Hjem Nyheter Norden Ny forskning viser at lykkenivået til yngre mennesker har sunket drastisk

Ny forskning viser at lykkenivået til yngre mennesker har sunket drastisk

2

VITENSKAP Antall yngre mennesker som føler seg lykkelige har sunket drastisk på bare ti år, spesielt blant yngre.

Fra 1985 til 2009 var lykkenivået blant befolkningen relativt stabilt og til dels stigende, viser spørreundersøkelser som Norsk Monitor har foretatt blant 70 000 nordmenn. Fra 2019 og fremover har imidlertid lykkenivået sunket drastisk, spesielt blant yngre.

Forskerne er ikke enige om årsaken til det dramatiske fallet, men usikkerhet knyttet til fremtiden ser ut til å være en fellesnevner. Økonomi, klima, krig er stikkord som går igjen. I følge NRK vegrer også mange yngre seg på bakgrunn av dette å få barn.

17 år gamle Hedda Hugdahl Skjold sier hun er bekymret for fremtiden grunnet det massive trykket fra media rundt klimaspørsmål. Hun blir bekymret for familien og usikker på om det er trygt å få barn i en verden det angivelig ikke er trygt å vokse opp i.

Årsaksforklaringen(e) er derimot ikke noen uklare kategorier som bare flyter forbi av seg selv som fantasmer. Frihetskamp har tidligere vist til den biologiske basisen (nevrobiologien) for negative følelser og mentale problemer blant mennesker, og den ekstensive, vitenskapelige empirien som ligger til grunn for dette. For å sitere fra vår tidligere artikkel «Den nevrovitenskapelige basisen for ‹liberal›»:

Medial orbitofrontal cortex og posterior frontal cortex utgjør frontallappene og ligger ved siden av hverandre i hjernen, og er nøye forbundet. I den førstnevnte oppstår mentale lidelser, som depresjon, og her utvikles lav selvtillit og dårlig selvbilde (spesielt utbredt blant kvinner) noe som i sin tur fører til selvmordstanker, selvdestruktiv atferd og, for kvinnene, ingen ønske om eget avkom. Paradoksalt nok, tilsynelatende, så er det samtidig her evnen til å vurdere skjønnhet ligger. Posterior frontal cortex på sin side regulerer blant annet styrken på etnosentrisme (forsvar av inn-gruppen) og grad av religiøsitet. Flere vitenskapelige studier (blant annet herherher og her) viser nå at disse to hjerneområdene, frontallappene, påvirker hverandre gjensidig og samhandler i så stor grad at det egentlig ikke gir mening å snakke om to separate enheter.

Vi vet fra før at mentale lidelser i betydelig grad er mer utbredt blant venstreradikale og at evnen til å sette pris på blant annet klassisk arkitektur, eller skjønnhet generelt, er betinget nevrobiologisk. Det studiene viser er at alle disse faktorene er direkte korrelert med hverandre: styrken på etnosentrisme samsvarer med styrken på religiøsitet, samsvarer med evnen til å anerkjenne og erfare skjønnhet, samsvarer omvendt med styrken på mentale lidelser, samsvarer med selvbilde. Eks.: har du sterk depresjon vil du ha dårlig selvbilde, vil du ha lite omsorg for din egen inngruppe, vil du ha liten higen for religiøsitet, vil du ha liten evne til å anerkjenne og erfare skjønnhet, vil du ha dårligere helse generelt og kortere livsløp.

I en tid preget av urbanisering, sentralisering, minkende religiøsitet, mental og materiell uskjønnhet, umoral, relativisering av kategoriene kjønn og familie, og eroderingen av alle former for følelse av folkefellesskap, identitet og etnisk tilhørighet, så er bekymring for fremtiden og ulykkelighet en logisk konsekvens. Kort sagt: de bestandige ankrene som før ga stabilitet, forutsigbarhet og trygghet i en ellers omskiftelig tilværelse og verden, er, i beste fall, satt under press. I filmen nedenfor tar professor Edward Dutton for seg nettopp dette.

Delta i debatten

Les retningslinjene for kommentarfeltet HER.
Abonner
Bli varslet om
guest
2 Comments
eldste
nyeste flest stemmer
Inline Feedbacks
Vis alle innlegg
Kim Larsen
Kim Larsen
12 dager siden

Tviler ikke.

Roger M
Roger M
12 dager siden

Et sykt samfunn avler syke folk.