MOTSTANDSBEVEGELSEN: Her følger en inspirerende og praktisk artikkel hentet fra Motstandsbevegelsens aktivisthåndbok.
Vi har flere mål med vår propaganda. Vi ønsker å opplyse folket om hvilke farer det er som truer Norden og de nordiske folkenes eksistens, samt opplyse de om nasjonalsosialismen og nødvendigheten av vår kamp. Vi vil rekruttere nye medlemmer, og skape fanatiske nasjonalsosialistiske aktivister. Folket skal opplyses og vi skal vokse og bli sterkere.
Det første og viktigste man må forstå når det gjelder utformingen av propaganda, er at folket instinktivt venter på en sterk kraft. Vår kamp handler således ikke bare om å overbevise folk om et antall standpunkter. Motstandsbevegelsen må først og fremst streve etter å være denne sterke kraft. Men for å bli dette må det eksistere en enighet mellom tanke og handling, samt en fanatisk overbevisning – som kan flytte fjell! En slik enighet og fanatisme kan kun oppstå gjennom felles verdensanskuelse og organisasjon. Kun innenfor rammene til det nasjonalsosialistiske kampfellesskapet kan rett ånd skapes, slik at all tvil forsvinner og en urokkelig tro oppstår.
Den nasjonalsosialistiske propagandaen må være idealistisk og aggressiv. Folk med en idealistisk holdning har muligheten til å bli forvandlet til fanatikere. Derfor er det mot disse at propagandaen først og fremst skal rettes. Å spre flyveblader om at innvandringen koster så og så mye, eller at kriminaliteten har steget med så og så mange prosent på grunn av flerkulturen, er meningsløst. Ingen er villig til å kjempe og dø for et slikt budskap. Vi er ikke reaksjonære, men revolusjonære. Vi må forkynne det nasjonalsosialistiske budskapet. Forkynne et helhetssyn – som er det eneste som kan få menneskene til å slippe taket i systemet og hengi seg til kampen.
Motstandsbevegelsen må gjøre seg kjent som en urokkelig og fanatisk kraft som står i diametral motsetning til det nåværende systemet. En kraft som folk kan snu seg til når rett tid er kommet.
Flyveblad
Om man vil at folk virkelig skal ta seg tid til å lese flyvebladene, er den beste metoden å dele de ut i postkasser. På denne måten kan de lese det i fred og ro. De kan ta seg tid til å lese vårt budskap.
Offentlige flyvebladsutdelinger er også viktige. Folket får se og treffe nasjonalsosialister med sine egne øyne, og får muligheten til å få avkreftet en del myter, samt få klargjort hva vi står for om de ønsker det. Det er også viktig at vi som organisasjon er synlige på gater og torg. Ved gjennomføring av offentlige flyvebladsutdelinger bør man også tenke på sikkerhet, og sørge for å være nok folk på plass til å kunne forsvare seg om en konfrontasjon skulle oppstå.
Flyveblader blir desto mer interessante når de kan kobles til noe som akkurat har hendt, som for eksempel en aksjon som har vakt oppmerksomhet, eller en annen hendelse av stor nyhetsverdi. Om Motstandsbevegelsen akkurat har vært omtalt i riksdekkende nyheter, og folk får våre flyveblader i hendene, er det langt mer sannsynlig at de leser teksten, det er dessuten mer sannsynlig at de husker og tar til seg innholdet.
Flyveblad kan også festes på oppslagstavler, legges igjen i bibliotek, på skoler og arbeidsplasser, og så videre. Kort sagt spres på plasser som besøkes av folk.
Plakater
Når man setter opp plakater, bør man ideelt sett operere i gruppe eller i par. En i paret setter opp plakatene, og den andre assisterer. De ulike gruppene sprer seg ut i et område i en halv time av gangen og vender tilbake til en forutbestemt møteplass. Man kan da diskutere og sammenligne med de andre gruppene hvor mange som er blitt satt opp, og få i gang konkurranseånden.
Parene bør oppdeles slik at uerfarne, samt unge aktivister, deles inn med «veteraner». Denne oppdelingen gjelder også slik at sterke og svake aktivister spres jevnt blant parene.
Hver aktivist bør være kledd i løse og ledige klær, som tåler å bli skitnet til og egner seg til fysisk aktivitet. Det kan også være bra om jakken man bruker, egner seg som gjemmested til utstyr. Valget av sko er enkelt: joggesko, helst mørke. Hansker er også bra å ha med seg.
Den beste tiden å sette opp plakater på er ofte når nattrafikken har stoppet, og før folk har begynt å reise til jobben. Nest best er sene hverdagskvelder, eller søndagsmorgen/-formiddag.
(OBS! Å sette opp plakater på steder som ikke er tillatt, er ulovlig og innebærer som regel bøter. Velger man å sette opp plakater likevel, er det verdt å vite at: Motstandsbevegelsen betaler ikke dine bøter. Vektere, bussjåfører og taxisjåfører er flittige til å ringe politiet om de observerer noen som setter opp plakater, men selv også «vanlige mennesker» ringer mer enn gjerne og anmelder. En tommelfingerregel er at jo flere som ser deg, jo kortere tid har du på deg til politiet kommer.)
Metoder
Den mest brukte (og den billigste) metoden for å sette opp plakater er å benytte tapetlim og en rulle. Tapetlim er det mest brukte og er dessuten miljøvennlig. Man kan kjøpe det ferdig blandet eller i pulverform og blande selv. Av erfaring pleier man å beregne 30 A3 affischer per liter. Hvor fort det tørker, avhenger av været. Om det er særdeles fuktig eller regner, kan det være bedre å benytte stiftepistol. Dette gjelder også ved veldig kaldt vær.
I ni av ti tilfeller benytter man en liten rulle fremfor en stor. En stor rulle sparer helt klart tid, men en liten er smidigere og kan lettere gjemmes om det behøves.
Erfaring har vist at det kan være hensiktsmessig å oppbevare limet i en ketchupflaske eller en annen plastflaske. Så sprer man limet på en rulle. Den lille flasken egner seg fint til å gjemme i en sidelomme. Man kan så ha et lager med lim et annet sted, slik at man kan etterfylle de mindre flaskene. Dette i kombinasjon med en liten rulle, samt at man kan gjemme plakater i jakken, gjør en nesten «usynlig». Å dyppe en stor rulle i et spann lim er selvfølgelig effektivt, men ikke særskilt diskret. Om man bærer med seg spann med lim, bør man pakke disse i plastposer, helst dobbelt. Naturligvis er det også lurt å ha en plastpose rundt rullen, så man unngår søl.
En annen metode er å benytte stiftepistol på trestolper, oppslagstavler og lignende. Bakdelen ved denne teknikken er at plakatene blir lette å rive ned, samt den høye lyden stiftepistolen lager.
Man kan også benytte tape, som egner seg til bredere stolper og gjør plakatene vanskelige å fjerne. Man kan også tape over plakaten slik at den blir beskyttet mot været.
Banner
Et banner med Motstandsbevegelsens budskap egner seg best til og henges opp ved tungt trafikkerte bruer og tunneler. Hvorvidt man begår et lovbrudd ved å sette opp en banner, er uklart, og politiet pleier å nøye seg med at man fjerner den når de ber om det. Om været tillater det, kan aktivistene stå og holde banneret, og dette er garantert ikke ulovlig. Bannere kan lages av presenning, og teksten kan males på med pensel, eller påføres med farget tape. Mange flere teknikker og muligheter finnes.
Skilt
Papp: Klistre på mange plakater og skjær de så ut. Lag to hull for å kunne dra ståltråd eller strips gjennom. Treverk: Skjær eller sag til rett størrelse og form, og klistre så plakater på. Lag hull til ståltråd eller strips. Laminering: Skjær først hull i alle plakatene og legg de så i plastlommene. Laminer og brenn hull i plasten der hvor du tidligere lagde hull.
De ferdige skiltene kan for eksempel festes til en planke og settes ved veikanten, og så videre.
Internett og elektronisk propaganda (e-propaganda)
Spre organisasjonens artikler og internettadresse på sosiale medier, i kommentarfelt, debattfora, og til personer man tror kan sympatisere med organisasjonen. Oppsøk ulike grupper (for eksempel en Facebook-gruppe) hvor potensielle medlemmer kan befinne seg, og gjør reklame for organisasjonen og Nordfront. Spre e-propaganda i form av bilder man kan hente fra denne siden til samme målgruppe som ovenfor nevnt.
Dette er en effektiv, kostnadsbesparende og målrettet form for propaganda som bidrar til å spre organisasjonens navn og budskap. Om man ønsker kan man også gjøre dette relativt anonymt gjennom og anvende et pseudonym og ulike anonymiseringstjenester.
Det finnes naturligvis mange andre måter å spre vår propaganda på enn hva som er beskrevet her, men det ovenfor nevnte kan ihvertfall gi en veiledning til hvordan man selv kan komme i gang.
