Hjem Artikler Radikaliseringen av liberale eliter

Radikaliseringen av liberale eliter

0

1984 Nasjonalsosialisten Warren Balogh kommenterer en skremmende og økende trend av selvradikalisering blant liberale eliter.

Juliette Kayyem. Foto: Juliettekayyem.com

Den 30. juni publiserte Boston Globe en artikkel ved navn «Det finnes ingen ensomme ulver når det kommer til hvit overmaktsvold, sier eksperter i etterkant av Winthrop-skyting», hvilket er et perfekt eksempel på den farlige radikaliseringen som skjer blant liberale eliter.

Artikkelen påstår å advare leserne mot trusselen for såkalte ensomme ulver, selvradikaliserte terrorister som handler alene, uten å være en del av noen organisert gruppe, har sitt opphav i steder online hvor borgere kan snakke fritt med hverandre.

Når det kommer til Winthrop-skytingen var det snakk om Nathan Allen, et mentalt ustabilt individ som krasjet en stjålen lastebil og skjøt og drepte to mennesker før han ble skutt død av politiet. Politiet har ikke presentert noe bevis for at Allen hadde noen rasemessige motiver og ingen tidligere rasemessige uttalelser eller internettskriverier har blitt oppdrevet.

Statsadvokat Rachael Rollins hevdet hun har i sin besittelse skriverier av Allen som erklærer den hvite rasens overlegenhet, men har ikke presentert disse for allmennheten for granskning. Dette er uvanlig med hensyn til en påstått «hvit overmaktsperson». Vanligvis involverer slike saker føderale agenter eller informanter som oppfordrer mentalt ustabile mennesker til å komme med voldelige uttalelser online. Autoritetene vil deretter umiddelbart legge frem bevis for den mistenktes ideologi, til tross for at de ikke har begått noen voldelige handlinger. Hvorfor, i et tilfelle der den mistenkte faktisk har begått drap, ville de nekte å legge from noe bevis for idelogien deres for allmenheten?

The Globe intervjuet en «ekspert» ved navn Juliette Kayyem som har tittelen: «Senior Belfer Lecturer in International Security at Harvard’s Kennedys School of Government». Kayyem, ubekymret  med hensyn til Allen-saken, ble sitert mens hun erklærte følgende med absolutt sikkerhet:

Jeg sier ofte at det finnes ingen ensomme ulver… Ofte ser vi at de søker trøst, ly og radikalisering gjennom online nettverk.

Hvem han kommuniserte med, enten online eller ansikt til ansikt, det kan ha omgjort noen som antagelig ikke har utgjort noen trussel i årevis til en rasistisk morder? Det skjer ikke alene i hjemmet ditt. Vanligvis skjer det på grunn av et nettverk og et samfunn som folk finner online…

Kayyem sa også at hun er en forkjemper for å vie ressurser til å rettsforfølge hatkriminalitet, i tillegg til å oppmuntre folk i lokalsamfunnet til å komme ut og fortelle om tegn til radikalisering blant folk de kjenner.

Dette argumentet har to deler. Den første delen gjelder en kriminell voldshandling. Den andre gjelder ideer, tanker, mening og synspunkter som diskuteres i internettsamfunn og -nettverk. Hva denne «eksperten» ønsker er helt klart ikke restriksjoner på eller forebygging av kriminelle voldshandlinger, men restriksjoner på og forebygging av tanker og tale.

Med andre ord, tankekriminalitet.

Dette er et ekstremistisk standpunkt. Men denne typen argument-som-faktum er vanlig blant liberale eliter i akademia, NGO-er og det nasjonale sikkerhetsapparatet. Argumentet er aldri vinklet med hensyn til et etisk dilemma grunnet i begrensningene til ytringsfriheten, eller en partisan politisk opposisjon som skal argumenteres mot via overtalelse eller argumentasjon. Alltid erklæres denne posisjonen som objektiv og selvinnlysende i mainstreame-medier.

La oss gjøre en ting klart: ideen om at enorme regjeringsbyråer må være direkte involvert i å bryte opp samlinger av borgere som fritt deler politiske syn og meninger med hverandre, enten ansikt til ansikt eller online, er et ekstremistisk standpunkt.

Ideen om at folk burde oppmuntres til å spionere på og informere om sine naboer, familiemedlemmer og venner til regjeringsbyråer for å uttrykke tanker som går mot politisk korrekthet er et ekstremistisk standpunkt.

Vold fra såkalte hvite overmaktspersoner er nærmest ikkeeksisterende. Hvis noen forteller deg at de er bekymret for pro-hvit ideologi på grunn av risikoen for vold så lyver de. De ønsker å undertrykke ideer og tale. De har et desperat håp for, og vil til og med arbeide for å produsere eller fabrikkere voldshandlinger som kan kobles til pro-hvite politiske ideer. Det er ideene de hater, ikke volden.

Forrige uke så drepte Joe Biden et barn. Han autoriserte luftangrep på den irak-syriske grensen, en ulovlig aggresjonshandling, som traff boligområder. Til og med Washington Post bemerket at dette representerte en eskalering av maktbruk av USAs president, ettersom intet amerikansk personell hadde blitt hevdet å ha blitt drept eller skadet i forkant av angrepet. Til og med USAs antatte allierte, Irak, fordømte angrepet som et forkastelig og uakseptabelt brudd på landets suverenitet.

Joe Bidens drap av et syrisk barn, i likhet med hans
støtte for krigen i Irak, var helt klart motivert av sionismen. Drap i sionismens navn blir rasjonalisert og rettferdiggjort av MSM som moderat og nødvendig, mens tale på vegne av hvite mennesker blir fordømt som ekstremisme og hat.

Hvorfor skulle noen ta disse såkalte ekstremismeekspertene seriøst?

Bosten Globes «ekspert» Juliette Kayyem er en kvinne med mange talenter. Hun er administrerende direktør for Grip Mobility, et selskap som tilbyr «sikkerhet og gjennomsiktighet» for transportnettverkselskaper. Tjenesten tilbyr «en uavbrutt lyd/video-feed av kjøretøyets innside», med andre ord, spionasje på overarbeidede og underbetalte deltidsarbeidere i deres egne biler og skaffer data til veie for deres arbeidsgivere. Hun har i tillegg et eget rådgivningsfirma, er en analytiker for nasjonal sikkerhet på vegne av CNN og har skrevet en bok ved navn «Security Mom».

Kayyem er dessuten et medlem av det høyst innflytelsesrike Council on Foreign Relations, var en del av justisdepartementet under WACO massemorderen Janet Reno og jobbet for det israelske teknologifirmaet NSO Group, beryktet for å ha utviklet
spionprogramvaren Pegasus, som har blitt brukt til målrettede angrep mot journalister og menneskerettighetsaktivister i en rekke land.

Kayyem er gift med den jødiske føderale dommeren David Barron. Parets barn blir alle oppdratt jødisk. Barron hadde en nøkkelrolle i å etablere prejudikatet som sier at amerikanske borgere kan myrdes av deres regjering uten rettsak for deres tale.

I 2009, mens han var permittert fra sin fakultetsposisjon, ble Barron igjen ansatt ved kontoret for juridisk rådgivning som assisterende regjeringsadvokat. I 2010 skrev han et hemmelig memo som skaffet til veie det juridiske grunnlaget for President Obamas enestående beslutning om å beordre et droneangrep på Anwar al-Awlaki, en amerikansk borger som var en radikal islamistisk militant boende i Jemen. Barrons memo ble beskrevet av New York Times sin redaksjon som «et forhastet sammensurium av juridiske teorier — noen basert på obskure tolkninger av Britisk og Israelsk lov — som helt klart var skreddersydd med hensyn til det ønskede resultatet». En advokat ansatt i ACLU beskrev memoet som «urovekkende» og «til syvende og sist et argument for at presidenten kan beordre drap på amerikanere uten å stå til rette for noen utenfor den utøvende makten».

Nå nylig beslagla den amerikanske regjeringen websider tilhørende Irans Press TV og andre mediainstanser som tilbyr alternative syn på nyheter utenfor den vestlige MSM-boblen. Forrige uke presenterte Facebook et nytt AI-program som spør deg om vennen din kan være en ekstremist.

Det som åpenbart skjer er at Harvard-private-nasjonal sikkerhets liberale eliter befinner seg i en selvradikaliseringprosess. Tjue år med global krig, pluss et møte med reelle populistiske krefter og misnøye med livene til deres i økende grad utnyttede og glemte livegne underklasse har satt dem i en posisjon der de nå konkurrerer med hverandre for å se hvem som kan kreve mer sensur, kriminalisere ytringsfriheten, bruke teknologi på å spionere på og kontrollere folk og bruke makt for å fengsle og myrde fredelige politiske dissidenter.

National Justice Party, som alltid, fordømmer drap av uskyldige mennesker slik som var tilfelle med Winthrop-skytingen, uavhengig av motivene eller de private tankene til drapsmannen. Vi bemerker oss imidlertid at når det kommer til de utallige tilfellene av drap av hvite begått av svarte på grunn av anti-hvit rasisme, så kommer ingen krav fra elitene om å stenge ned tale fra BLM eller radikale svarte aktivister hverken online eller noe annet sted.

Tvert imot, mediene og regjeringen virker innstilt på å fronte radikale svarte rasemessige narrativer og propaganda over hele landet, for å radikalisere så mange svarte som mulig til å hate hvite.

Det er åpenbart at standarden for å fastsette hvilken type radikalisering som fortjener sensur og intervensjon av nasjonale sikkerhetsbyråer har ingenting å gjøre med radikalisering som fører til drap.

Svarte som myrder hvite inspirert av radikale BLM-narrativer om hat og hevn ignoreres av pressen og har sine motiver tildekket og ignorert av politiet.

USAs president dreper barn i Syria, og dette blir møtt med gjesp fra hele MSM.

Krigsforbryteren Donald Rumsfeld, som døde forrige uke etter en karriere som førte til dødsfallene til hundretusener av uskyldige ble hyllet av Boston Globe for sin del i å stemme inn borgerrettighetsloven.

Hva som er tilfelle her er ikke en herskende elite bekymret for at uskyldige blir drept, men en radikalisert liberal herskende klasse fast bestemt på å beholde makten, koste hva det koste vil. Truet av voksende hvit populisme og nasjonalisme har de besluttet å finne ethvert påskudd for å stramme grepet om liberalt totalitært styre over resten av oss.

/Warren Balogh

Opprinnelig publisert på National Justice Party.

Delta i debatten

Les retningslinjene for kommentarfeltet HER.
Abonner
Bli varslet om
guest
0 Comments
Inline Feedbacks
Vis alle innlegg