Hjem Nyheter Norden Politistyret i Sverige vil ansette politimenn fra Norge

Politistyret i Sverige vil ansette politimenn fra Norge

SVERIGE For å bli politimann i Sverige må man være svensk statsborger. Politiforbundet vil endre loven.

I fremtiden er det ikke umulig at politimenn fra Afrika får jobbe i Sverige.

Per dags dato er det overskudd av politimenn i Norge. Drøyt 260 ferdigutdannede politimenn mangler jobb. De kan dog ikke kunne ansattes av den svenske politimyndigheten uten at loven endres. Man må være svensk statsborger for å kunne bli ansatt som politi i Sverige.

Det svenske politiforbundet vil derfor at regjeringen skal iverksette en utredning som skal ligge til grunn for en lovendring slik at norske politimenn kan bli ansatt i Sverige.

– Vi trenger hver eneste politimann vi kan få, og de har overskudd, sier Anna Nellberg Dennis, andre nestleder for politforbundet, til SVT.

Mens det er overskudd på politimenn i Norge er det underskudd i Sverige. Drøyt 7 000 nye politimenn er det behov for de neste fem årene.

Politiet skriver i en kommentar til TT at det ikke finnes noen planer for å åpne opp for å ansette politimenn som har utdannelse fra andre land.

Politilønnene er betydelig høyere i Norge, så det er dessuten tvilsomt om nordmenn skulle akseptere en ansettelse i Sverige.

Ettersom Norge ikke tilhører EU, men det økonomiske samarbeidsområdet EØS, kan de fleste yrkesgrupper i Norge jobbe i Sverige på samme vilkår som EU-borgere. Politiyrket er altså et unntak fra regelen.

Utredning finnes allerede

Politisamarbeidet mellom EU- og EØS-land har økt gjennom årene. Politiforbundets ønske om en utredning om ansettelse av norske politimenn innebærer at de vil ha en ny utredning som skal styrke tidligere utredninger om liknende saker.

Allerede i 2011 foreslo en statlig utredning at politimenn mellom forskjellige EØS- og EU-stater skal kunne samarbeide operativt i Sverige.

Den utredningen foreslo felles patruljer og innsatser med andre stater i EU samt Island og Norge. Det gjaldt både opprettholdelse av allmenn orden og forebygging av kriminalitet, bistand ved større arrangementer, innkallelse av spesielle innsatsgrupper for å «håndtere situasjoner», og såkalt nordisk samtjenestegjøring.

Forskjellen mellom forslaget i utredningen fra 2011 og politiforbundets etterspørsel nå gjelder derfor hovedsakelig ansettelsesformen.