Hjem Verdensanskuelse Raselære Rase – det store grunnproblem #1: Hva er raser?

Rase – det store grunnproblem #1: Hva er raser?

0

RASELÆRE «Rase – det store grunnproblem» av Jürgen Rieger, kapittel 1: Hva er raser?

Man kan ved en definisjon gå ut fra det ytre utseendet (phenotypen) eller arvetypen (genotypen).

«En rase kan defineres som en gruppe mennesker som karakteriseres ved arvelig morfologiske (anatomiske), fysiologiske og sjelelige egenskaper som er begrenset i sin variasjonsbredde.»(1) Fra et genetisk standpunkt er (en) rase en «folkegruppe som har del i en felles genotype (gene pool). Denne adskilles fra genotypen til enhver annen folkegruppe gjennom genehyppigheten, dvs. gjennom den relative hyppigheten av disse arvelige egenskaper.»(2)

Det må her betones at da rasen er et uttrykk for den organiske natur, vil ikke noen enkelt egenskap, men en kombinasjon av egenskaper kjennetegne den enkelte rase. Ikke ethvert kjennetegn er i alle tilfeller egnet til å måle ulikheten mellom rasene. (Intelligens, f.eks., adskiller europider og negroider, men ikke europider og mongolider).

For å kjennetegne en rase brukes vanligvis følgende kriteria: Kroppshøyde, kroppsform, hårvekst, leddmål, fotform, skalleform (rud-, kort- og langskalle), enkelte hodedeler (hakeform, neseform og -størrelse, leber, øyensnitt og øyenfarve), hårfarve og hårform (glatt, kruset), hjernestruktur og hjernevekt, hudfarve, åndelig ydelsesevne (intelligens, evner), temperament (egenskaper). Tilhørigheten til en stamme, et folk eller et sprog forteller intet om rasetilhørigheten. Mennesker av nordisk rase finner man i Sverige såvel som i England eller Tyskland, mennesker av alpin (ostisk) rase i Russland såvel som i Tsjekkoslovakia og Frankrike. «Romanere», «slavere» eller «indogermanere» er følgelig ikke rase, men sproggruppebetegnelser.

«Ren» er et medlem av en rase når vedkommende har de kjennetegn som er karakteristiske for rasens phenotype, og ikke har noen (eller kun få) avvikende kjennetegn fra andre raser.

  1. Donald A. Swan, «The Anatomy of a Controversy», del III, s. 31
  2. Robert Kuttner, «Race and Modern Science», s. XIV

Delta i debatten

avatar
  Subscribe  
Bli varslet om