Hjem Nyheter Nye hendelser i Ukraina-konflikten

Nye hendelser i Ukraina-konflikten

UTENRIKS Spenningene øker, konferanser avløser hverandre og tropper sendes mot grensene. Arvid Ekdahl fra Nordfront kommenterer hva som skjer i Ukraina.

T.v. En ukrainsk soldat. T.h. En russisk soldat.
Foto: NATO / Russlands forsvarsdepartement, (CC BY-NC-ND 2.0) / (CC BY 4.0).

De siste dagene har det skjedd en rekke hendelser som påvirker sikkerhetssituasjonen i Europa og fremfor alt i Øst-Ukraina. I denne artikkelen skal jeg kort sammenfatte hva som har skjedd hittil.

Militærøvelser og krigshets

Siden i desemeber har vestlige medier – mer enn vanlig – advart om en potensiell krig i Øst-Ukraina, hvor man bekymrer seg for at Russland skulle ville invadere nabolandet.

Varsellampene begynte å blinke i tilknytning til at Russland arrangerte militærøvelser i de vestlige delene av landet, i nærheten av den ukrainske grensen.

Krigsalliansen NATO, med USA i spissen, hevdet at Russland planla en regelrett invasjon av Ukraina. Russland nektet for dette, og anklaget på sin side NATO for å provosere frem en konflikt, ettersom alliansen stadig verver nye medlemsland nær den russiske grensen.

NATO har for eksempel tette samarbeid med Ukraina og Georgia, men også med de «nøytrale» landene Sverige og Finland.

De russiske militærløvelsene fikk NATO-landene til å vri på seg, og siden det har spenningene økt enda mer. Begge partene har anklaget hverandre for å planlegge «falsk flagg-angrep» mot den andre parten.

Ukrainske myndigheter har senere blitt rammet av kyberangrep, hvor ukrainerne er blitt møtt av beskjeder om at de «bør være redde».

Russland stilte krav til NATO

I begynnelsen av måneden bød Russland inn USA til et sikkerhetsmøte angående spenningene i Ukraina. Nok en gang forsikret Russland at man ikke hadde noen planer om å angripe nabolandet. Russland stilte dog krav om at NATO ikke skulle få by inn nye medlemsland i nærheten av den russiske grensen.

Kortfattet svarte NATO at man ikke kunne møte Russlands krav og fremhevet at hvert land, både innenfor og utenfor krigsalliansen, har rett til å få styre over sin forsvarspolitikk selv.

NATOs tidligere generalsekretær, Anders Fogh Rasmussen, sa i et intervju med finske YLE at Sverige og Finland «skulle kunne bli medlemmer i krigsalliansen over natten».

Soldater på Gotland og mystiske droner

Også i Sverige har man merket krigshetsen, fremfor alt i media.

Politikere har uttrykt bekymring for en konflikt i Ukraina, men også at det skulle kunne ramme Sverige. Derfor gjorde Forsvaret «en rep» i Visby havn og flyttet en masse soldater til Gotland.

For to uker siden ble det også rapportert om at droner sirkulerte rundt flere svenske kjernekraftverk. Politiet og Forsvaret ble koblet inn, og forsvarsminister Peter Hultqvist advarte om at det kunne være et potensielt angrep på Sverige.

Ettersom Russlandsskrekken var på tapeten i media ble det indirekte antydet at det kunne være russiske droner som spionerte ved sikringsobjektene.

Ukens hendelser

På mandag reiste Sveriges utenriksminister Ann Linde og hennes finske motstykke Pekka Haavisto til Brüssel for å treffe NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg. Også den jødiskættede amerikanske utenriksministeren Anthony Blinken var til stede.

Møtet ble arrangert innenfor rammen for EUs forsvarssamarbeid. Linde uttrykte i en pressemelding at samarbeidet med NATO skulle fordypes:

– Jeg setter pris på den dialog vi har med NATO om vårt fordypede partnerskap som er en viktig del av den svenske sikkerhets- og forsvarspolitikken. Vi ser med svært stor alvor på den sikkerhetspolitiske situasjonen i vårt nærområde og fører en dialog med andre land og med NATO, sa utenriksministeren.

Under pressekonferansen uttrykte Stoltenberg takknemlighet over at Sverige hadde forsterket sitt militære nærvær i Østersjøen.

Samme dag besluttet både USA og Storbritannia å kalle hjem alle diplomater fra sine respektive ambassader i Ukraina. Begrunnelsen var at man bekymret seg for deres sikkerhet under en hendelse med væpnet konflikt.

NATO sendte fler stridsfly og fartøy til sine medlemsland i Øst-Europa, som for eksempel Polen og Bulgaria. Man har også utøket den marine bevåkningen i Østersjøen og i nærheten av Baltikum.

Det amerikanske forsvarsdepartementet, Pentagon, meddelte mandag kveld at 8500 amerikanske soldater ble satt i forhøyet beredskap for å med kort varsel kunne sendes til Europa.

I dag har amerikanske forsvarssjefer diskutert mulighetene for å sende ytterligere tusentalls soldater til land som Ungarn, Romania og Bulgaria.

I ettermiddag holdt de svenske partilederne et partiledermøte hvor man diskuterte hvordan man skulle håndtere situasjonen. Statsminister Magdalena Andersson kom med syrlige uttalelser overfor Russland.

– Regjeringen ser med stor alvor på den stadig med konfrontative retorikken fra Russland og også den økte militære aktiviteten langs Ukrainas grense. Sammen med EU og våre andre partnere har vi vært tydelige med at ytterligere russisk aggresjon mot Ukraina kommer til å få konsekvenser for Russland, inklusive sanksjoner, sa statsministeren.