HISTORIE Den 14. mai 1940 slutter slaget om Nederland med tysk seier etter fire dagers kamp. Manøveren gjennom Belgia, Luxemburg og Nederland omgikk effektivt den godt befestede franske Maginotlinjen og gjorde at den tyske krigsmaskinen kunne utnytte Blitzkrieg-strategien optimalt og på veldig kort tid underlegge seg mesteparten av Vest-Europa og drive britene bort fra kontinentet.
Etter at Frankrike og Storbritannia erklærte Tyskland krig oppstod en lengre pause, som senere har blitt kalt for «Sitzkrieg» eller «The Phoney War», det vi si «sittekrigen» eller «den falske krigen». Dette var fordi Adolf Hitler forsøkte å forhandle om fred med Vesten – et fredsforslag som Hitler leverte allerede i 1933 i forsøk på å unngå en europeisk storkrig – og om mulig inngå en allianse mot den sovjetiske trusselen i øst.
Da tyskerne etter måneder med stillesitting til slutt ble tvunget til å handle for å sikre den tyske Ruhrregionen ble angrep valgt som beste forsvar og det ble besluttet å gå gjennom Nederland, Belgia og Luxemburg for å omgå den allierte Maginotlinjen, hvor de nummerære overlegne franske og britiske arméene hadde samlet seg i en rekke fort.
«Operasjon Fall Gelb» ble startet mot Nederland, Frankrike og Luxemburg den 10. mai 1940. Luftwaffe hadde allerede fra starten luftherredømme over Nederland, da halvparten av det nederlandske flyvåpenet ble slått ut det første døgnet, hvorpå det i stor grad ble ineffektivt. Før kapitulasjonen den 14. mai tapte Nederland 110 fly i løpet av fire dager. Angrepet mot Haag mislyktes ved at nederlenderne klarte å skyte ned mange transportfly og at rullebanene ikke var ferdigstilte, hvilket umuliggjorde omfattende forsterkninger.
Angrepet mot Rotterdam var det første døgnet desto mer suksessfullt. Tolv Heinkel He 59 lastet med to tropper landet i byens sentrum og klarte å erobre Willemsbrug, en strategisk viktig bro over Nieuwe Maas. Samtidig med angrepet mot Rotterdam klarte tyske fallskjermtropper å ta den militære flyplassen Waalhaven sør for byen. Også den nederlandske marinen led store tap.
Kvelden den 9. mai hadde tyske kommandosoldater infiltrert Nederland for å ta broene ved Ijssel og Maas intakte, for å på denne måten kunne sikre forsterkninger. Kommandoangrepene mislyktes, hvilket førte til relativt høye tyske tap. Tyske SS-tropper fra Leibstandarte Adolf Hitler ble imidlertid satt inn og klarte å trenge gjennom det verste forsvaret ved broene.
Etter dette, den 12. mai, trengte tyske pansertropper og motoriserte infanteridivisjoner inn i Nederlands kjerneområde. I den innledende fasen av slaget om Nederland var de tyske troppene underlegne hva gjelder antall, men ble etterhvert opp mot 750 000 mann. Totalt hadde Nederland og forsterkningene fra Frankrike bare 280 000 mann under operasjonen, fordi de undervurderte trusselen fra Belgia, Luxemburg og Nederland.
De tyske soldatene møtte veldig lite motstand, og Nederland kapitulerte etter bare fire dager. Dels fordi de ikke hadde mye å sette imot, dels for at befolkningen ikke var spesielt fiendtlig innstilt ovenfor Tyskland og dels for å forhindre sivile tap.
Den 13. mai rømte Dronning Vilhelmina og den nederlandske regjeringen til London ombord to britiske jagere.
Den 14. mai 1940 klokken 16.50 ba den nederlandske øverstkommanderende Henri Winkelman sine tropper ødelegge våpnene sine og kapitulere til nærmeste tyske posisjon. Klokken 19.00 talte Winkelman på radio til det nederlandske folket og informerte om nederlaget. Den nederlandske marinen gjorde fortsatt motstand, men ble etter noen vanskeligheter overtalt av Winkelman til å lyde ordren og kapitulere.
En skriftlig fredsavtale ble raskt undertegnet og kampene gikk deretter sørover, mot Paris.
