Hjem Historie Europeisk historie NSDAP etableres i Østerrike

NSDAP etableres i Østerrike

1
DEL

HISTORIE Den 4. mai 1926 etableres NSDAP i Østerrike som svar på at det eksisterende DNSAP hadde blitt for reaksjonært.

640px-nsdap-østerrike-forside

Grunnlaget for det nasjonalsosialistiske partiet i Østerrike hadde blitt lagt allerede på slutten av 1800-tallet da Deutschnationaler Arbeiterbund ble dannet i 1893. I 1903 ble arbeiderforbundet reorganisert til et politisk parti, Deutsche Arbeiterpartei (DAP). Ved partikongressen i Wien i 1918 ble navnet byttet til Deutsche Nationalsozialistische Arbeiterpartei (DNSAP) og kunngjorde et nasjonalsosialistisk punktprogram.

På 1920-tallet ble det bedrevet aktivisme rundt omkring i Østerrike som resulterte i flere voldelige sammenstøt med kommunister. For eksempel, den 2. april 1923 skjedde et sammenstøt som kalles for «Schlacht auf dem Exelberg». Flere sammenstøt fant sted samme år. Dette året protesterte nasjonalsosialistene også mot den sionistiske verdenskongressen som ble holdt i Wien. Den 10. mars 1925 ble den jødiske skribenten Hugo Bettauer, som var en forfekter av liberalisme og seksuell promiskuitet, skutt. Bettauer hadde tidligere blitt tiltalt og frikjent for sine skriverier og var hatet av allmennheten. Bettauer ble skutt av nasjonalsosialisten Otto Rothstock og døde to uker senere. DNSAP gjennomgikk flere splittelser på 1920-tallet som en følge av personkonflikter.

Den definitive splittelsen kom den 4. mai 1926, da Richard Suchenwirth etablerte NSDAP med undertittelen «Hitler-bevegelsen», for å skille seg ut fra de andre NS-organisasjonene i landet. Splittelsen kom som en følge av at ledelsen for DNSAP hadde gått fullstendig over på den demokratiske veien og avvist den revolusjonære tanken. De fleste av de østerrikske nasjonalsosialistene gikk ved splittelsen over til det nye partiet. Det nye partiet underla seg det tyske NSDAP og hadde formelt også Adolf Hitler som leder mens den østerrikske lederen hadde tittelen landsleder.

Det nye partiet arbeidet som sitt søsterparti på alle måter; de stilte opp i valgene som ble holdt samtidig som de bedrev en kompromissløs gatekamp. I valget i 1930 fikk partiet 3,6% av stemmene og klarte ikke å komme i parlamentet. Da det høyrefascistiske partiet Vaterländische Front, med Engelbert Dollfuß i spissen, kom til makten ble det østerrikske NSDAP forbudt i juni 1933. Det ble også innført mediasensur og forbud mot offentlige møter for alle partier. Partiet fortsatte imidlertid å arbeide under jorden og forsatte med sin revolusjonære taktikk. Et stort antall attentater mot folkeforrædere ble utført. I 1934 ble kampen intensivert og nå var de statlige institusjonene fremste målskive; de første seks månedene i 1934 ble 17 drept og 171 skadet i kampene.

Situasjonen i Østerrike var nå kaotisk. I februar 1934 brøt en væpnet konflikt ut mellom regjeringen og det sosialdemokratiske partiet, også kalt Den østerrikske borgerkrigen eller Oppstanden i Wien. Den 25. juli 1934 startet det som senere har blitt kalt for Juliputsch, da 150 mann fra det østerrikske SS angrep regjeringsbygningen i Wien i et forsøk på å styrte den sittende regjeringen. Under kampene ble Engelbert Dollfuß drept. En annen angrepsstyrke hadde den statlige radiostasjonen som mål. Da den hadde blitt okkupert ble det sendt en melding om at Dollfuß hadde blitt drept og at Anton Rintelen var nytt statsoverhode. Meldingen fungerte som startskudd for et landsomfattende kupp; harde kamper fant sted over hele landet.

640px-NS-Putsch-in-Wien-Juli-1934

Engelbert Dollfuß.
Engelbert Dollfuß.

Den østerrikske hæren og politiet slo ned opprøret og omtrent 140 nasjonalsosialister ble drept og 600 skadet i kampene. I kjølvannet av kuppet ble 13 østerrikske nasjonalsosialister henrettet, og over 4 000 ble sperret inne uten rettssak. Mange klarte imidlertid å ta seg over grensen til Tyskland og fortsatte kampen fra nabolandet.

Noen av de falne ved julikuppet.
Noen av de falne ved julikuppet.

I løpet av de påfølgende årene reduserte Dollfuß’ etterfølger Kurt Schuschnigg litt etter litt på restriksjonene som ble innført i 1933 og 1934. Den 13. mars 1938 kunne de to landene til slutt forenes i Anschluss. På denne tiden hadde nasjonalsosialistene i Østerrike i praksis allerede makten. To dager før Anschluss hadde Arthus Seyss-Inquart fra det østerrikske NSDAP blitt landets forbundskansler. Seyss-Inquart ønsket de tyske troppene velkommen med en offisiell invitasjon, som ble møtt med jubel fra folket.

640px-anschluss-blut

1
Delta i debatten

avatar
1 Comment threads
0 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
1 Comment authors
Anonymsurfer Recent comment authors
  Subscribe  
nyeste eldste flest stemmer
Bli varslet om
Anonymsurfer
Anonymsurfer

Flott artikkel:)