Hjem Opinion Leserinnlegg Nasjonalstaten: Av folket, for folket

Nasjonalstaten: Av folket, for folket

SAMFUNN Hovudformålet med ein nasjonalstat er å sikre framtida til den etniske folkegruppa som danna den. Sidan dette strider mot globalistar og kulturmarxistars mål om ein verdsomspennande superstat, så søker dei å øydeleggje nasjonalstatane igjennom blant anna immigrasjon.

Stortingsbygningen er det offisielle senteret for politisk makt i Norge. Foto: Stortinget (redigert) (CC BY 2.0)

Ein velfungerande nasjonalstat

Formålet med ein nasjonalstat er å beskytte og løfte fram sitt folk ved å tilby ei rekke tenester som dannar eit trygt og stabilt miljø. Desse tenestene er alt i frå helsetilbod, som gjer det mogleg for innbyggarane å leve sunnare liv, til ein ståande militærstyrke som beskytter nasjonen mot eksterne truslar. Ein velfungerande nasjonalstat tilbyr rammeverk for blant anna handel, utdanning, og sikkerheit, og ved å ha tilgang til desse stabile rammeverka kan folket ha ein framgang og utvikling som er vesentlig større enn om dei var organiserte i mindre klanar og stammer. Eit samla folk kan gjennomføre verkeleg storslåtte bragder, overkomme større utfordringar, og beskytte seg mot kraftigare fiendar. Ein nasjonalstat er rett og slett ein måte å organisere din utvida familie på, den er laga av folket, for folket.

For å bevare integriteten til desse rammeverka som nasjonalstaten legg opp til, så trengs det ein rekke med lovar og reglar som alle innbyggarar er tvungne til å etterkomme. Sjølv om det kan høyrast strengt ut å ha ein masse reglar som du er tvungen til å følgje, så blir det som regel ikkje betrakta slik, det er fordi innbyggarane delar ein felles kultur, og dermed følast reglane naturlige. Det er tross alt dine eigne forfedre som laga dei, og det er du og dine brør og systrer som oppheld dei. Dette sikrar at alle har ein felles forståing av kva som er å betrakte som rettferdig og god praksis.

Muslimske opptøyer i Malmös gater. Skjermbilde: Youtube.

Men jo fleire framande man tek inn i ein nasjon, jo større blir forskjellen på kva innbyggarane ser på som rettferdig og god praksis, og jo meir forskjellige desse gruppene er, jo meir alvorlig blir påverknaden. I Europeiske nasjonar er pedofili sett på som noko avskyeleg og sjukeleg, men pedofili har stor utbreiing i Afrika og delar av Sør-Asia, og dersom man tek slike individ inn i nasjonen sin, så vil dei ta med seg sin kultur og etterkvart gjere opprør mot lover som seier at dei ikkje får fortsette med slik oppførsel.

Man kan sjå på ein nasjonalstat som ei samfunnskontrakt imellom staten og folket. Folket går med på å jobbe innanfor det rammeverket som er gitt, og statens jobb er å oppretthalde eit så godt rammeverk som mulig. Men dersom ein stat ikkje maktar å danne eit sunt rammeverk for sitt folk, så har staten feila i si samfunnsoppgåve. Eit skrekkeksempel på dette er Sverige. Ein årelang masseimport av individ som er både genetisk og kulturelt framande til nasjonen har ført til ein erosjon av Sveriges kultur, og voldelig kriminalitet har skutt i veret. Her har ikkje den Svenske staten berre feila, men den har aktivt motarbeid sitt eige folk. Men slik folkefiendtleg politikk er ikkje unikt for Sverige, da mange vestlige land har globalistar og kulturmarxistar i maktposisjonar som aktivt importerer hordar med raseframande individ som er direkte fiendtleg innstilt til europeiske menneske og deira kultur.

Kultur veks fram frå folket

Eksterne faktorar slik som klima, tilgang på mat, og kva typar truslar som er i området spelar alle ein rolle i utforminga av ein nasjons kultur, men viktigast av alt er sjølve folket. DNA-et i cellene våre er sjølve oppskrifta som gjer oss til den vi er. Det eksisterer mange forskjellige menneskeraser på denne planeten, og forskjellane i genetisk samansetning gjer at dei alle har forskjellige fysiske karakteristikkar og mentale særtrekk, som igjen får dei til å produsere forskjellige typar kulturar. Så dersom man importerer individ frå ein annan rase, så vil nasjonens kultur begynne å skifte meir og meir mot noko som liknar på kulturen til den importerte rasen. Dette skjer ikkje kun fordi dei tek med seg sin eigen kultur og vidarefører den, men også fordi forskjellen i deira genetiske samansetning gjer at dei er predisponerte til å danne denne typen kultur.

Å kontinuerlig tilføre ei større mengde med raseframande individ inn i territoriet til ein annan rase, vil fortynne og eventuelt fullstendig viske ut den originale populasjonen, og dette er regelrett folkemord, noko som til og med FN slår fast i artikkel II-C av folkemordkonvensjonen. Så for å bevare eit lands kultur, så må man bevare folket, og det er nettopp å beskytte sitt folk som er hovudfunksjonen til ein nasjonalstat.

Å tilføre ein framand kultur inn i ein nasjon fører til meir kriminalitet og uro, samt eit mindre opent og tillitsfullt samfunn. Nasjonar som består av europearar er og har alltid vore blant dei mest suksessfulle og framgangsrike nasjonane på planeten. Det er desse nasjonane som driver menneskeheta framover mot atter nye høgder, og derfor må det europeiske folk og deira kultur vernast om.

Kompatibilitetsklasser

Jo mindre kompatibelt eit individ er med ein nasjon, jo meir vil det individet skade folkesjela til nasjonen. For å slå fast i kva grad eit individ er kompatibelt med ein nasjon, så er det to hovudfaktorar man må studere, rase og kultur.

For å få ei grafisk framstilling, kan man danne ein todimensjonal graf ved å teikne grad av genetisk kompatibilitet langs X-aksen, og grad av kulturell kompatibilitet langs Y-aksen. Denne grafen delar man så opp i fire hovudkategoriar som man kallar kompatibilitetsklasser. Figuren til høgre demonstrerer denne inndelinga.

Det vil sjølvsagt vere flytande overgangar imellom desse fire hovudkategoriane, så figurens hensikt er kun å danne eit grunnlag for vidare diskusjon, ikkje å definere kvar prosentgrensene går for tilhøyrsel til ein kategori over ein annan.

Høg genetisk og høg kulturell kompatibilitet (HH)

17. mai i Førde.

Det er denne kategorien som dannar grunnlaget for folkesjela, den består av den nasjonens originale folkeslag som aktivt både deltar i og bidrar til nasjonens kultur. Dersom vi brukar Norge som eit eksempel, så vil desse vere søner og døtrer av etniske nordmenn som opprettheld sine forfedres tradisjonar og verdiar. Det var forfedrane til denne gruppa som bygde nasjonen. I det ugjestmilde skandinaviske klimaet la dei modig ut på det opne hav, dei slåss mot andre klaner, sleit utrøttelig på jordene, og igjennom generasjon på generasjon med blodslit og stor offervilje, så har dei gradvis bygd opp den stolte nasjonen som vi i dag kallar Norge, alt for å sikre framtida til komande generasjonar med nordmenn. Akkurat som sine forfedre, så jobbar denne kategorien for å oppretthalde ein stabil nasjon som tek vare på sitt eige folk.

Lav genetisk, men høg kulturell kompatibilitet (LH)

Eit adoptert barn. Foto: Nicole Chung

Ein unge som i tidlig alder blir adoptert inn i ein norsk familie, og som så lærer seg den norske veremåten, kan vakse opp til å bli eit samfunnsmedlem som setter pris på norsk kultur i ein liknande grad som det etniske nordmenn gjer. Eit anna eksempel kan vere ein nordmann som på jobbreise eller ferie forelskar seg i nokon frå eit anna land. Dei blir så gift, og frua flyttar til Norge og blir assimilert.

Så lenge ein nasjons kultur og genetikk er sunn og sterk, så tåler den slik småskala immigrasjon, men luftfart gjer at vi no reiser mykje hyppigare og lenger enn det som er naturlig, så man må sørge for at også denne forma for immigrasjon haldast på eit forsvarlig nivå, for sjølv om eit raseframand individ skulle la seg assimilere 100% (noko som i praksis aldri vil skje), så vil fortsatt ikkje etterkommarane av denne personen vere genetisk predisponerte til å generere norsk kultur og veremåte i same grad som nordmenn. Raseblanding kan og føre til mange negative psykiske og fysiske problem hos avkommet, slik som å ikkje kunne gi eller motta beinmergstransplantasjon eller organdonasjonar, samt delt lojalitet og identitetsproblem.

Høg genetisk, men lav kulturell kompatibilitet (HL)

Ei gruppe kulturmarxistar. Foto: Stephanie Keith

Dette er ein verkelig tragisk kategori. Den består av etniske nordmenn som har gått seg vill og ikkje lenger ønsker å støtte nasjonen som deira forfedre har bygd opp for dei. Den vanligaste årsaka til at nokon endar opp i denne kategorien er at dei har blitt påverka av post-modernistiske og kulturmarxistiske kjelder slik som gammalmedia og fiendtlige politiske interessegrupper. Det finnast mange slike grupper, til dømes ADL (anti defamation league) som aktivt jobbar for å rive ned vestlig kultur ved å spreie løgner og ondsinna propaganda mot vesten, samtidig som dei jobbar for å kneble og økonomisk øydelegge alle som forsøkjer å rette opp i deira løgnaktige utsegn.

Den massive hatkampanjen som førast mot kvite menneske resulterer av og til i at somme individ, igjennom ein kombinasjon av medvettslause om korleis verden fungerer, og sosialt press, endar opp med å hate sitt eige land og sitt eige folk. Nokon endar til og med opp i voldelige anti-kvite terroristorganisasjonar slik som ANTIFA (anti fascist action). Heldigvis, kan slike individ bli deprogrammerte ved å eksponere løgnene som dei har blitt tvangsfora med, men problemet er å få dei til å lytte og å ta informasjonen inn over seg, fordi dei har blitt indoktrinert til å aldri delta i debatt, men i staden aggressivt angripe alle som dei meiner har eit anna synspunkt enn deira eige i eit forsøk på å kneble meiningsmotstandarane så raskt som mulig.

Lav genetisk og lav kulturell kompatibilitet (LL)

Brenning av Norges flagg i pakistan. Foto: Fareed Khan

Dersom ein nasjon tek inn raseframande som i tillegg har ingen kulturelle band til nasjonen, vil dette putte ei enorm belastning på nasjonen på mange måtar, både kortsiktig og langsiktig.

Det vil vere ei økonomisk belastning fordi desse individa er generelt mindre yrkesaktive og avhengige av fleire statlege velferdsordningar. Det vil vere ei kulturell belastning fordi dei tek med seg sin eigen ukultur, samtidig som dei avviser og direkte motarbeider nasjonens kultur. Det vil vere ei politisk belastning fordi dei vil forsøkje å implementere lover og reglar som betre tilrettelegg for deira eigen kultur. Det vil sette press på det juridiske systemet da desse individa utfører kriminelle handlingar i mykje større grad. Det vil øydelegge nasjonens samhald og tryggleik da desse individa er enormt overrepresenterte når det kjem til voldelig kriminalitet slik som valdtekt, drap, væpna ran, og nedverdigande dominanskrim. Og ikkje minst vil det vere ei alvorlig genetisk belastning på nasjonen fordi den genetiske forskjellen er stor, og dei har ofte vesentlig høgre fødselstal, noko som kombinert med raseblanding (som ofte blir promotert av anti-kvite organisasjonar), vil føre til at den innfødde populasjonen gradvis blir fullstendig utsletta.

Å styrke nasjonalstaten

Mange vestlige land har blitt utsett for alvorlig kulturell tilbakegang som eit resultat av immigrasjon og anti-kvit propaganda, og denne trenden må sporenstreks reverserast ved å implementere tiltak som direkte adresserer kjelda til problemet. Det er ikkje godt nok med mild symptombehandling i form av ubrukelig symbolpolitikk.

Først og fremst må det innførast full innvandringsstopp samtidig som man set i gang repatriering av samtlege individ i LL kategorien. Det må og innførast statsstøtta ordningar som fokuserer på å auke fødselstala til dei i HH kategorien, foreksempel ved å implementere ordningar som direkte støttar opp om kjernefamilien, sidan dette er sjølve ryggraden til nasjonen. Folkefiendtleg løgnmedia og andre anti-kvite organisasjonar må bekjempast, og dei anti-kvite individa i HL kategorien som har med vitande vilje arbeid for å øydelegge sitt eige land og folk må stillast til ansvar som dei folkeforrædarane dei er, men man må og forsøkje å nå ut til dei bortkomne sjelene som har hamna i denne kategorien på grunn av folkefiendtleg propaganda.

Men å kun innføre desse tiltaka vil heller ikkje vere tilstrekkelig. For å lækje folkesjela trenger man ein heilskapleg politikk som setter folket først. Man treng ein politikk som er bygd på kjærleik for sitt folk, og som har eit genuint ønske om å få fram potensialet i sine medmenneske. Ein politikk som vil at våre etterkommarar skal få leve eit fritt og ærefullt liv her i Norden, slik våre forfedre har gjort i fleire tusen år. Ei slik politisk plattform finnast, og du kan lese meir om den i det politiske manifestet til Den Nordiske Motstandsbevegelsen.