KOMMENTAR Det er ikke bare i Vesten at Den store utskiftningen, The Great Replacement, pågår for fullt. Og hvorfor ikke, man vet at det fungerer. Israel, og gode allierte, er nå i full gang med å utrydde den palestinske befolkningen i Gaza med tanke på å flytte inn jødiske bosettere. Andre grupper er snart også historie i det etter hvert ikke fullt så hellige landet. Beveggrunnene er flere, fra økonomi til sikkerhet; fra et narsissistisk, Luciferiansk Gudskompleks til en eskatologisk, gammeltestamentlig psykoseutløsende beruselse.
Israel har tradisjonen tro brukt julehøytiden til det de kan best: drepe og undertrykke, og det med en råskap og et omfang man knapt trodde var mulig, selv fra disse (man har naturlig nok ingen illusjoner lengre for hva disse og deres medløpere er i stand til, men man må forsøke å opprettholde en viss rasjonell tilnærming og menneskelig målestokk for omgivelsene så lenge man kan, også i ordet. Finnes det demoner og det man i populærkulturen kaller sataniske krefter rundt oss? Utvilsomt, men det gir liten mening å referere til slikt i en fornuftsbasert kommentar om geopolitiske, umiddelbare spørsmål). Og alt tyder på at de får fortsette til de er fornøyd; sjelden er man vitne til slik overdøvende taushet og tafatthet fra det internasjonale samfunnet, og mest trolig har Israel en stilltiende avtale, en carte blanche, med verdenslederne om at de skal
Påtakelig nytt er det med institusjoner og individer internasjonalt, også statlige representanter, som i tidligere runder forholdt seg taus, men hvor man nå ser åpen støtte og uttrykt forståelse for Israels handlinger. Til og med europeisk ungdom har vært mobilisert for å eventuelt bistå Israel. Blant annet har Nederland sendt krigsskip til kysten av Israel, stasjonert hundrevis av soldater til NATO-basen i Kypros for rask intervensjon på vegne av Israel og de har sendt krigsskip til Rødehavet for å beskytte en handelsrute, av flere, til havs (og nå må de også forberede seg på krig mot Russland, i følge forsvarsministeren; dette mens Nederland har vært under invasjon og okkupasjon over flere tiår allerede uten at de tilsynelatende har fått med seg dette).
Mest trolig har man også et uuttalt veikart for hva som skal skje etter massakren(e), som går på
Men det er ikke bare i Gaza og på Vestbredden at befolkningen får unngjelde, selv om angrepene på kristne og deres hellige steder har vært utstrakte og tilsynelatende bevisste fra Israels side her, har angrepene på kristne også fortsatt ubønnhørlig andre steder, også i Israel. Den 28. desember ble det kristne, armenske kirke-området i Jerusalem angrepet av jødiske ungdommer. Sammen med israelsk politi stormet 30 personer området og angrep prester og andre geistlige i området. Bakgrunnen er to-delt: jødene anser kristne som kjettere og Jesus som en falsk profet (som nå koker i ekskrementer i Helvete, i følge Talmud), og de ønsker eiendommene som de kristne besitter. Flere av de kristne ble skadet, og to av disse, og bare disse, ble arrestert. Og jødene har da også nådd sitt mål: de kristne i Midt-Østen, inkludert Israel, er nå snart en saga blott.
Det kristne, armenske samfunnet har for øvrig fått unngjelde de siste årene, ikke bare i Israel, men også nasjonen Armenia selv. Landet, som er den eldste kristne nasjonen i verden (hvor man fremdeles snakker et språk som Jesus selv snakket) ble tidligere i år invadert av Aserbajdsjan og deler av landet annektert av sistnevnte. Aserbajdsjan er da et av flere land som tilhører den muslimsk-tyrkiske folkegruppen i Kaukasus, og som drømmer om et stor-Tyrkisk, islamsk rike rundt Svartehavet. Dette er relevant på flere måter: Israel har ikke bare snart fordrevet de kristne armenerne fra Israel, de bygget også opp Aserbajdsjans våpenarsenal som skulle brukes i invasjonen av Armenia. Over en periode på et par år nå har en luftbro fra Israel, til Aserbajdsjan, vært hyppig trafikkert med store våpenlaster, hovedsakelig med tyngre våpen. Og til alt overmål forsyner faktisk Israel også Aserbajdsjan med våpen, også nå under sin invasjon og beskytning av Gaza, Libanon og Syria. Noe som også betyr at Israels behov for stadig leveranser fra først og fremst USA er mye på grunn av luftbroen fra Tel Aviv til Baku, hovedstaden i Aserbajdsjan. Det betyr videre at en del av våpenleveransene fra USA, og andre, utvilsomt også går til Aserbajdsjan. Til gjengjeld får Israel olje fra Aserbajdsjan, og de får en viktig alliert i området.
Sakskomplekset har også andre implikasjoner. Etter at Vesten sanksjonerte seg selv vekk fra muligheten til billig russisk gass, har EU måtte se seg etter nye markeder for å hente energi. Og hva er mer naturlig enn å henvende seg til nettopp Baku? Europakommisjonens president og folkemord-dronning Ursula von der Leyen (som fremdeles nekter å utlevere sin SMS-kommunikasjon med den jødiske sjefen for Pfizer, Albert Bourla), besøkte Baku i juli i år og overbrakte ca. 6,5 milliarder kroner fra EU-fondet, for kjøp og utvikling av gass fra landet. Invasjonen av Armenia senere på året fikk ikke von Leyen til engang å heve øyenbrynene («vårt eget» Equinor er for øvrig tungt inne i landet med prosjekter for oljeutvinning), sanksjoner eller pause i samarbeidet har av en eller annen grunn ikke blitt nevnt her, i denne sammenhengen.
Men von der Leyen har selvsagt også besøkt Israel, og det var også her samtaler om energileveranser, blant andre ting. Israel har store ambisjoner om å bli en
