Hjem Historie Dikteren og nasjonalsosialisten Kåre Bjørgen

Dikteren og nasjonalsosialisten Kåre Bjørgen

0

LYRIKK Den 17. november 1897 ble dikteren og nasjonalsosialisten Kåre Bjørgen født. 

Stå fast! stå sterk! du unge flokk
som Noregs banner held.
Om lufti skjelv av kamp og brak,
lyft auga glad, stå rett og rak
som Noregs eigne fjell.

Og stend du einsleg der du stend
med flagget høgt og fritt,
då kann du kalle deg ein mann
Då held du Noreg i di hand,
og då er landet ditt.

(Utdrag av «Fanevakt», fra I Noregs namn)

Galdhöpiggen-052-e1410504590255-640x324

Kåre Bjørgen (1897–1974) skrev til sammen fire diktsamlinger: «I Noregs namn» (1940), «Eld og blod» (1941), «Storm og stille» (1942) og «Lengselens land» (1945). I tillegg skrev han leilighetsdikt og prologer for Nasjonal Samling. Før han debuterte med den første diktsamlingen, hadde han hatt dikt på trykk i det nasjonalsosialistiske tidsskriftet «Ragnarok». I likhet med Ragnaroks grunnlegger, Hans S. Jacobsen, var Kåre Bjørgen tilhenger av nasjonalsosialismens pangermanske visjon, og de to hadde nær kontakt.

Ikke bare som forfatter viet Kåre Bjørgen seg til kampen. Han virket også som Nasjonal Samlings kretsleder i Halden samt partiets fylkespropagandasjef i Østfold.

Diktningen

Bjørgens lyrikk fremstår som enkel i uttrykket, men måten han skrev på, gjorde enkelheten til en styrke, ifølge forfatteren Åsmund Sveen: «Det er noe fromt enfoldig, noe blankt naivt, noe enkelt og varmt og elementært i følelsen som kunde virket for alminnelig hvis det ikke hadde vært så dypt og reint opplevd og så naturlig talentfullt uttrykt.»

Åsmund Sveen skrev at nettopp enkelheten i uttrykket og ektheten i følelsene gjorde at lyrikken appellerte til nasjonalsinnet ungdom: «Ikke for ingenting er Kåre Bjørgens lyrikk blitt noe av et samlingsmerke for ungdommen som går inn for den nye tid. Det skyldes nettopp enkelheten i uttrykket hans – men også det at hans kjensler alltid er ekte født.»

KareBjorgen-640x287
Kåre Bjørgen. Til venstre: fremsiden til Eld og blod.

Bjørgens lyrikk pekte både mot den norrøne fortiden og mot en nasjonalsosialistisk fremtid. Diktene kunne handle om hjemlig natur og bondeliv, men også om utferdstrang og heltedåd. Språket i diktene er stedvis gammelmodig, også etter datidens standard, og bidrar slik til å påkalle nettopp den norrøne arven.

I diktet «Til dei fallne» refereres det til de tyske nasjonalsosialistenes kuppforsøk i München i 1923. Diktet er todelt, og i den andre strofen knyttes tyskernes kamp sammen med den hjemlige kampen i Norge. Diktet bevitner at alle germanere står (og faller) sammen, tyskere så vel som nordmenn.

TIL DEI FALLNE

Eg stod ved «Den Evige Vakt» i München.
Attom meg, på «Det Brune Hus», er innhogge:
Tyskland Vakna!
Framfor meg stend dei tvo, opne søylehallun’
over dei sekstan heltar som fall 9. november 1923
for Tyskland og Germania.
Kvar 9. november samlast Tysklands ungdom der,
og dei sekstan namn blir ropt opp,
og for kvart namn svarar alle saman:
HER!

Og då eg stod der, åleine, tyktest eg å høyre
Germanias røyst mot meg gjenom minnehallun’:
Noreg Vakna!
Og eg svara som Noregs ungdom ein gong vil svara
framfor bautasteinen over deim som fell no
for Noreg og Germania.
Det svaret som vitnar at alle minnast deim,
og at dei alltid skal minnast
og kvile under evig vakt:
HER!»

(Fra Eld og blod)

Diktet «Til kamp» begynner som tittelen signaliserer, med å kalle til kamp for folk og land. Videre formidler diktet at hver og en må ta stilling til dette kampropet: Enten svarer man ja, og kjemper mellom folkefeller, eller så svarer man nei. En tredje variant er å unnlate å ta stilling, og man kan tolke diktet i retning av at dette er det minst aktverdige valget.

TIL KAMP

Til kamp er vi kalla, til kamp vil vi gå,
i kamp hev vi lenge vore,
og skulde vi falle, skal Noreg stå,
det hev vi mor Noreg svore.

Når sigren er vunnen og Noreg er kvitt
kvart ærelaust band og bende,
og folket hev funne att landet sitt,
då fyrst er vår kamp til ende.

Og eig du ein heim her og vil som vi,
so kjemp millom folkefeller,
men er du av deim som vil beda seg fri,
då bed ikkje om det heller.

For no skal vi røyne kva nordmenn vil,
eit Ja, eller Nei, so det brenner,
og dei som vil løyne at dei er til,
skal strykast or Noregs kalender.

(Fra I Noregs namn)

norske-legion-640x345

Til slutt et dikt som knytter vår fortid og fremtid sammen i en «norrøn vår» – når «dvergemaktene» er beseiret og Nordens iboende styrke igjen kan utfolde seg.

EIN NORRØN VÅR

Ein gong ein norrøn vår skal koma
med livskraft over all forstand,
då norsk natur og folk skal vekse
isaman til eit heilagt land.

Kvar ungdomslengt som eldfull blenkte
og sløktest ut i Noregs natt
i strid mot svik og dvergemakter,
til evig liv skal tendrast att.

Og kvar ei venleiks von som blømde
for livsens sak på Noregs jord,
skal få so mange fargar fleire
som hjarto ho hev glødd her nord.

Ja, kvart eit lite frø som gøymde
i tela mark for Noregs skuld
ein samlingsdraum, skal våren vekkje
til strå og aks med grøde full.

Då alle fagre, rike evnur,
som heller gjekk i fatigdom
enn tok mot gull av Knut den store,
skal få sitt rette hovdingrom.

Då kvar ein svikar, kvar ei frase
er utlæg lyst, og alle mann
og kvinnur utan skam hell ovmod
vil vera norske best dei kann.

(Fra I Noregs namn)

v_r_1-e1410504671196-640x319

Relaterte artikler:
Nasjonalsosialistisk lyrikk, del 2: Arild Hamsun
Nasjonalsosialistisk lyrikk, del 3: Cally Monrad
Nasjonalsosialistisk lyrikk, del 4: Kristen Gundelach

Kilder:
«Ein norrøn vår», Norsk nasjonalsosialistisk lyrikk, 1940–1945
Eld og blod
I Noregs namn
Nasjonalsosialister i norsk diktning, 1. samling
Norsk krigsleksikon 1940–45

Delta i debatten

avatar
  Subscribe  
Bli varslet om