Hjem Verdensanskuelse Nasjonalsosialisme Om alternative livsvalg og den nasjonale kampen

Om alternative livsvalg og den nasjonale kampen

0

NASJONALSOSIALISME Simon Lindberg gjentar og klargjør i denne artikkelen en del av det som ble diskutert i det siste avsnittet av Lederperspektiv angående alternative livsvalg.

I det siste avsnittet av Lederperspektiv tok vi opp hva Den nordiske motstandsbevegelsens offisielle standpunkt i konflikten mellom Israel og Palestina er, samt at vi kom inn på emnene sionisme og kontra-jihadisme. I segmentet «Lindbergs betraktning» snakket jeg som vanlig fra et litt mer personlig perspektiv og om noe helt annet enn hovedemnene for avsnittet og kom da denne gangen inn på saker som alternative teorier, kosthold og avholdenhet. Hva jeg ville få frem var blant annet at for det første er ingen perfekt og at man derfor må velge sine slag og for det andre at dette, «hva som er perfekt» i mange, men ikke alle spørsmål, kan ses fra forskjellige perspektiv og med all rett se annerledes ut for forskjellige mennesker.

Da en lytter hørte av seg og var skeptisk til hva jeg hadde sagt og lurte litt på det siste emnet tenkte jeg at denne artikkelen skal handle om en gjentakelse av det og at jeg også må klargjøre noen saker. Det viste seg nemlig at lytteren som hørte av seg egentlig var ganske enig med meg, men hadde misforstått en ganske vesentlig del av mitt poeng. Jeg tenker da at om én person har misforstått har kanskje flere gjort det. Kanskje var jeg faktisk utydelig angående noe jeg sa og hvis ikke, om det så bare skulle være denne personen som misforsto, skader det sjelden med gjentakelse og klargjøring.

Det jeg sa i Lederperspektiv var at, blant folk som er virkelig opplyste og som derfor har gjennomskuet propagandagardinene om menneskerasen og det nåværende demokratiets fortreffelighet, samt forstått hvem det faktisk er som har mest makt i samfunnet gjennom nærmest totalt kontroll over media, bankvesen og underholdningsindustri, er det veldig vanlig at disse etter hvert blir veldig kildekritiske og begynner å sette spørsmålstegn til alt. I den fullstendig opp-ned-vendte verden vi lever i er dette for det meste også veldig sunt og positivt.

Dette har ført til at noen av disse sannhetssøkerne har kommet frem til alternative løsninger og livsvalg når det kommer til alt fra kosthold til teknologi. Det er såkalt noe jeg opplever som veldig positivt, at folk faktisk forsøker å finne så mange forskjellige sider av mynten som mulig og deretter gjør aktive valg basert på den innhentede informasjonen – valgt utfra hva de etter nøye overveielser faktisk mener er det beste for helsen, miljøet og kampen.

Det finnes dog unntak når denne sannhetssøkingen går over styr og det er når disse alternative teoriene av disse følgerne begynner å ses som viktigere enn de virkelig avgjørende spørsmålene som vi alltid må stå samlet rundt – spørsmål hvor vår rases overlevelse faktisk henger på spill om vi kan samles eller ikke. Jeg mener som når to aktive og overbeviste nasjonalsosialister skal bli uvenner med hverandre for at den ene forespråker fluor-tannkrem og den andre ikke gjør det, eller når den ene forespråker veganisme og den andre spiser kjøtt. For det første er det nemlig ingen av disse standpunktene som egentlig kan sies å være hverken perfekt eller feilaktig, men snarer bare forskjellige tolkninger utfra den informasjonen som finnes tilgjengelig. For det andre, og enda viktigere, er det spørsmål som så klart ikke er i nærheten like viktige som eksempelvis rase- og jødespørsmålet og derfor ingen spørsmål som det skulle være verdt å gjøre seg uenige i generelt.

Det er onde krefter som styrer verden i dag. De fleste bedrifter drives av profitt fremfor etikk. Mange har anti-hvite reklamekampanjer eller rasefremmede eiere. Dette gjør at om man tilstrekkelig aktivt søker kan man også finne noe galt med det meste. Dette gjør også at det i dagens samfunn blir stort sett umulig å leve sitt liv perfekt og at man således må ha stor forståelse for at ikke alle orker eller kanskje engang har en praktisk mulighet til å kunne leve som noen «puritaner». Det kanskje blir for kjedelig å aldri noensinne spise sukker, se på Hollywood-filmer eller drikke alkohol. Det kanskje blir for dyrt å velge nærdyrket og økologisk eller kanskje føles det for tungvint å holde på med å vaske tøybleier til sin baby. Eller hva det enn nå måtte være.

Er da denne personen dårligere enn et menneske som lever 100% etter hva det har kommet frem til er rett og som aldri ifølge sine egne målestokker «synder»? Er man en bedre nasjonalsosialist for at man lever «puritansk»? Er man en bedre forelder?

Det kan så være, men det er overhode ikke sikkert. Det kan jo nemlig finnes forskjellige måter å se på saken. Hvem er den beste forelderen – den som lever etter alle alternative livsvalg, men leverer sitt barn i barnehage fra veldig lav alder eller den som «jukser» litt her og der, men blir hjemme med barnet så lenge som barnet trenger det? Hvem er den beste fra et helsesynspunkt – den som spiser 100% riktig og aldri jukser, men som dropper treningen eller den som trener 100% rett og aldri hopper over et gympass, men som ikke er så nøye med kosten? Det finnes jo fordeler og ulemper med begge disse typene av livsvalg og så klart også med helt andre. At man skulle gjøre alt perfekt er for de fleste mennesker stort sett utelukket. På samme måte skulle man da også kunne spørre hvem som er den beste nasjonalsosialisten – den som lever «best» eller den som kjemper mest?

Det hele handler så klart om å velge sine slag og at man i stedet for å mislykkes med alt i det minste passer på å lykkes med det man selv har valgt å prioritere – det slaget man selv aktivt har valgt å ta mer enn noe annet.

Problemer blir dog når alle disse alternative spørsmålene fremstår som viktigere og i forskjellige sammenhenger får ta mer plass enn de faktisk avgjørende, så risikerer dette å skape uvennskap og skremme bort folk fra kampen snarere enn hva de forener og tiltrekker folk. Visst hadde det vært kjempebra om alle mennesker i Norden så over sitt sukkerforbruk, men om valget må tas, så jeg nok mye heller at de faktisk kjemper aktivt for å gjennomdrive nasjonalsosialismen samtidig som de spiser litt for mye sukker!

På grunn av dette finnes det også mange spørsmål av mindre viktig art og alternative teorier som Motstandsbevegelsen ikke har eller trolig ikke kommer til å ta noen direkte stilling til. Ulvespørsmålet er et slikt. 5G et annet. Spesifikt kosthold et tredje. Selvfølgelig og enda større er religiøs tro et fjerde. Jeg skulle ville si at med stor sannsynlighet har hvert eneste medlem i Motstandsbevegelsen en godt begrunnet mening om samtlige av disse spørsmålene selv om det kan se litt forskjellig ut fra person til person. Hvilken mening folk har spiller mindre rolle, så lenge de forskjellige individene faktisk har tatt et aktivt og godt begrunnet valg og ikke bare følger med strømmen uten å stille spørsmål. 100% korrekte valgt i disse og mange andre spørsmål kan man nemlig egentlig ikke ta før tidligst den dagen da nasjonalsosialister kontrollerer samfunnet og har betydelig større innsyn i forskningen og produksjonen.

Selv om ikke samme ord ble brukt kan det sies at her et sted stoppet min betraktning i Lederperspektiv. Hva jeg kanskje burde ha lagt til for å unngå misforståelse og som jeg derfor kommer til å legge til i denne artikkelen er følgende:

Motstandsbevegelsen har klare og tydelige regler som man ikke får bryte og rundt disse reglene har mesteparten av Nordens nasjonalsosialister samlet seg – det er således der vi setter grensen for hva som er ok og ikke. Et eksempel fra disse reglene er at alle former for ulovlig narkotika, inklusiv anabole steroider, er forbudt, at det er forbudt å lyve til sine kamerater og at man etter sin egen evne må trene fysisk.

Disse reglene utgjør altså slikt som alle vi medlemmer i Motstandsbevegelsen felles har inngått en kontrakt om at det ikke er ok å gjøre egne personlige valg rundt. Her har vi altså faktisk felles bestemt at om du knarker, lyver masse til dine egne eller aldri noen sinne beveger på deg, da mener vi at du ikke er en tilstrekkelig god nasjonalsosialist for å kunne være med oss og det uansett hvor mye tid du enn legger ned i kampen for vårt folk. Da det ikke finnes samme regler gjelder ikke samme kompromissløse holdning rundt eksempelvis bruk av aspartam eller å kjøpe produkter fra det globalistiske foretaket Orkla.

Selvforbedring er en viktig del av nasjonalsosialismen som jeg ofte løfter frem. At man hele tiden (dog naturligvis ikke like intensivt i forskjellige perioder av sitt liv) skal streve etter å bli et bedre menneske. Det kan da handle om at man eksempelvis skal trene mer, utdanne seg i noe emne, legge mer tid og energi på kampen eller for den saks skyld gjøre seg av med en uvane. Den generelle ideen og målsetningen er at om vi medlemmer i Motstandsbevegelsen blir bedre individer så blir også hele organisasjonen sterkere. Hvis individer fra folkekroppen blir sterkere så blir hele nasjonen bedre som helhet.

Denne selvforbedrings-filosofien går selvfølgelig ikke på noen måte mot det jeg skrev ovenfor. Person A kanskje jobber aktivt med selvforbedring gjennom fysisk trening, men har tatt valget at å for å klare dette så tillater han seg å spise proteinpulver som inneholder aspartam, da andre alternativer ikke var tilgjengelig der han handlet. Person B har kanskje, gjennom aktive selvforbedringsvalg, så mye å gjøre i kampen og forsvarsarbeidet akkurat nå at hun ikke har tid til å trene aktivt, men hun har i det minste derfor aktivt valgt å ta sykkelen til og fra jobben i stedet for å kjøre bil. Person C har som selvforbedring valgt å begynne å boikotte McDonalds og Coca Cola, men tillater seg fortsatt å bruke nikotin.

Så vel person A, B og C er 100% nasjonalsosialister og aktive i Den nordiske motstandsbevegelsen. De fortjener all skryt i verden og skal ikke på noen måte ses ned på. De lever nemlig helt og holdent ifølge organisasjonens regler og de arbeider med aktiv selvforbedring samtidig som de gjør en forskjell i kampen for vårt folk.

Om det sistnevnte kommer vi også til mine avsluttende og aller mest viktige ord i hele denne artikkelen: Hvor mye du enn arbeider med selvforbedring og hvilke alternative valg du enn velger å ta her i livet – hvis du ikke kombinerer disse med aktiv kamp for vår sak er all din selvforbedring og alle dine alternative valgt helt og holdent meningsløse. Uten vår kamp dør nemlig vår folk ut og da er ALT annet meningsløst.

Delta i debatten

Les retningslinjene for kommentarfeltet HER.
Abonner
Bli varslet om
guest
0 Comments
Inline Feedbacks
Vis alle innlegg