vellykket forhold eller ekteskap, men fortsatt streve etter å få finne en god partner og stifte familie.

Se til menn som tenker omtrent som du gjør, og som har lykkes på dette feltet og modellerer din oppførsel etter dem. Når det gjelder hva jeg mener om det «ideelle» systemet så vil jeg nevne at jeg vokste opp blant mange Mennonitter, en kristen bevegelse som minner veldig om Amish, og jeg synes de har et veldig godt system når det gjelder kjønnsnormer, osv.

Selv om du er amerikansk så handler bøkene dine nesten utelukkende om Europa. Vennligst forklar hvorfor Europa og europeisk identitet er så viktig?

– Europa er vårt hjemland, våre forfedres land, kontinent som vårt folk har blitt formet av og hvor de har bodd i tusenvis av år. Jeg kan ikke stå og se på mens Europa blir ødelagt og overlevert til de samme muslimer som våre forfedre i utallige generasjoner har kjempet og ofret sine liv for å forsvare seg mot. De kjempet for at vi kunne fortsette å leve i deres land, snakke deres språk, lære oss deres skikker og historie. Å kaste alt dette bort, eller å se på deres arv som noe annet enn hellig, er for meg skammelig. Det er høyden av nihilisme, vanære og galskap, om ikke ondskap.

Amerika er etter min mening som Sentral- og Øst-Russland. Dette er land som vårt folk til slutt endte opp med å bo i, og har definitivt ofret en hel del for, men disse landene er på langt nær det hellige stedet i vår bevissthet som de nordiske landene er.

Hva synes du om det nåværende USA? Hva er den største forskjellen mellom europeiske og amerikanske nasjonalistiske grupper?

– Jeg tror situasjonen i USA er mer komplisert fordi vi har en masse forskjellige minoritetsgrupper i motsetning til den noe mer binære situasjonen i Europa hvor det splittes mellom innfødte europeere og muslimske innvandrere. Jeg vet at det finnes indere, sjia-muslimer og andre grupper i Europa også, men for det meste synes det å være hovedsakelig sunnimuslimer som er blitt importert dit av den folkeforrærderske eliten. Her i USA har vi en massevis av forskjellige folkegrupper og minoriteter, hvorav noen til og med har vært her lengre enn oss, det gjør alt så mye mer komplisert.

Derfor synes jeg at den største forskjellen mellom personer som anser seg å være raserealister i USA og Europa er at det i Europa finnes en klarere vei mot å få ting gjort, til å gjenvinne makt over regjeringene, lukke grensene og bruke politisk vilje til å repatriere alle fremmedinnvandrere og derav nedstammede personer. Denne visjonen ville være oppnåelig, men selvsagt ikke enkel, om de politiske realitetene hadde vært noe annerledes i Europa enn hva den er i dag. I USA derimot, selv om politikken hadde vært perfekt, tror jeg likevel at mange fornuftige mennesker fortsatt ville hatt store problemer med å finne ut av hva de «ideelle» løsningene på problemene skulle være.

Hva er ditt inntrykk av Den nordiske motstandsbevegelsen? 

– Jeg har skrevet positivt om Motstandsbevegelsen ved en rekke anledninger, da dere synes å være den eneste organisasjonen i Norden som er villig til å stå opp for nasjonen og si åpenlyst hva som foregår. At det pågår et folkeutbytte og folkemord på det nordiske folket, samtidig med en stor mengde voldtekter og vold mot nordiske kvinner og barn. Jeg har ingen tvil om at hvert eneste medlem av Den nordiske motstandsbevegelsens har ofret mye ved å gå med i organisasjonen, og det har jeg stor respekt for. Så langt som noen detaljer om nøyaktig «ideologi» eller hva som ville utgjøre et «ideelt system» i Norden velger jeg å ikke uttale meg om, ettersom dere kjenner til deres egen situasjon best.

Jeg vil si at jeg betrakter meg som en veldig «normal» person, til tross for hvordan våre motstandere liker å stemple personer som oss. Jeg har ikke et irrasjonelt hat mot andre folkegrupper. Jeg ønsker egentlig ikke et annet radikalt politisk system. Jeg har ingen ønske om å være provoserende kun for å være provoserende, og som mann med kone og barn så hater jeg absolutt ideen om samfunnskollaps og anarki. Imidlertid, så kan jeg ikke realistisk sett se bort i fra en fremtid med massiv vold og lidelse i Vest-Europa og i USA om det ikke skjer en drastisk endring snart. Jeg ønsker at hele Vest-Europa skal overleve. Jeg vil at det skal finnes suverene hjemland for vårt folk akkurat som for eksempel japanerne har et eget suverent hjemland, slik som mange andre folkegrupper i verden. Derfor pleier jeg å støtte og sympatisere med alle grupper og bevegelser som kjemper for overlevelsen av sitt eget folk.

Gitt den enorme utfordringen vi står ovenfor, så har jeg problemer med å kritisere enhver bevegelse som faktisk kjemper tilbake mot systemet. Uansett hvor mye «moderate» mennesker ønsker å kritisere meg eller en organisasjon som Motstandsbevegelsen for å være for «ekstreme». Vi befinner oss i en fryktelig situasjon og jeg tror det er best om vi alle gjør vårt beste for å kjempe tilbake. Jeg pleier å respektere alle som kjemper tilbake mot Vestens ødeleggelse, uansett hvordan deres tilnærming er.

Hva er din spådom om Europas fremtid?

– Min drøm er at det europeiske folket reiser seg og river ned de korrupte regjeringene, for deretter å ta på seg det enorme ansvaret å avvikle det som folkeforræderne har stelt i stand. Dette inkluderer en fredelig og human repatriering av Vest-Europas innvandrerbefolkning. Enkelte vil kalle dette en ønskedrøm, men alt annet enn dette vil resultere i den totale ødeleggelsen av Europas folk om man ser på den demografiske utviklingen i land som Storbritannia, Sverige, Frankrike og Tyskland allerede i dag.

Hvis jeg skulle ha satset penger på hva som kommer til å skje så tror jeg at visse deler av Vest-Europa (både hele land og deler av land) til slutt vil se sine lederstillinger bli tatt over av personer og partier som ønsker at Europa skal bevares i sin historiske form, i stedet for å bli ødelagt. Disse landende/områdene vil militarisere sine grenser slik som Ungarn har gjort og langsomt begynne å kaste ut sin innvandrerbefolkning.

Andre større og mindre områder i land som Sverige, Storbritannia, Vest-Tyskland og Frankrike vil etter hvert bli fullstendig muslimske, og Vest-Europa vil bli et balkanisert territorium slik som vi har sett i Libanon og på Balkan. Øst-Europa vil arve kronen av «europeisk sivilisasjon», og vil støtte de utpostene som overlever i Vesten. Jeg tror også at kulturmarxismen som dominerer i Vesten i dag i stor grad vil dø ut med 68-generasjonen.

Hvor kan man finne dine bøker og andre prosjekter?

– Mine bøker er tilgjengelige på Amazon. Jeg har også min egen YouTube-kanal. Den er ganske ny og jeg har store planer for fremtidig materiale, så gjerne besøk og abonner på den.

Jeg har også kontoer på Twitter, Instagram, Quora og Gab, og jeg legger fortsatt ut artikler regelmessig på Europeancivilwar, selv om jeg ikke er like aktiv som før jeg opprettet YouTube-kanalen.

Hva er dine fremtidige planer, og planlegger du å besøke Europa igjen?

– Jeg håper å reise tilbake til Europa i løpet av de neste 12–24 månedene for å lage en dokumentar om situasjonen der. I det lange løp vil jeg gjerne bygge så mye innflytelse, sosial kapital og ressurser som mulig slik at jeg kan dele min tid mellom USA og Europa, og dermed bidra til å påvirke Vestens overlevelse på alle måter jeg kan.

Har du noen artige historier fra dine reiser i Norge?

– Da jeg reiste til Norge sommeren 2003, reiste jeg på en stor buss fra Oslo til Halden. Bak meg satt to gutter og tygget tobakk. Han ene fortalte meg at han var en kjent sanger i Norge. Jeg sa: «Slutt å tull! Du prøver bare å lure meg fordi jeg er amerikaner.» Han svarte: «Nei, jeg er faktisk den norske idol vinneren, jeg er veldig kjent!» Jeg nektet å tro på ham fordi han så fjollete ut og hadde et stort mellomrom mellom tennene sine. Jeg var sikker på at han bare prøvde å spøke med meg. Jeg snakket mye med dem under bussturen og de hjalp meg faktisk med å finne et hotell i Halden. Før de dro avgårde fortalte de meg at de skulle videre til et musikkstudio og jeg svarte: «Åh ja…sikkert…», og tenkte fortsatt at de bare spøkte med meg. Dagen etter var jeg på vei gjennom en platebutikk da jeg plutselig fikk øye på et 6 meter høyt utklipp av fyren og innså at han hadde fortalt sannheten hele tiden. Jeg snakket aldri med ham igjen, men fant senere ut navnet hans var Kurt Nilsen.

Takk for intervjuet. Noen siste ord?

– Fortsett den gode kampen! Jeg håper å kunne møte dere en gang i fremtiden!

LES OGSÅ: Seksbarnsmoren Ayla: – Motstandsbevegelsen er viktig og nødvendig!

2
Delta i debatten

avatar
2 Comment threads
0 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
2 Comment authors
JudasGarSvikerAnonymsurfer Recent comment authors
  Subscribe  
nyeste eldste flest stemmer
Bli varslet om
Anonymsurfer
Anonymsurfer

Mye bra her, men å ta økonomiske råd fra fiansguruen Robert Kiyosaki tror jeg folk bør spare seg for. Andre aktivister med norske røtter der borte i statene som jeg kommer på sånn i farta er Mike Enoch, som trolig topper Julian Langness med god margin i å ha levd et degenerert liv før oppvåkningen. Vi får inderlig håpe at kulturmarxismen dør ut med med babyboomerne slik Julian ser for seg. Ellers er jeg veldig happy over at han praktiserer «don’t punch right»-prinsippet.

JudasGarSviker
JudasGarSviker

En kar med hodet på rett plass. Skal prøve å få sjekka ut en av bøkene hans.