Hjem Historie Dagens historiske Mossad kidnapper Mordechai Vanunu

Mossad kidnapper Mordechai Vanunu

HISTORIE Den 30. september 1986 ble kjernekraftteknikeren Mordechai Vanunu kidnappet av den israelske sikkerhetstjenesten Mossad i Roma. Vanunu hadde kort tid tidligere avslørt det israelske atomvåpenprogrammet til en britisk avis.

640px-Mordechai_Vanunu

Det israelske kjernekraftprogrammet ble startet i hemmelighet på midten av 1950-tallet. I Negevørkenen nær byen Dimona begynte byggingen av en testreaktor med fransk hjelp i 1958. Den israelske regjeringen aktiverte den første reaktoren mellom 1962 og 1964.

Flyfoto av atomvåpenanlegget ved Dimona.
Flyfoto av atomvåpenanlegget ved Dimona.

Vi vet ikke nøyaktig når de første atomvåpnene ble laget i Dimona, men den amerikanske etterretningstjenesten CIA tror at de ble laget på slutten av 60-tallet. Det antas at disse ble laget med uran som var stjålet fra en amerikansk marinebase på midten av 60-tallet. Mye av informasjonen om det israelske atomvåpenprogrammet var hovedsakelig spekulasjon frem til Mordechai Vanunus avsløringer.

Atomvåpenanlegget ved Dimona.
Atomvåpenanlegget ved Dimona.

Mordechai Vanunu hadde jobbet som tekniker på det hemmelige kjernekraftanlegget i Dimona i Israel siden 1977. Vanunu ledet arbeidet med å fremstille spaltbart materiale til atomvåpenprogrammet.

Etter å ha begynt å studere på deltid ble Vanunu stadig mer kritisk til den israelske regjeringens politikk og de kommende årene engasjerte han seg i diverse grupper som arbeidet for den palestinske befolkningens rettigheter.

I 1985 drev regjeringen gjennom nedskjæringer på Dimona-anlegget; Vanunu var en av dem som mistet jobben. Etter kamp med fagforeningen fikk han dog tilbake jobben ved anlegget.

Da Vanunu returnerte til Dimona hadde han bestemt seg for å offentliggjøre hemmelighetene som befant seg der. Han smuglet inn et kamera og tok mange bilder av de forskjellige delene av anlegget. Da han hadde tatt bildene han trengte for å avsløre hva som foregikk der sluttet Vanunu i jobben og flyktet fra landet.

Kontrollrom i Dimona-anlegget. FOTO: Mordechai Vanunu.
Kontrollrom i Dimona-anlegget. FOTO: Mordechai Vanunu.

Mordechai Vanunu reiste til Australia via Asia. Da han hadde kommet seg til rette i Australia konverterte han til kristendommen og begynte å ta kontakt med journalister som kunne tenkes publisere hans historie. Etter en stund fikk han kontakt med Peter Hounam som arbeidet som journalist for den britiske avisen Sunday Times. I begynnelsen av september 1986 fløy Vanunu til London sammen med Hounam hvor han fortalte alt han visste om Dimona og det hemmelige israelske atomvåpenprogrammet.

Atomvåpenkopi i Dimona-anlegget. FOTO: Mordechai Vanunu.
Atomvåpenkopi i Dimona-anlegget. FOTO: Mordechai Vanunu.

Mordechai Vanunus avsløringer viste verden hvilke mengder atomvåpen den israelske regjeringen hadde laget. I Dimona-anlegget hadde de fremstilt plutonium for oppimot 200 atomstridshoder. De hadde også fremstilt materiale for hydrogenbomber og nøytronbomber. Etter Vanunus avsløringer har ingen krav blitt rettet mot den israelske regjeringen, hverken av verdenssamfunnet eller USA, som ellers pleier å være raskt ute når andre land begynner å utvikle atomvåpen.

Robert Maxwell.
Robert Maxwell.

Frustrert av den lange tiden det tok for Peter Hounam å bekrefte opplysningene han hadde gitt søkte Vanunu andre kanaler for å få sin historie publisert. Han tok kontakt med den rivaliserende avisen Daily Mirror, som uheldigvis var eid av den jødiske mediamagnaten Robert Maxwell. Tidligere Mossadagenter har i ettertid vitnet om at både Robert Maxwell og utenriksredaktøren Nicholas Davies hos Daily Mirror i virkeligheten har vært agenter for Mossad i lang tid.

Så fort Robert Maxwell fikk greie på hva slags informasjon Mordechai Vanunu satt på kontaktet han sin Mossadkontakt på den israelske ambassaden i London. Febrilsk aktivitet utbrøt nå hos Mossad; de tilkalte en av sine likvideringseksperter, Giora Tzahor, som på denne tiden ledet en av Mossads attentatenheter: «Kidon». Av ukjente årsaker ble det bestemt å ikke likvidere Vanunu i London, men han skulle istedet transporteres tilbake til Israel.

For at britiske myndigheter ikke skulle forstyrre operasjonen besluttet Mossad seg for at bortføringen av Vanunu skulle skje utenfor Storbritannias grenser. Den psykologiske analysen av Vanunu viste at han sannsynligvis følte seg ensom og derfor kunne påvirkes av kvinnelig selskap.

Mossad kalte da inn en av sine stats-prostituerte: Cheryl Bentov. Under dekke av å være amerikansk turist kontaktet Bentov sitt offer. Etter å ha forført og «blitt kjent» med Vanunu foreslo agenten at de skulle reise til Roma på en «romantisk» ferie.

Den 30. september 1986 fløy Mordechai Vanunu og «Mossadhora» Cheryl Bentov til Roma. Samme kveld tok de en drosje til et av Mossads gjemmesteder der; i leiligheten ventet agenter fra Kidon-enheten. Da den intetanende Vanunu steg gjennom døren ble han umiddelbart overfalt, mishandlet og neddopet. Agentene førte så sitt neddopede offer til et ventende spionskip fra den israelske marinen.

640px-mordechai-vanunu-israeli-government-Kopia

Den 6. oktober ankom skipet en israelsk havn. Dagen før hadde artikkelen med Vanunus avsløringer blitt publisert i Sunday Times.

640px-thesundaytimes-dimona

Mye av den påfølgende rettssaken er fortsatt hemmeligstemplet. Mordechai Vanunu ble dømt for høyforræderi og spionasje. Dommen ble 18 års fengsel, hvorav 11 ble sonet i isolasjon. Etter frigjørelsen har den israelske staten lagt harde restriksjoner på ham; han tillates ikke å:

  • Ha noen kontakt med utenlandske statsborgere.
  • Ha uovervåket telefon- eller internettkontakt.
  • Ha mobiltelefon.
  • Nærme seg utenlandske ambassader eller konsulater.
  • Komme nærmere enn 500 meter til en grenseovergang.
  • Besøke havner eller flyplasser.
  • Forlate staten Israel.

Mordechai Vanunu har blitt arrestert og dømt flere ganger for å ha overskredet innskrenkelsene. Han har til og med blitt nektet å gi avkall på sitt israelske statsborgerskap.

Mordechai Vanunu har søkt om asyl i blant annet Norge og Sverige, men har blitt nektet asyl i begge de nordiske landene.