Hjem Historie Europeisk historie Platon og den vestlige filosofien

Platon og den vestlige filosofien

2

FILOSOFI Platon er en berømt gresk filosof, som av mange regnes for å være den vestlige filosofiens far. Mikael Karlsson har skrevet en kort presentasjon av denne tenkeren, som i dag ikke anses å være «politisk korrekt» av det venstreliberale etablissementet.

platon

Av mange regnes den greske filosofen Platon for å være den vestlige filosofiens far. Platon levde mellom år 428 og 348 f.Kr. og holdt til i Athen hvor han studerte under Sokrates frem til sistnevntes død år 399 f.Kr. Sokrates, som ble henrettet av det daværende demokratiske Athen, er en hovedperson i Platons skrifter. Vi kjenner ganske lite til Sokrates’ idéproduksjon fra hans egne verk. Hva som er klart er at han inspirerte Platon og andre elever. Det er imidlertid Platons tekster som utgjør fundamentet til den filosofiske tradisjonen som senere tenkere har forholdt seg til.

Bildet man har om filosofer som eremitter som tenker ut fantastiske idéer, isolert fra livets praktiske side, stemmer ikke med Platon. Det er sannsynlig at han deltok i kamp i Peloponneskrigen mellom Athen og Sparta da han tilhørte en aristokratisk athensk familie. Navnet Platon kommer fra ordet platys som betyr bredskuldret, og antyder at han utøvde en form for idrett.

Den opplevelsen som hovedsakelig kan regnes for å ha formet Platons tanker er henrettelsen av læremesteren Sokrates. Sokrates ble dømt av en jury bestående av fem hundre borgere, dels for å ha fordervet ungdommen, men også for å ikke ha vist ærbødighet for byens guder men innført nye. Straffen var døden, og Sokrates ble tvunget til å ta gift. Platon, som mente at Sokrates var den mest vise og rettferdige av menn, så dommen som et bevis på demokratiets feil.

Maleriet "Sokrates' død" (1787) av Jacques-Louis David.
Maleriet «Sokrates’ død» (1787) av Jacques-Louis David.

Sokrates selv regnes for å ha hatt dårlige tanker om den demokratiske styreformen, og Platon videreutviklet disse, hovedsakelig i en samling samtaler under navnet Staten. Sokrates’ henrettelse hadde innslag av politisk korrekthet. Den demokratiske fraksjonen i Athen hadde tidligere beseiret de såkalte tretti tyranner, som hadde støtte fra Sparta, som tidligere hadde styrt Athen i en mer oligarkisk retning, og Sokrates hadde koblinger til en av de tretti ved navn Ciritas. Antidemokratiske tanker fra en høyt ansett filosof ble sannsynligvis sett som en trussel mot den skjøre regjeringen.

Platons idealstat kan beskrives som et realistisk meritokrati. Platon beskriver tre borgerklasser: herskerne, soldatene og arbeiderne. Herskernes rolle som skolerte filosofer, mener Platon, er å styre samfunnet, mens soldatene skal forsvare det mot militære trusler, og arbeiderne skal stå for produksjonen av alt staten behøver. Dette har likheter med det indoeuropeiske kastesystemet og middelalderens forskjellige samfunnsklasser. En vesentlig forskjell er dog at Platons samfunnsklasser ikke er strengt arvelige. Klassetilhørigheten i Platons idealstat baseres på personlige egenskaper som mot, intelligens, moral og styrke – fremfor alt spiller Platons tanker om personlighetstyper og forskjellige drivkrefter en sentral rolle.

Platons idéer er ikke politisk korrekte i dagens samfunnsklima. Den jødiske filosofen Karl Popper koblet allerede i 1945, i sin bok Det åpne samfunnet og dets fiender, Platons tankegods med «totalitære» samfunn og tenkere som Hegel og Marx – og via Hegel med nasjonalsosialismen. Koblingen kan det settes spørsmålstegn ved, men det er helt klart at Platon forkastet idéen om menneskelig likeverd. Å lese Platon, og da spesielt Staten, gir et godt grunnlag til å logisk resonnere om mennesket og samfunnets utforming. Strukturen der forfatteren ikke direkte forteller for leseren om sine konklusjoner, men lar forskjellige karakterer veie, kritisere og bedømme forskjellige argumenter, som forfatteren i form av Sokrates fremlegger, er en utmerket mal for å selv bedømme idéer.

2
Delta i debatten

avatar
2 Comment threads
0 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
1 Comment authors
TritoArmanen Recent comment authors
  Subscribe  
nyeste eldste flest stemmer
Bli varslet om
Armanen
Armanen

Mye enig i Platons lære. Helt klart at hans idealstat var basert på kastesystemet fra den Indo-Ariske kulturen, altså våre forfedres kultur. Aristoteles som var eleven til Platon som var læreren til Alexander den store sa blant annet at «demokrati» kun er mulig i et homogent samfunn og at «multikultur»var kaotisk og anti-demokratisk. Og det ser vi jo helt klart i dag og det er noe man bare vet stemmer også.

Trito
Trito

Hva med å bygge på med flere filosofer under emnet «Filosofi»?
Hadde vært veldig interessant og bra for nettsiden samtidig med bevegelsen. Et litt bredere spekter.
Mangler/ville vært bra å hatt tekster om Friedrich Nietzche(Slik talte Zarathustra, Viljen til makt), «superfacsisten» Julius Evola, Miguel Serrano og ikke minst Guido von List med ariosofien.