Hjem Nasjonal kamp Intervju/reportasje Paulina Forslund intervjuet av tsjekkisk nasjonal side

Paulina Forslund intervjuet av tsjekkisk nasjonal side

INTERVJU For et par uker siden publiserte den tsjekkiske nasjonale siden deliandiver.org et intervju med Den nordiske motstandsbevegelsens mangeårige medlem Paulina Forslund. Her kommer intervjuet oversatt til norsk.

Paulina Forslund holder tale på Den nordiske motstandsbevegelsens 1. mai-demonstrasjon i Falun 2017. Foto: Den nordiske motstandsbevegelsen

For å se og lese det originale intervjuet på tsjekkisk, kan du klikke her.

Vær hilset fru Forslund og takk for at du tar deg tid til å svare på disse spørsmålene, selv om vi vet at du er en opptatt kvinne. Da vi allerede har publisert artikler og intervjuer tidligere som forklarer hvem Den nordiske motstandsbevegelsen er, går vi i stedet rett på sak med din egen vei dit. Hvordan ble det til at du engasjerte deg?

I 2003 var jeg naboen til et par som var engasjerte i Motstandsbevegelsen. Våre barn begynte å leke med hverandre og slik fikk jeg kontakt med organisasjonen.

Som jeg har forstått det vokste du opp i Kungälv utenfor Göteborg, en by som med tiden har kommet å bli et av bevegelsens sterke tilhold i Sverige. Hva har vært din del i denne prosessen og hva er din rolle i Motstandsbevegelsen i dag (om du ens har noen med anledning av at du selvsagt også har et stort og tidskrevende ansvar som flerbarnsmor)?

Det stemmer. Kungälv er en by som faktisk alltid har huset mange nasjonale. Det er en segregert by der svensker og utlendinger ikke blander seg med hverandre.

Jeg tror at jeg til viss grad har vært delaktig i å sette Kungälv på kartet og jeg er et velkjent ansikt av mange.

Akkurat nå er jeg ikke spesielt aktiv. Jeg har et lite barn som nylig fylte ett år. Jeg forsøker dog alltid å delta på de mer sosiale treffene. Jeg tror at det er en av de viktigeste sakene jeg kan bidra med, at jeg fortsetter kampen tross at jeg har mange barn og et hektisk liv.

Paulina Forslund mottar diplom fra Den nordiske motstandsbevegelsen på Nordendagene for hennes innsats for folket i form av å være mor til ni barn. Foto: Den nordiske motstandsbevegelsen

Mange mennesker kjenner antagelig til og respekterer deg for at du er en mor til ikke mindre enn ni nordiske barn – en imponerende bedrift for hvilken som helst kvinne uansett tidsalder og miljø, men enda mer i et sekulært land i vestverden under 2000-tallet. Vil du fortelle hvordan det kom til å bli slik og om utfordringer og glede som har fulgt med det livet?

Allerede da jeg var en liten jente brukte jeg å leke og drømme om at jeg var en mor. Jeg har alltid villet ha mange barn så det har egentlig ikke noe å gjøre med at jeg er nasjonalsosialist. Media har selvklart gjort en stor sak av dette – at jeg har skaffet så mange barn for at kvinner har et ansvar med å bevare vår rase. Men visst, jeg tenker heller ikke å argumentere imot den påstanden heller.

Å oppfostre ni barn kan være tøft iblant, men de er snille og hjelpsomme mot meg og hverandre. Vi utgjør et bra lag sammen!

Hvilke råd vil du gi til rasebevisste jenter og kvinner, mødre så vel som blivende? Hvor mye speiler din families åpne nasjonale engasjement seg i deres hverdagslige liv? Hvordan ser situasjonen ut i Sverige når det kommer til hjemmeundervisning?

Jeg anbefaler alle å lese og lære seg for å forstå vår ideologi. Kunnskap er makt. Om du ikke virkelig forstår kommer du til å bli en enkel målskive for systemet. Når en kvinne blir mor forandres hun på mange måter. Jeg har sett dette flere ganger. Det er naturlig at du blir mer forsiktig av deg og ikke vil ta risikoer på samme vis, men du kan likevel fortsette å være aktiv på andre måter!

Vi forsøker å lære barna våre å være sterke og modige. Barnas far, Fredrik Vejdeland, er veldig dyktig på det. Han utfordrer de alltid på forskjellige morsomme og bra måter. Vi oppmuntrer de til å bli den beste versjonen av seg selv som de bare kan bli og at de skal utfordre sine grenser. Både fysisk og mentalt.

Hjemmeundervisning er ikke tillatt i Sverige og jeg synes for det meste at det er bra. Jeg tror det er enklere å få barna til å forstå ting om de med egne øyne har fått se hvordan det korrupte systemet virkelig fungerer.

Paulina Forslund og Fredrik Vejdeland, her på Nordendagene sammen med barn og kamerater. Foto: Den nordiske motstandsbevegelsen

La oss nå gå videre til litt mer generelle emner. Vi har allerede nevnt at du bor i Kungälv. Kungälv ligger mindre enn 30 minutters kjøring fra Göteborg, en av de mest rasefremmede byene i hele Sverige. Med andre ord kan sikkert svare utifra egen erfarenhet. Hvordan ruller folkeutbyttet på i et land som Sverige som fram til så sent som på 70-tallet stort sett var helt hvitt? Har du oppdaget noen nye trender koblet til dette under de siste årene?

Ja, det er helt sykt! Vi har flertall såkalte «no go-soner» der innvandrerne har tatt fullstendig over. Nå i sommer ble en politibetjent skutt ihjel i et slikt område.

En stor forandring jeg har sett er at unge svenske jenter i alt høyere utstrekning er sammen med innvandrere. Det er veldig vanlig i Göteborg og kommer selvklart av raseblandnings-propagandaen.

I ulike verdensomspennende undersøkelser som berører livskvalitet eller menneskelig utvikling bruker alltid de nordiske landene, Sverige inkludert, å kapre topp-plasseringene. Jeg tror også at de fleste herdete pro-hvite aktivister heller skulle bo i det stadig mørkere Sverige enn i hel-hvite, men fattigere land, som Hviterussland eller Moldovia. Anser du fortsatt at Sverige er høyfungerende tross at det tungt dras ned av en voksende skare av noen av verdens mest disfunksjonelle grupperinger?

Ja, det er faktisk rart hvor mye det svenske samfunnet klarer å stå oppreist. Jeg tror det har med de eldre generasjonene svensker å gjøre som bygget et veldig sterkt samfunn og sosialt beskyttelsesnett (de bygget det selvsagt for andre svensker å ta del av). Det er deres arbeide som har gjort at systemet har kunnet unngå å krasje. I det minste enn så lenge …

Jeg kan bare svare for meg selv, men jeg skulle aldri gi opp Sverige og Norden. Det tilhører oss og det er vår plikt å se til at det forblir det!

Hva ser du som de fremste grunnene til at Sverige uunngåelig forvandles til en flerkulturell og postliberal dystopi? Media (slik som den kjente familien Bonnier), «kulturelle influenser» fra Amerika eller noe annet?

Nordiske menn og kvinner var veldig motstridelige da de kristne kom for tusen år siden. Det var mange som aldri tok til seg den semittiske religionen, men som likevel ble frarøvet sin egen tro. Mange eldre er, tross at de ses som kristne, veldig svakt troende.

Mange svensker er idag rotløse. Vi mistet vår arv og vår identitet og nå lever vi under et system som er mot oss. En smart, men ondskapsfull plan for å redusere oss.

På avstand ser det ut som at Sverige, foruten å være et symbol for den ulykkesledende veien som vestverden går i møte, også har en temmelig sunn alternativ politisk, medial og kulturell scene bestående av alt fra åpne nasjonalsosialister til veldig kosher-vennlige statsnasjonalister som for eksempel Sverigedemokraterna (slike som tross for at de tar avstand likevel blir kalt rasister og nazister av massene). Hva tenker du om denne svenske alternative politiske scenen?

Jeg tenker at det er et dypt rotfestet problem med disse «nasjonalistiske» gruppene. De gir folket et ikke-fungerende alternativ. De deler ut latterlige flytevester og sier «hversågod, den her kommer til å redde deg fra å drukne», men i virkeligheten gir den deg bare en falsk beskyttelse frem til den ikke lenger gjør det.

Vi i Den nordiske motstandsbevegelsen mener at man aldri skal kompromisse med sannheten. Vårt folk fortjener sannheten. Det er den eneste ansvarlige og respektfulle måten å gjøre det på.

Paulina Forslund holder tale på Den nordiske motstandsbevegelsens 1. mai-demonstrasjon i Falun 2017. Foto: Den nordiske motstandsbevegelsen

At dissidenter møter represjon fra staten er bare slik det er og liberale såkalte demokratier utgjør ingen unntak. Fra det jeg har førstått har represjonen blitt mer intensiv og tydelig imot Motstandsbevegelsen de siste årene. Deres finske gren fikk forbud, dere får ikke åpne noen bankkontoer og politiet trakasserer rutinemessig deres aktivister, selv også i det private. Hva tror du er anledningen til dette og hvordan blir dere påvirket av det?

Jeg ser det som et bevis på at vi utgjør en virkelig trussel mot systemet. Tro meg når jeg sier at vi alltid kommer til å finne nye veier for å fortsette og ta oss fremad!

Ettersom vi gjennomfører dette intervjuet når vi gjør det er det nærmest umulig å ikke ha med noenting om Covid-19. Hva tror du om denne massive hendelsen som brer seg ut fremfor våre øyne – er det en helsekrise man aldri har sett før, et ekstremt modig forsøk av den styrende globale eliten å få total kontroll over våre liv og vår død eller er det spørsmål om noe helt annet?

Jeg har ikke riktig bestemt meg rundt hva jeg tror. Jeg er derimot sikker på en sak og det er at jeg aldri kommer til å ta noen Covid-vaksine!

Jeg mener at viruset oppfører seg veldig merkelig og det kan kanskje være skapt av mennesker.

Takk for at du delte dine tanker til våre lesere. Vi ønsker både deg og dine kamerater all lykke og fremgang i både deres personlige liv og i deres lovverdige politiske ambisjoner.

Fornøyelsen var på min side, takk selv!