Hjem Nyheter Nye detaljer om hvordan Boris Johnson saboterte fredsavtalen i Ukraina

Nye detaljer om hvordan Boris Johnson saboterte fredsavtalen i Ukraina

UKRAINAKONFLIKTEN Den ukrainske topppolitikeren Davyd Arakhamija ledet delegasjonen som i mars i fjor forhandlet med Russland i Istanbul. I et nytt intervju avslører han hvor nær freden var i de tidlige stadiene av krigen.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og Storbritannias statsminister Boris Johnson. Foto: President.gov.uaCC BY 4.0, via Wikimedia Commons.

Det har tidligere blitt avslørt at den tidligere britiske statsministeren Boris Johnson presset Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj til å forlate en avtale som ble inngått med russerne i Istanbul i mars 2022 – bare uker etter at Russland startet sin militære operasjon i Ukraina. Den russiske og ukrainske delegasjonen var blitt enige om et utkast som kunne ha ført til fred, men Johnson overtalte i stedet Kiev til å fortsette krigen med løftet om militærhjelp fra Vesten.

Dette har imidlertid aldri tidligere blitt bekreftet av verken Storbritannia eller den ukrainske regjeringen. Nå har imidlertid Davyd Arakhamija, partileder for det ukrainske regjeringspartiet «Folkets tjener», avslørt nye detaljer om den forlatte fredsplanen. Arakhamija, som ledet den ukrainske delegasjonen i Istanbul, sier i et intervju med den ukrainske TV-kanalen 1+1 at Russland i mars 2022 i utgangspunktet bare krevde nøytralitet fra Ukraina for å stoppe aggresjonen mot landet.

Russlands mål var å legge press på oss slik at vi skulle innta nøytralitet. Dette var hovedsaken for dem. Og at vi ville etterlate en forsikring om ikke å bli med i NATO, sier Arakhamija i intervjuet.

Ifølge Arakhamija diskuterte de en avtale som ligner på den Finland inngikk med Sovjetunionen etter andre verdenskrig. Ellers var det noen «kosmetiske» detaljer i avtalen, ifølge Arakhamija, som omhandlet for eksempel «denazifisering» og rettigheter for den russisktalende befolkningen i Ukraina.

Problemet var at Kiev ikke stolte på at Russland skulle holde sin del av avtalen. De trengte derfor en tredjepart som kunne stå for sikkerhetsgarantier, altså Storbritannia, hvilket også angis i dokumentet. Avtalen ble signert av begge parter som et utkast for videre forhandlinger, noe Russlands president Vladimir Putin viste til under et møte med afrikanske ledere i juni.

After More that 500,000 Troop Deaths and Injuries in Ukraine War, David Arakhamia, parliamentary leader of Zelensky’s »Servant of the People» confirmed today in an interview if Ukraine agreed to remain neutral country not joining NATO Putin was ready to end the war at the end… pic.twitter.com/dcoxeBY0UR

— Ignorance, the root and stem of all evil (@ivan_8848) November 25, 2023

Boris Johnsons skjebnesvangre «lynbesøk» til Kiev

Men i stedet for å hjelpe Ukraina med å oppnå fred, overtalte daværende britiske statsminister Boris Johnson landet til å avbryte forhandlingene helt. Johnson skal ha dukket opp uanmeldt i Kiev 9. april og erklærte at Storbritannia ikke ville være part i noen avtale med Russland. Ukraina ville dermed stå uten sikkerhetsgarantiene det trengte for å gå videre med fredsforhandlingene, men hvis de i stedet valgte krigens vei, lovet Johnson i utgangspunktet ubegrensede forsyninger av våpen og penger.

Da vi kom tilbake fra Istanbul, kom Boris Johnson til Kiev og sa at vi ikke måtte signere noe med russerne i det hele tatt. I stedet ba han oss om å «bare fortsette å kjempe», sier Arakhamija.

I følge Johnson var Russlands president Vladimir Putin en «krigsforbryter og ingen å forhandle med». Johnson mente også at Russland ville bli fullstendig isolert fra omverdenen og dermed kunne bli beseiret militært.

Uten vestlig støtte bak avtalen med Russland hadde ikke Ukraina noe annet valg enn å forlate forhandlingene, noe de gjorde etter at russiske styrker trakk seg ut av Kiev.

Etter dette har Russland offentlig gitt uttrykk for at de nå vil stille betydelig tøffere krav om fred. De har delvis okkupert fire ukrainske regioner som de også har annektert og innlemmet i den russiske føderasjonen. Russlands utenriksminister Sergej Lavrov har også erklært at de blir nødt til å rykke dypere inn i Ukraina, jo flere våpen Vesten sender til krigen, for å kunne skape en «buffersone» mellom NATOs væpnede styrker og områdene som Moskva nå anser som russiske.