Hjem Nyheter Professor om Russlands transformasjon – som Vesten ikke ser

Professor om Russlands transformasjon – som Vesten ikke ser

RUSSLAND Et Vesten på flukt fra seg selv og besatt av sivilisatorisk selvdestruksjon er erklært ute av stand til å forstå Russlands helbredende organiske tilbaketrekning til sin egen østlige sivilisasjonskjerne.

Russisk professor i økonomi og statsvitenskap, Dmiti Trenin.
Foto: Public Domain via ’Wikimedia Commons

I en artikkel publisert i Russia Today (RT) den 13. mai beskriver den russiske statsvitenskaps- og økonomiprofessoren Dmitrij Vitaljevitsj Trenin en pågående irreversibel russisk samfunnstransformasjon, som han hevder begynte lenge før krigsutbruddet for litt over to år siden, og som nå er langt fra fullført i prosessen med å gi Russland «en helt ny følelse av seg selv».

Utbruddet av «stedfortrederkrigen i Ukraina» i februar 2022, beskrevet i artikkelen som den første virkelige krigen siden 1945 med Russland som en av partene, og som ifølge Trenin dermed skjedde lenge etter starten på den russiske sosiale transformasjonen beskrevet av ham, ga samtidig ifølge professoren denne transformasjonen et spark fremover umulig å overvurdere.

Denne krigen med sin 2 000 kilometer lange frontlinje som går ganske nær den russiske hovedstaden, betydde fra starten av en veldig håndgripelig virkelighet for folket i en stadig beskutt by som Belgorod, provinshovedstaden nær den ukrainske grensen, mens innbyggerne i Moskva har vært mye roligere i så måte.

Men ifølge forfatteren hjelper ikke skillet mellom steder og områder, tilsynelatende i varierende grad involvert i krigen, oss til å skape et bilde av hva som foregår i et samfunn som gjennomgår en allestedsnærværende åndelig forandring, i stor grad drevet av krigsforholdene.

Patriotismens gjeninntreden

I et Russland i krig med døden alltid til stede, hevder Trenin, er et post-sovjetisk fokus på penger og tilegnelse av økonomisk makt på å bli erstattet av tidligere vedtatte ikke-materielle verdier, enklest og tydelig oppsummert med kodeordet «patriotisme».

Et konsept som har blitt latterliggjort i øst i kjølvannet av Sovjetunionens sammenbrudd, og som for vestlige globalistiske makteliter står for det ultimate onde, blir dermed vedtatt som et fyrtårn av det russiske folket – for Trenin motsetter seg bestemt det synet som ofte uttrykkes i vestlige medier om at russisk patriotisme er noe som en elite prøver å påtvinge en motvillig befolkning.

Forfatteren ser denne folkelig forankrede patriotismen manifestert i/fremmet av fenomener som:

  • mangelen på behov for en ny mobilisering og de hundretusener av russere som frivillig signerer kontrakter med militæret uten personlig vinning som sine hovedmotiver.
  • den gradvise oppgivelsen av russisk populærkultur ved vanen med å etterligne det som er populært i Vesten.
  • gjenoppliving og videreutvikling av russiske kulturuttrykk som litteratur (ikke minst poesi), film og musikk.
  • fremveksten av et nytt marked for innenlandsk turisme i en tid da utenlandsreiser fortsatt er tilgjengelig, men vanskelig logistikk gjør det mye mindre lett å nå andre deler av Europa enn tidligere.
  • fraværet av en politisk opposisjon å snakke om, etter at noen påståtte kulturelle ikoner har vist seg å ha tjent interessene til andre land / emigrert og deretter i mange tilfeller returnert til Russland med sin bitterhet rettet utover Russlands grenser.

Mesterne i det forrige paradigmet versus en ny type entreprenør

Ifølge artikkelforfatteren har flere liberalt tenkende russiske forretningsmagnater kuttet sine bånd til fedrelandet. Mange av disse har ikke lagt merke til hvordan deres prioritet om for enhver pris ‘aa beholde sine vestlige eiendeler gradvis har skilt dem både fysisk og følelsesmessig fra hjemlandet.

De som har kjempet noe mindre for sine yachter i Middelhavet, villaer på Cote d’Azur og herskapshus i London, vil sannsynligvis forbli i Russland, resonnerer professoren, med sin bitterhet rettet utover sitt eget lands grenser.

Trenin ser fremveksten i Russland av en ny «mellomstor» type entreprenør – en som kombinerer

  • økonomisk suksessrate med
  • en oppriktig forpliktelse til noe og som
  • bygger sin fremtid i hjemlandet – selv om det «økonomiske gresset» ville virke grønnere andre steder.

Den forvandlingen av det russiske samfunnet som Trenin beskriver her, bør ifølge ham betraktes som kulturens (i vid forstand) «organiske tilbakevending til grunnvollene».

Tradisjonell russisk politisk kultur forklares å være basert på en fast hierarkisk struktur, der borgernes rettigheter balanseres av deres forpliktelse til stadig å jobbe for den høyeste sosiale verdien.

Vestens Russland-blindhet

Mens folk i Vesten, ifølge Trenin, som er merkbart uvitende om og uinteressert i russisk kultur og historie, i økende grad klamrer seg til en selvlaget karikatur av et aggressivt og anti-vestlig land styrt av en ondskapsfull diktator, er russiske holdninger til Vesten, hevder han, mer komplekse.

Ifølge Trenin er det en grunnleggende forståelse av og takknemlighet for klassisk og moderne (men ikke postmoderne) kultur, kunst og teknologi, kombinert med en avvisning av vestlige globale ambisjoner og en forakt for aggressiv vestlig markedsføring av destruktive LHBTQ-verdier.