Hjem Artikler Mozart- og Mahler-effekten bekreftet

Mozart- og Mahler-effekten bekreftet

VITENSKAP En ny studie bekrefter Mozart-effekten: lytter man til musikk av Mozart vil man i en periode i etterkant få en forbedret evne til å løse kognitive oppgaver. I den nye studien testet man også resultatene av å høre på den jødiske komponisten Gustav Mahler.

Jødiske Lasar Segall (1891–1957) Eternal Wanderers, 1919 Foto: Jorge Bastos

I 1993 ble det påvist gjennom det vitenskapelige skriftet Nature Magazine det som nå er kjent som Mozart-effekten: lytter man til musikk av Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) vil man i en periode i etterkant få en forbedret og forhøyet evne til å løse kognitive oppgaver og prosesser, man får høyere IQ og i senere tid har man sett at epilepsi-pasienter får redusert sine anfall med opptil halvparten av tilfellene. Nå er studien gjennomført på nytt og de opprinnelige resultatene ble bekreftet. I tillegg testet man nå resultatene av å høre på den jødiske komponisten Gustav Mahler (1860–1911).

Studien som nå er gjennomført er foretatt av professorene Chrstiane Lange-Kuettner og Stella Rohloff ved London Metropolitan University, og formålet var å se om hvordan språk og, mer spesifikt, det å huske ord ble påvirket av å høre ulik klassisk musikk, og om Mozart-effekten dermed også er gyldig her. Deltakerne ble delt i tre, hvor en gruppe lyttet til Mozarts Kleine Nachtmusik, en annen gruppe lyttet til Mahlers Adagietto, mens den siste gruppen satt i stillhet.

Vår studie viser at Mozarts musikk har en positiv effekt på korttidsminnet. […] Mozarts musikk består av av selvstendige og avgrensede fraser, likt de typiske strukturene i ord og setninger. Vi tror dette bidrar til en positiv effekt som hans musikk har på det å huske ord. Mahlers musikk på den andre siden flyter på en måte som ligner hvordan vi hører et fremmed språk bli talt, eller hvordan babyer hører språk som de ennå ikke forstår. De klart avgrensede frasene i stykkene til Mozart støtter det å huske ord, mens det flytende i Mahlers musikk vil gjøre det obskurt og bare forvirre.

Selv om jødiske komponister beveger seg fra det atonale og 12-tone musikken, så kommer det jødiske til uttrykk og blir fanget opp av det menneskelige sinnet på et eller annet nivå, bevisst eller ubevisst. Et kjent uttrykk på Mahlers tid om hans musikk: «Mahler snakker tysk med Jiddisch aksent». Ikke engang som jøde i diasporaen lot det jødiske seg undertrykke for Mahler, eller for noen andre av hans stammebrødre og -søstre. Dette kaoset og anti-menneskelige kommer for øvrig til uttrykk i all jødisk kunst og kulturuttrykk.

Kunst har imidlertid ikke bare et verdslig, materialistisk formål, eller bakgrunn. Kunst er skjønnhet, og skjønnhet viser vei til det hellige. Og det hellige på sin side er formålet for menneskets eksistens. Å forsøke og undergrave dette, å forstyrre denne forbindelseslinjen, er dermed anti-menneskelig, det er et angrep på Menneskets essens. Det er et angrep på meningen med Livet. Og kun demoniske krefter ville ha interesse av dette.