Hjem Historie Nordenskiöld og Nordøstpassasjen

Nordenskiöld og Nordøstpassasjen

1

HISTORIE Den 24. april 1880 returnerer den finlandssvenske polfareren Nordenskiöld fra Vegaekspedisjonen. Nordenskiöld ledet den første ekspedisjonen som fant og seilte gjennom Nordøstpassasjen.

640px-Adolf_Erik_Nordenskiöld-forside2

Adolf Erik Nordenskiöld ble født den 18. november 1832 i Helsinki. Nordenskiöld-slekten kom opprinnelig fra Sverige, men var fra 1600-tallet bosatt i Finland. Adolf Erik Nordenskiöld ville i løpet av sitt liv bli kjent som mineralog, genealog, vitenskapsmann, medlem av Svenska akademien, men fremfor alt polfarer.

I 1857 skjedde noe som skulle få Nordenskiöld til å starte sine polarferder. Finland tilhørte på denne tiden Russland, og under en kameratfest hadde den finske nasjonalisten Nordenskiöld holdt en tale om «Finlands minner og håp», noe som ikke falt i god jord hos den russiske guvernøren i Finland. Nordenskiöld ville ikke unnskylde seg og ble i stedet tvunget i politisk eksil. Han flyttet til Sverige.

Ett år etter denne episoden startet Nordenskiöld den første av fem ekspedisjoner til Spitsbergen, noe som skjedde mellom årene 1858-1873. I løpet av disse årene klarte han å dra til Vestgrønland, og de nærmeste årene etterpå til det arktiske Karahavet og elven Jenisejs munning i ishavet. De første ekspedisjonene var finansiert av offentlige midler for å studert øyenes geologi, fossiler og til og med meteoritter. Målet med reisene til Karahavet og Jenisej var foruten det rent vitenskapelige også for å undersøke om det var mulig å reise lengre øst. Etter ferdene til Jenisej visste Nordenskiöld at Nordishavet var farbart.

På denne tiden hadde man i hundrevis av år kjent til at det fantes en sjøvei nord for Europa mellom Atlanterhavet, Stillehavet og Asia. De første utforskningene av denne Nordøstpassasjen ble gjort på slutten av 1500-tallet, og såvel russere som dansk-russiske Vitus Behring hadde gjennomført reiser i området. Dog hadde ingen så langt lykkes i å seile gjennom passasjen.

Selfangstskuten «Vega». Maleri av Jacob Hägg.
Selfangstskuten «Vega». Maleri av Jacob Hägg.

Den 22. juni 1878 reiste ekspedisjonsfartøyet Vega fra Karlskrona. Vega var en tremastet selfangstskute med en 70 hestekrefters dampmaskin. Admiral Louis Palander var kaptein på Vega, og bortsett fra han hadde fartøyet naturvitenskapelige forskere, offiserer og en besetning på 21 mann. Blant forskerne var det to zoologer (hvorav en også var tolk), en botaniker, meteorolog, hydrograf samt en lege og lichenolog (læren om lav). Som en fotnote kan det nevnes at fartøyets lege og lichenolog, Ernst B. Almqvist, senere kom til å gi ut skrifter og bøker med titler som «Om den svenske rasens bestand», «De nordiske folkenes kamp for eksistensen», «Den internasjonale faren», hvis flere ble gitt ut på Svea rikes forlag.

Nordenskiöld gikk ombord på Vega i Tromsø, der også fartøyet Lena hadde møtt opp. To andre fartøy hadde seilet i forveien, men det var bare Vega som var tiltenkt å seile hele veien gjennom Nordøstpassasjen. Ferden gikk nordover og gjennom Karahavet, der Nordenskiöld hadde vært tidligere. Den 28. september 1878 frøs Vega fast ved Tsjuktsjerhalvøyen nordøst i Russland, og mannskapet ble tvunget til å overvintre i flere måneder. Overvintringen ble viet til byttehandel og etnologiske studier av tsjuktsjerfolket, med hvilke man til og med ble gode venner. Under reisen ble det også tatt vannprøver for å undersøke dyrelivet.

640px-Adolf_Erik_Nordenskiöld_målad_av_Georg_von_Rosen_1886_ny

Det skulle drøye til juli neste år før isen løsnet rundt Vega. Ferden gikk videre mot Stillehavet, og den 20. juli ble Beringstredet nådd og deretter det eurasiske kontinentets østligste nes, Kap Denznjov. Den 2. september ankom Vega Yokohama i Japan der de kunne sende et telegram om at man hadde seilet gjennom Nordøstpassasjen. I Japan lå Vega ankret i to måneder ettersom skipet måtte renoveres. I løpet av denne tiden fikk mannskapet audiens hos keiseren, og de ble hyllet i såvel Japan som Hongkong og andre plasser.

Hjemreisen gikk via Asias sødkyst, gjennom Suezkanalen og opp mot Europa. Det ble en ren triumfreise der de mottok hyllest i Kairo, Napoli, København og andre steder. Den 24. april 1880 klokken 22.00 ankommer Vega Stockholm etter en reise på 22189 nautiske mil. Besetningen ønskes velkommen av tusenvis av svensker og salutt. Den 24. april ville senere ble oppført i almanakken som «Vegadagen».

Vegas rute. Trykk for å se en forstørret rute over nordkysten fra Norge til Beringstredet.
Vegas rute. Trykk for å se en forstørret rute over nordkysten fra Norge til Beringstredet.

Bortsett fra å ha funnet Nordøstpassasjen var Nordenskiöld også en del av en sammenheng der de forskjellige oppdagelsesreisende inspirerte og konkurrerte med hverandre. Nordenskiölds bok om Grønland sies å ha inspirert amerikaneren Robert Peary til å krysse Grønland for å senere ta seg til Nordpolen, hvor nordmannen Fridtjof Nansen hadde hittil vært nærmest. Størst inntrykk gjorde Nordenskiöld kanskje på en annen svenske, Sven Hedin, som senere skulle komme til å utforske Asia, og som hadde vært en av de mange tilskuerne som så da Nordenskiöld ankom Stockholm. En vinterdag i Stockholm fikk en ung Sven Hedin øye på Nordenskiöld i Drottninggaten, fulgte etter ham og tråkket nøye i sporene hans i snøen.

1
Delta i debatten

avatar
1 Comment threads
0 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
0 Comment authors
Roald Amundsen | Frihetskamp.net Recent comment authors
  Subscribe  
nyeste eldste flest stemmer
Bli varslet om
trackback

[…] oppdagerne er mange og kjent verden over. I moderne tid finner vi blant annet finlandssvensken Adolf Erik Nordenskiöld (Nordøstpassasjen), svensken Sven Hedin (Asia) og nordmennene Thor Heyerdahl (Sør-Amerika og […]