Hjem Artikler Når sannheten blir en trussel

Når sannheten blir en trussel

1

KULTURMARXISME En utvidelse til nettleserne Chrome og Firefox kan nå merke personer eller sider man støter på i sosiale medier og forum som «transvennlig» eller «antitrans».

Anki Gerhardsen Foto: Vilde Bratland Erikstad/NRK

En utvidelse til nettleserne Chrome og Firefox kan nå merke personer eller sider man støter på i sosiale medier og forum som «transvennlig» eller «antitrans». Sidene som dette er gjort tilgjengelig på er Facebook, Twitter, Reddit, Tumblr, Medium, YouTube og Wikipedia, samt søkemotorer og sider med kommentarfelt fra Disqus. «For et tilbakeskritt for samtalen og diskusjonen» sier samfunnsdebattant og medlem av Ytringsfrihetskommisjonen Anki Gerhardsen, som selv har fått merket, uten å ta inn over seg at angrepene på «samtalen» og «diskusjonen» er et kjernepunkt i denne ideologiens angreps-strategi.

«Shinigami eyes» er altså en utvidelse som brukes på noen av de største plattformene og mest besøkte nettstedene for å fremheve det grunnleggerne av utvidelsen selv betegner som «antitrans» eller «transvennlig». I Google gjøres dette eksempelvis ved at personer eller sider som det blir søkt på, blir markert dersom de har gjort seg bemerket den ene eller andre veien i disse spørsmålene.

Alexander Sørlie, leder for noe som kaller seg Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens, har liten sympati med Gerhardsen: «Debatten er helt horribel. Det vi som transaktivister i debatten opplever er alt fra vold og trakassering fra fremmede på gata, til hets, trusler og grove anklager på nett. Lever du med transfobi hjemme, i privatlivet og på jobb og ikke engang kan logge deg på nett uten å bli møtt med det der også, så har jeg forståelse for at noen kan føle et behov for en slik app.» Sørlie unngår selvsagt å nevne at merkingen ikke markerer noe konkret «antitrans» som kunne skadet de berørte, men enhver person eller ethvert nettsted som kan ha uttrykt eller gjengitt noe som av disse blir definert som «antitrans». Slik får Jeremy Clarkson merket, uten at det blir referert til hvor eller hva tv-personligheten skal ha uttrykt, alt Clarkson tar i blir heretter suspekt. Appen fremstilles dermed feilaktig som et slags digitalt selvforsvars-verktøy, men bruken er da åpenbart for å sosialt ostrakisere «de merkede», «Untouchables». 

Den nylig avdøde engelske filosofen, forfatteren, komponisten og juristen Sir Roger Scruton har avkledd denne ideologien og tanken som også ligger bak opprettelsen av en slik app, men bredere og dypere sett all kritisk teori som ligger bak LHBTP og utfallene mot «patriarkatet», kirken, «institusjonell rasisme» o.l. (alle utdrag er hentet fra «Svindlere, Svermere og Sjarlataner. Den nye venstresidens tenkere»2015. Roger Scruton/Document forlag)

Slik Orwell forstod det, er språket revolusjonens første offer. Det er nødvendig å lage en nytale som setter makten der hvor sannheten tidligere befant seg, for deretter å omtale resultatet som en «politikk for sannhet». For å oppnå denne nye formen for sannhet, er det viktig at man unngår å bli gjendrevet, men ikke på den måten vitenskapen unngår det, altså ved å utsette seg for motargumenter og komme uskadd fra prosessen. Gjendrivelsene må omgås, slik at sannhetene innenfor dogmet kan beskyttes mot ondskapen inneholdt i virkeligheten.

Scruton bruker eksempelet Louis Althusser, den franske «intellektuelle» marxisten, schizofren og bipolar, som kvalte sin kone fordi denne angivelig hadde avvikende politiske og ideologiske meninger. Språk skal ikke brukes for å opplyse, men tvert imot: for å gjøre obskurt og meningsløst, som et maktmiddel. Dette synet på språk og dets funksjon sammenfaller da med resten av venstresiden som Althusser representerer, blant annet Foucault:

Den althusserske stilen skaper det intellektuelle motstykket til en totalitær stat, hvor alt styres av den ene rette læren, innkapslet i hypnotiserende slagord, uten opposisjon eller mangfold. Alt i denne staten er forent rundt en felles lojalitet, og «fiendtlige elementer» er blitt behørig likvidert. Med sitt metadogme gir Althusser uttrykk for den spirende totalitarismen i den revolusjonære bevisstheten. Han viser derfor de nye radikalerne at de er tilstrekkelig forløst ved troskapen til venstreideologien, til at de kan gjøre seg av med behovet for å forstå eller forsone seg med motstanderne. Motstanderne er allerede blitt henvist til «historiens skraphaug». Det eneste som må gjøres, er å transportere dem dit. […] Det er tragedien som følger når den paranoide mistenksomheten fortrenger kompromissets naturlige lov. Den paranoide mentaliteten som for enhver pris søker å bevare illusjonen om sin egen absolutte korrekthet, blir selv til en overtro, og den forfølger alle som ikke vil akseptere dens herredømme, som ondsinnede. Den utvikler et språk uten mening, for meningen utgjør en trussel, og språkets syntaks blir strukturert ved en søken etter makt. Den okkuperer dette språket med den absolutte årvåkenheten til en tyrann, og arbeider ustanselig for å likvidere de betydningene som har lekket inn fra verdenen til den Andre.

(*den Andre: fra Hegel; alt som hindrer meg i å bli et forløst og fullendt subjekt. Objektivitet, sannhet, finnes ikke, det er bare variasjoner med kilde i den undertrykkende (før borgerlige) hegemoniske kulturen/klassen.)

Det er åpenbart at individer som Gerhardsen lett kunne betegnes som naiv på bakgrunn av dette, men meningsutveksling/-brytning, debatt og åpenhet for synspunkter som ikke sammenfaller med dine egne, har vært kjernen i utviklingen for den vestlige sivilisasjonen og fundamentet for våre demokratier. Det er implisitt for vår kultur og tradisjon, all vår samhandling med andre individer og institusjoner i samfunnet er regulert og definert av dette i så stor grad at vi er ikke det bevisst. Gerhardsen er dermed som et barn av den vestlige kultursfære unnskyldt. At 2+2 er 5, at meningsutveksling er bakstreversk og skadelig og at sannheten skulle være en trussel er naturligvis så pass absurd for en som Gerhardsen at det er vanskelig å ta inn over seg. Men i disse spørsmålene eksisterer det ingen Aristotelisk gyllen mellomvei (2+2 kan ikke være både «4» og «5»), ingen nyanser eksisterer, og Gerhardsen må etter hvert ta inn over seg, erkjenne og handle ut i fra at hun ikke er i Kansas lengre.

Delta i debatten

Les retningslinjene for kommentarfeltet HER.
Abonner
Bli varslet om
guest
1 Comment
eldste
nyeste flest stemmer
Inline Feedbacks
Vis alle innlegg
Haraldsson
Haraldsson
17 dager siden

Bra artikkel. Diktaturet former seg i fine ord som beskyttelse av minoriteter. Majoriteten må holde kjeft og gi plass for de sårbare som knekker sammen av det minste og som kanskje heller burde hatt psykiatrisk hjelp.