Hjem Artikler Historie Nelson Mandela – politisk fange eller terrorist?

Nelson Mandela – politisk fange eller terrorist?

0
DEL

HISTORIE Fredsforkjemper, politisk fange, menneskerettighetsaktivist – kjenner du igjen ordene? Om ikke annet har du kanskje hørt dem i dag i sammenheng med at Nelson Mandela den 11. februar 1990 ble løslatt etter 27 år i fengsel.

680px-nelson-mandela-frigjøres

En sak snakkes det dog ikke videre utførlig om, nemlig årsaken til hvorfor Nelson Mandela ble fengslet. Hvorvidt Nelson Mandela var en politisk fange er et definisjonsspørsmål. Det finnes nok av virkelige politiske fanger i verden som utmales som terrorister eller forbrytere. Felles for disse er at de, i motsetning til Mandela, er imot den nåværende verdensordenen.

Selv om Mandela også var politisk aktivist var det ikke dette han ble fengslet for. Mandela var tiltalt for sabotasje, høyforræderi og konspirasjon for å styrte regjeringen. På den tiden var Mandela fortsatt ikke et symbol for fred og rettsaken mot ham ble av mange regnet som berettiget. Ikke engang Amnesty ville røre ved Nelson Mandela, og det skulle gå helt til 2008 før USA tok ham bort fra sin «terrorist watch list».

Nelson Mandela var initiativtaker og leder for Umkhonto we Sizwe (MK), som var ANC og kommunistpartiets væpnede gren. MK hadde den jødiske geriljagruppen Irgun som forbilde og utførte forskjellige former for sabotasje og bombeattentat mot militære og statlige mål. Også sivile (det er uklart hvor mange) mistet livet i MKs aksjoner. Mandela erklærte seg skyldig til fire tilfeller av sabotasje, men var også tiltalt for å konspirere om å få andre land til å invadere Sør-Afrika (hvilket han fornektet). Det totale antallet sabotasjeaksjoner skal ha vært 193, men det ble bare klart å koble Nelson Mandela til fire av dem. Da han ble arrestert sammen med 155 andre medkonspiratører hadde de tilgang til blant annet 210 000 håndgranater og 48 000 sovjetiske antipersonellminer.

"Kill the boere!!! Kill the farmer"
«Kill the boere!!! Kill the farmer»

Nelson Mandela ble dømt til livstid i fengsel, men ble løslatt den 11. februar 1990. MK fortsatte den væpnede kampen, med oppfordring fra den fengslede Nelson Mandela, og tok sivile liv i forskjellige bombeattentat som fant sted ved offentlige steder. Da Mandela ble løslatt erklærte han at den væpnede kampen ikke var over, og den ble ikke avsluttet før han selv ble president i 1994.

Nelson Mandela beskrev seg selv som en fredsforkjemper, hvilket er en korrekt beskrivelse med tanke på at han kjempet for svartes frihet. Samtidig oppfyller han alle av dagens kriterier for en terrorist. Hvem som er fredsforkjemper eller terrorist avgjøres av dem som eier massemedia og har tolkningsrett til ordet.

Nelson Mandela synger om å drepe hvite:

Her følger tiltalen mot Nelson Mandela:

One count under the South African Suppression of Communism Act No. 44 of 1950, charging that the accused committed acts calculated to further the achievement of the objective of communism;

• One count of contravening the South African Criminal Law Act (1953), which prohibits any person from soliciting or receiving any money or articles for the purpose of achieving organized defiance of laws and country; and

• Two counts of sabotage, committing or aiding or procuring the commission of the following acts:

1) The further recruitment of persons for instruction and training, both within and outside the Republic of South Africa, in:

(a) the preparation, manufacture and use of explosives—for the purpose of committing acts of violence and destruction in the aforesaid Republic, (the preparation and manufacture of explosives, according to evidence submitted, included 210,000 hand grenades, 48,000 anti-personnel mines, 1,500 time devices, 144 tons of ammonium nitrate, 21.6 tons of aluminum powder and a ton of black powder);

(b) the art of warfare, including guerrilla warfare, and military training generally for the purpose in the aforesaid Republic;

(ii) Further acts of violence and destruction, (this includes 193 counts of terrorism committed between 1961 and 1963);

(iii) Acts of guerrilla warfare in the aforesaid Republic;

(iv) Acts of assistance to military units of foreign countries when involving the aforesaid Republic;

(v) Acts of participation in a violent revolution in the aforesaid Republic, whereby the accused, injured, damaged, destroyed, rendered useless or unserviceable, put out of action, obstructed, with or endangered:

(a) the health or safety of the public;
(b) the maintenance of law and order;
(c) the supply and distribution of light, power or fuel;
(d) postal, telephone or telegraph installations;
(e) the free movement of traffic on land; and
(f) the property, movable or immovable, of other persons or of the state.

(The State v. Nelson Mandela et al, Supreme Court of South Africa, Transvaal Provincial Division, 1963-1964, Indictment.)

Delta i debatten

avatar
  Subscribe  
Bli varslet om