Hjem Historie Dagens historiske NSDAP vedtar sitt partiprogram

NSDAP vedtar sitt partiprogram

HISTORIE Den 24. februar 1920 offentliggjorde Hitler NSDAPs 25 punkter i Münchener Hofbräuhaus.

Bakgrunn: H.Helmlechner, CC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons.

Den 24. februar 1920 hadde vi det første store offentlige massemøte i vår unge rørsle. I festsalen i Münchener Hofbräuhaus la vi fram de fem og tjue tesene til det nye partiet for nesten 2 000 mennesker som jublende vedtok hvert enkelt punkt.

Nå var utgangspunktene og retningslinjene slått opp for den kampen som skulle komme. En kamp som skulle rydde opp i et sant rot av overlevde synspunkter og meninger og i uklare, ja skadelige mål. En ny makt skulle stå fram i det late og feige borgerlige samfunnet og møte den framstormende, seirende marxismen og i siste øyeblikk gripe inn og stoppe skjebnens hjul.
— Adolf Hitler, Min Kamp

Partiprogrammet ble offentliggjort i en tid da partiet fortsatt het Det tyske arbeiderparti. I april samme år foreslo og fikk Adolf Hitler igjennom at partiet skulle bytte navn til Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP). Dermed fikk partiet også et verdensanskuelsesmessig preg. Hva som dog ikke ble endret var selve partiprogrammet. Flere ganger ble det foreslått å gjøre endringer, blant annet fra Gottfried Feder, for å tilpasse programmet ny forhold, men hver eneste gang nektet Hitler. I «Min Kamp», kapittel 5 bind 2 «Livssyn og organisasjon», forklarer han hvorfor:

De endelige målene i det vi kaller programmet for rørsla, er fullgode, men formen det fikk, måtte ta omsyn til visse psykologiske ting. Etter hvert hender det derfor sikkert at den oppfatningen kommer til orde at det var bedre å forme enkelte av grunnsetningene annerledes. Men for det meste virker det ille å prøve noe slikt. For det som burde stå som noe urokkelig fast, blir på den måten tatt opp til drøfting. Og tar en et enkelt punkt unna denne utformingen som bør være trosmessig dogmatisk, er det ikke sagt at drøftingen fører fram til en ny, bedre og framfor alt enhetlig form, tvert om ender den i evige debatter og et alminnelig virvar.

At NSDAP var et nasjonalsosialistisk parti vises tydelig i partiprogrammet, hvor flere av punktene handler om rettigheter – men også plikter – for hele folket inkludert arbeiderklassen. Private selskaper skulle nasjonaliseres, storfinansens profitt deles, pensjonene økes og tyske statsborgere skulle få gratis utdannelse. I partiprogrammet fremgår det at staten har i oppgave å «sørge for statsborgernes yrke og levebrød» og at når dette ikke lenger er mulig skal de som ikke er statsborgere utvises. Dette er altså fullstendig motsatt av hvordan det fungerer i Norden i dag. Utover dette ville de avskaffe arbeidsfri inntekt og bryte bankenes innflytelse gjennom renteslaveriet.

De ville også bryte den fremmende innflytelsen over media. I det nye Tyskland skulle redaktører og medarbeidere i aviser som ble utgitt på tysk være av tysk blod. Noe liknende i Sverige i dag hadde ført til at de jødiske familiene Bonnier og Hjörne ikke hadde fått publisert sine aviser, og slikt som hvitpiksling og mediehets mot svensker hadde da kanskje ikke eksistert.

NSDAPs partiprogram

1. Vi krever sammenslutning av alle tyskere til et Stor-Tyskland på grunnlag av folkenes rett til selvbestemmelse.

2. Vi krever likeberettigelse for det tyske folk blant andre nasjoner, opphevelse av fredstraktatene fra Versailles og St.Germain.

3. Vi krever land og jord (kolonier) til vårt folks føde og bosetting av vårt befolkningsoverskudd.

4. Statsborger kan bare den være som er folkefelle. Folkefelle kan bare den være som er av tysk blod, uten hensyn til bekjennelse. Ingen jøde kan derfor være folkefelle.

5. Den som ikke er statsborger skal bare kunne leve som gjest i Tyskland og må stå under fremmedlovgivning.

6. Retten til å bestemme over statens ledelse og lover kan bare tilstås statsborgeren. Derfor krever vi at offentlige embeder, uansett slag og om det gjelder rike, herred eller sogn, bare skal bekles av statsborgere. Vi vil bekjempe det korrumperende parlamentsvesen som bare besetter stillinger etter partisiktepunkt uten å ta hensyn til den enkeltes karakter og evner.

7. Vi krever at staten først og fremst skal forplikte seg til å sørge for statsborgernes yrke og levebrød. Når det ikke er mulig å fø statens samlede befolkning, skal de som tilhører fremmede nasjoner (ikke-statsborgere) utvises fra riket.

8. All videre innvandring av ikke-tyskere skal stanses. Vi krever at alle ikke-tyskere som har innvandret til Tyskland siden 2. august 1914, straks skal tvinges til å forlate riket.

9. Alle statsborgere må ha like rettigheter og plikter.

10. Statsborgerens første plikt må være å arbeide med ånd eller kropp. Den enkeltes virke får ikke skade allmennhetens interesser, men må føye seg helheten og være til alles nytte.

Derfor krever vi

11. Avskaffelse av inntekt uten arbeid og møye. Brudd med renteslaveriet.

12. Med henblikk på det uhyrlige offer av gods og blod hver krig krever av folket, må personlig vinning av krig betegnes som en forbrytelse mot folket. Vi krever derfor inndragning av all krigsgevinst.

13. Vi krever at alle nåværende aksjeselskaper omgjøres til statseide selskaper.

14. Vi krever deling av overskuddet i storbedrifter.

15. Vi krever storstilt utbygging av eldreomsorgen.

16. Vi krever at en sunn middelstand skapes og bevares, umiddelbar kommunalisering av de store varehus og utleie av disse for rimelig pris til småbedrifter, og at disse begunstiges ved leveranser til stat, fylke og kommune.

17. Vi krever en jordreform tilpasset våre nasjonale behov, at det lages en lov for vederlagsløs ekspropriasjon av jord til allmennyttige formål. Avskaffelse av jordleie og forhindring av enhver spekulasjon i eiendommer.

18. Vi krever hensynsløs kamp mot dem som ved sin virksomhet skader allmenvelet. Gemene forbrytere mot folket, ågerkarler, utsugere osv, skal straffes med døden uten hensyn til bekjennelse eller rase.

19. Vi krever at den materialistisk verdensorden tjenende romerrett erstattes av en tysk fellesrett.

20. For at enhver flittig og flink tysker skal kunne oppnå høyere utdannelse og dermed rykke inn i ledende stillinger, må staten sørge for grundig utbygging av hele vårt skolevesen. Læreplanene skal tilpasses kravene i det praktiske liv. Allerede i skolen må man begynne å tilegne seg statstanken ved at forståelsen fremmes i statsborgerkunnskap. Vi krever utdannelse på statens bekostning for særlig begavede barn av fattige foreldre uten hensyn til stand eller yrke.

21. Staten skal sørge for bedring av folkehelsen gjennom vern av mor og barn, ved forbud mot ungdomsarbeid, ved å dyktiggjøre folket kroppslig gjennom lovlig fastlagt turn- og idrettsplikt, og ved å støtte alle foreninger som sysler med ungdommens kroppsøving.

22. Vi krever at leietropper avskaffes og at det dannes en folkehær.

23. Vi krever lovbekjempelse av bevisst politisk løgn og dens utbredelse gjennom pressen. For å kunne danne en tysk presse krever vi at

a) samtlige redaktører og medarbeidere i aviser som utgis på tysk må være folkefeller;
b) ikke-tyske aviser må ha statens uttrykkelige tillatelse for å kunne utgis, de får ikke trykkes på tysk;
c) ikke-tysk finansiell deltagelse i tyske aviser og ikke-tysk innflytelse over dem forbys ved lov, og vi krever som straff for overtredelse at avisforetaket stenges, såvel som øyeblikkelig utvisning av de delaktige ikke-tyskere fra riket. Aviser som skader allmenvelet skal forbys. Vi krever lovmessig kamp mot en kunst- og litteraturretning som øver nedbrytende innflytelse på vårt folkeliv, og stengning av tilstelninger som strider mot ovenstående fordringer.

24. Vi krever frihet for alle religiøse bekjennelser i staten, såvidt de ikke truer dens beståen eller støter sedelighets- og moralfølelsen i den germanske rase. Partiet som sådant står for en positiv kristendom uten å binde seg til en bestemt bekjennelse. Det bekjemper den jødisk-materialistiske ånd i og utenfor oss og er overbevist om at varig helbredelse av vårt folk bare kan komme innenfra på grunnlag av : Allmennytte foran egennytte.

25. For å gjennomføre alt dette krever vi at det opprettes en sterk sentralmakt for riket. Ubetinget myndighet for det politiske sentralparlament over hele riket og dets organisasjoner i alminnelighet. Dannelse av stands- og yrkeslaug som skal gjennomføre rikets utstedte lovverk i de enkelte forbundsstater. Partiets ledere lover, om nødvendig med livet som innsats, hensynsløst å gjennomføre ovenstående punkter.

Frihetskamp takker Solkorset for oversettelsen av partiprogrammet.