Hjem Historie Europeisk historie «Operasjon Torch» – et uprovosert angrep på en nøytral stat

«Operasjon Torch» – et uprovosert angrep på en nøytral stat

1
DEL

HISTORIE Den 8. november 1942 startet «Operasjon Torch»: Allierte tropper angriper Vichy-franske stillinger flere steder i franske Nord-Afrika.

640px-OPERATION-TORCH-OVERVIEW

Vichy-Frankrike, eller L’État français (Den franske stat), hadde blitt opprettet under ledelse av den aldrende marskalken Philippe Pétain etter Frankrikes kapitulasjon den 22. juni 1940. Landets territorium besto av de sørlige delene av Frankrike samt alle de gamle koloniene. I fredsavtalen var det også bestemt at Frankrikes nordlige deler skulle administreres og okkuperes av Tyskland så lenge krigen med Storbritannia varte.

Vichy-regimet hadde etter opprettelsen blitt anerkjent av flere nasjoner, blant annet Tyskland, USA og Sovjetunionen. Disse landene etablerte også ambassader i Vichy-Frankrike.

Winston Churchill hadde allerede iverksatt krigshandlinger mot denne legitime franske regjeringen da han i 1940 beordret den britiske marinen å angripe Mers el-Kébir.

Jageren Mogador driver rundt etter å ha blitt bombet av britiske skipsgranater.
Jageren Mogador driver rundt etter å ha blitt bombet av britiske skipsgranater.

Etter Amerikas inntreden i krigen, i desember 1941, presset den sovjetiske lederen Josef Stalin de allierte stadig hardere om å åpne en ny front i Europa. Den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt godkjente en plan om å landsette tropper på det europeiske kontinentet allerede i 1942. Hans kollega på 10 Downing Street, Winston Churchill, trodde sammen med sitt krigskabinett at en slik operasjon ville mislykkes. Den britiske ledelsen godkjente istedet en plan som gikk ut på å få vekk de tyske troppene fra Nord-Afrika.

Planen, som ble kalt «Operasjon Torch», gikk ut på at allierte tropper landsteg i Marokko og Algerie. Dette for å kunne angripe de franske troppene i Nord-Afrika fra flere sider. Disse to landene som skulle angripes var en del av franske Nord-Afrika og tilhørte formelt Vichy-Frankrike, en ikke-krigførende nasjon.

De franske troppene i Nord-Afrika besto av over 100 000 soldater samt et mindre antall umoderne stridsvogner og over 500 jagerfly. De allierte regnet med at det ikke ville bli veldig harde kamper; de hadde forhåpninger om at de franske troppene skulle legge ned våpnene så snart de dukket opp.

Befalet til de allierte troppene ble gitt til den amerikanske generalen Dwight Eisenhower. Før invasjonen sendte Eisenhower den amerikanske ambassadøren Robert Daniel Murphy for å undersøke kampviljen hos de franske troppene og ta kontakt med offiserer som kunne tenke seg å støtte invasjonen. Murphy kontaktet blant annen den franske kommandanten i Nord-Afrika: general Charles Mast.

De alliertes plan var å bruke tre angrepsstyrker: Western Task Force, bestående av amerikanske tropper under befal av general George Patton, mot Casablanca; Center Task Force, også bestående av amerikanske tropper, under befal av general Lloyd Fredendall, mot Oran; Eastern Task Force, bestående av britiske og amerikanske tropper under befal av general Kenneth Anderson, mot Alger. Sammenlagt besto invasjonshæren av 107 000 soldater og et stort antall stridsvogner og jagerfly.

Natten før invasjonen ble det med støtte av opprørske offiserer og den franske motstandsbevegelsen gjort flere angrep og kuppforsøk mot fortsatt lojale offiserer og tropper.

Amerikansk flygeblad som ble spredt under operasjonen.
Amerikansk flygeblad som ble spredt under operasjonen.

Western Task Force

Målet for denne gruppen var byen Casablanca i Marokko. De amerikanske troppene landsteg på tre steder: Safi, Fedala og Mehdiya-Port Lyautey. Amerikanerne dro mot land uten forberedende ild fra flåten i håp om at de skulle slippe kamphandlinger. På samtlige tre steder åpnet imidlertid det franske kystartilleriet ild mot de avanserende amerikanerne. Den amerikanske flåten besvarte ilden med artilleri og jagerfly. Harde kamper ble utkjempet på flere steder, men den franske motstandsviljen var ikke spesielt stor og de kapitulerte i løpet av et par dager.

Central Task Force

Målet for denne gruppen var byen Oran i Algerie. Med to lette krigsfartøy seilte de rett mot havneinnløpet i et forsøk på å forhindre de franske troppene i å ødelegge havnen. De amerikanske fartøyene ble raskt ødelagt av drepende ild fra det franske kystartilleriet. De franske krigsfartøyene som var i havnen gikk så til angrep mot den overveldende fiendtlige flåten. Alle franske fartøy ble ødelagt eller satt på grunn. De franske troppene som forsvarte Oran forsvarte seg tappert, men ble også her tvunget til å raskt gi opp mot den store overmakten.

Eastern Task Force

Målet for denne gruppen var byen Alger i Algerie. Her utspilte ingen store kamper seg; franske motstandsmenn hadde nøytralisert store deler av kystforsvaret og noen offiserer mottok de allierte troppene som venner. Byen kapitulerte allerede kl. 18 på invasjonsdagen.

Amerikanske tropper landstiger i Nord-Afrika.
Amerikanske tropper landstiger i Nord-Afrika.

Kamper pågikk sporadisk frem til den 16. november da de siste franske troppene kapitulerte. De ferske amerikanske troppene hadde det flere steder vanskelig med å hevde seg mot de demoraliserte franske troppene. Kun med hjelp av flystøtte og tungt artilleri klarte de å nå målene sine. De franske tapene ble estimert til oppimot 1 500 døde og 2 000 sårede soldater.

Ledelsen i franske Nord-Afrika byttet etter kampenes slutt side og sluttet seg til de allierte.

Delta i debatten

1 Innlegg på "«Operasjon Torch» – et uprovosert angrep på en nøytral stat"

avatar
  Subscribe  
nyeste eldste flest stemmer
Bli varslet om
Kim Larsen

Dette har jeg faktisk aldri hørt om..takk. Jeg liker og lese historie. Og da spesielt det de såkalte seierherrene ikke vil vi skal vite.

Som denne og når de tok livet av Władysław Sikorski