Hjem Historie Dagens historiske Pacemakeren – en banebrytende svensk oppfinnelse

Pacemakeren – en banebrytende svensk oppfinnelse

HISTORIE Svensk oppfinnelse, svensk kirurg og svensk pasient. Den 8. oktober 1958 opererte kirurg Åke Senning for første gang i verdenshistorien inn en hjertestimulator, også kalt pacemaker.

En av de tidligste modellene av Pacemakeren, laget mellom 1958 og 1960.
En av de tidligste modellene av Pacemakeren, laget mellom 1958 og 1960.

Pacemakeren er en liten boks som opereres inn under kragebenet og som sender elektriske signaler til hjertet når det slår uregelmessig. Over 3 millioner mennesker benytter i dag en pacemaker. Den 8. august 1958 ble den første pacemaker-operasjonen, som var en verdenssensasjon i sin tid, utført på Karolinska Sjukhusets hjerteklinikk.

Arbeidet med å lage en «kunstig hjertestimulator» begynte for alvor i 1957 da norsk-amerikaneren Earl Bakken fant opp den første eksterne og batteridrevne pacemakeren for hjertestimulering via en implantert kabel. Selv om Bakkens oppfinnelse var et gjennombrudd var pasienten fortsatt avhengig av et stort apparat i nærheten som førte kabler inn i kroppen, noe som medførte fare for infeksjoner.

Samtidig var en svensk oppfinner mer på riktig spor. Den svenske legen og ingeniøren Rune Elmqvist hadde kommet på en måte for å fullstendig få bort eksterne apparater og få en pacemaker operert inn i selve kroppen.

Rune Elmqvist, som også hadde funnet opp den første EKG-skriveren (1931) for å illustrere hjertets aktivitet, virkeliggjorde den nye oppfinnelsen sin takket være den nye silisium-teknologien. Rune Elmqvist løste problemet med pulsgeneratorens strømforbruk ved å støpe silisium-transistorer inn i en boks hvor han også støpte inn oppladbare batterier og elektroder. Oppfinnelsen ble kalt for «pucken» på grunn av dens størrelse og form.

Den 8. oktober 1958 skulle den implanterbare pacemakeren opereres inn for første gang. Det ble gjort ved Karolinska Sjukhuset i Stockholm av overlege Åke Senning. Den teknologiinteresserte hjertekirurgen Senning hadde tidligere, i 1958, utviklet hjerte-lungemaskinen sammen med to andre svensker. Pasienten var Arne Larsson som led av livstruende hjerterytmeforstyrrelser som førte til at han besvimte mange ganger; iblant opp til 30 ganger om dagen. Uten pacemakeren ville Larsson trolig dødd.

Operasjonen var vellykket og stimulerte hjertet til å slå, men bare i tre timer. Heldigvis hadde Elmqvist laget enda en pacemaker som ble operert inn neste morgen og varte i en uke. Arne Larsson ble verdens mest kjente pasient med 26 forskjellige pacemakere innoperert og gikk bort 86 år gammel i 2001 – men ikke på grunn av noen hjertefeil.

De tre svenskene bak verdenssensasjonen: Rune Elmqvist, Åke Senning og Arne Larsson. Den sistnevnte, pasienten, overlevde både oppfinneren og kirurgen.
De tre svenskene bak verdenssensasjonen: Rune Elmqvist, Åke Senning og Arne Larsson. Den sistnevnte, pasienten, overlevde både oppfinneren og kirurgen.

I 1960 laget Rune Elmqvist en forbedret pacemaker som ble brukt på en pasient i Uruguay og som varte i ni måneder til pasienten gikk bort av andre årsaker. Pacemaker-teknologien ble videreutviklet på 60-tallet og ble forbedret på 80-tallet da elektroder, kabler og batterier hadde blitt bedre. I dag er operasjonen et rutineinngrep som utføres med lokalbedøvelse. Selv om dagens moderne pacemakere er mer teknisk avanserte bygger de på de samme tekniske prinsippene som for 50 år siden.

Pacemakeren regnes for å være en av 1900-tallets viktigste oppfinnelser.

640px-Blausen_0696_PacemakerPlacement