HISTORIE Den 14. oktober 1944 startet de allierte «Operasjon Hurricane» som var en 24-timers terrorbombingsoffensiv mot byer i Ruhrområdet. I løpet av 24 timer ble over 10 000 tonn bomber sluppet over Duisburg og Braunschweig. Gjennom en enorm innsats fra brannvesenet ble tusenvis av mennesker reddet.
Hensikten med «Operasjon Hurricane» var ifølge Storbritannias Bomber Command å spre «massepanikk og desorganisering» gjennom flere enorme bombetokt mot byene i Ruhrområdet. De britiske angrepene ble spesielt rettet mot arbeiderklassebosteder for å drepe arbeidere, demoralisere dem og gjøre dem hjemløse ved å ødelegge deres hjem.
Bare over Duisburg og Braunschweig ble over 10 000 tonn bomber sluppet i tre tokt den 14.–15. oktober. Også Köln ble hardt bombet den 14. oktober av 1 251 amerikanske bombefly. Aldri tidligere hadde en slik enorm mengde bomber blitt sluppet på så kort tid som 24 timer.
Tidlig om morgenen den 14. oktober startet det første angrepet mot Duisburg av 974 britiske bombefly. I dette første angrepet ble over 3 500 tonn sprengbomber og over 800 tonn brannbomber sluppet over byen. Senere på kvelden ble angrepet gjentatt, men da med 1 200 bombefly som slapp over 4 000 tonn sprengbomber og 500 tonn brannbomber over byen.
Duisburg hadde akkurat som de andre byene i Ruhrområdet opplevd adskillige bombetokt under krigen; byen hadde blitt angrepet mer enn hundre ganger og befolkningen var vel forberedt og innøvd da de var vant til bombeangrep og daglige flyalarmer. Tapene av liv under bombeangrepet den 14. oktober ble derfor ikke mer enn noen tusen mennesker, men ødeleggelsen var enorm og store deler av byen ble lagt i ruiner.
Like etter midnatt den 15. oktober ble byen Braunschweig angrepet av 233 britiske bombefly. Målet med angrepet var å ødelegge så mye som mulig av byen som hadde 150 000 innbyggere og gjøre den hovedsakelig ubeboelig. Britene skapte derfor med hensikt med ildstorm i byen, en teknikk de hadde lært seg og raffinert gjennom tidligere bombinger av tyske byer.
Den første bølgen av bombefly slapp 12 000 sprengbomber over middelalderbyen. Den andre bølgen slapp 200 000 brannbomber for å starte ildstormen. Bombingen var over ved 3-tiden om natten, men detter tiltok ildstormen i styrke for å nå sitt maksimum tidlig om morgenen.
Akkurat som i Duisburg var innbyggerne vant til bombeangrep og flere sterke tilfluktsrom hadde blitt bygget i byens sentrum, hvor folk kunne søke tilflukt under bombeangrepet og den etterfølgende ildstormen. Disse store tilfluktsrommene rommet 23 000 mennesker.
Under slukkings- og redningsarbeidet ble store forsterkning innkalt fra nærliggende landsbyer og byer. I løpet av natten innså dog brannvesenet at disse 23 000 menneskene ville kveles i ildstormen hvis de ble værende i tilfluktsrommene. En branningeniør i Braunschweigs brannvesen, Rudolf Prescher, kom da på idéen å skape en «vanngate» gjennom gatene som kunne gjøre det mulig å evakuere menneskene som satt fast i tilfluktsrommene.
«Vanngaten» besto av sammenkoblede brannslanger med hull i jevne mellomrom hvor vann kontinuerlig sprutet ut og laget en beskyttende mur av regn rundt slangen. Slangen ble med store vanskeligheter ført av brannmennene gjennom byens gater og frem til hvert tilfluktsroms utgang. På denne måten klarte brannvesenet å redde nesten alle de 23 000 menneskene som i lange rekker kunne følge brannslangen ut av ildstormen.
På grunn av brannvesenets ekstreme innsats, tilfluktsrommene og befolkningens erfaring fra tidligere bombinger ble tapene i Braunschweig relativt få, muligens like over 1 000 døde, selv om det nøyaktige antallet aldri ble klarlagt. Det middelalderske bysentrumet ble imidlertid fullstendig ødelagt.
I løpet av krigen ble Duisburg, Köln og Braunschweig, akkurat som andre tyske byer, bombet hundrevis av ganger. Bare Duisburg ble bombet 229 ganger i løpet av krigen. Disse byene lå i ruiner ved krigens slutt og tusenvis av mennesker ble drept i bombingene.
