Hjem Verdensanskuelse Raselære Rase – det store grunnproblem #13: Rase og konkurranse

Rase – det store grunnproblem #13: Rase og konkurranse

0

RASELÆRE «Rase – det store grunnproblem» av Jürgen Rieger, kapittel 13: Rase og konkurranse.

Videnskapen har lært oss å se mennesket som et energisystem.(1) Kildene for vår energi er sol, næring og luft. På et høyere nivå avleder vi energi av åndelig nivå. En tredje kilde er spenningen mellom det vi er, og det vi vil være.

Den fjerde energikilde mennesket kan ha tilgang til, kalles vanligvis «gruppedynamikk», og den spiller en rolle hvor samfundsmessige forhold letter eller vanskeliggjør menneskelig aktivitet. Å tilhøre en entusiastisk gruppe driver en person fremover. Åndelige prosesser og tankearbeide fremmes gjennom tilhørigheten til en enhetlig, harmonisk gruppe.

På samme måte er det i familien. Den utvikler de moralske og åndelige evner til alle medlemmer.(2) Identifikasjonen med andre grupper så som stat, nasjon og rase har lignende resultater. «Gjennom identifikasjon med sin egen rase kan hver enkelt avlede en mektig drivkraft til foredling av seg selv, sin rase og av menneskeheten. Rasestolthet forvandler suksessen ved ens egen ydelse til en ydelse for rasen».(3) Av samme grunn priser Martin Luther King Black Power-bevegelsen fordi den «oppfordrer negeren til en ny bevissthet om sitt menneskeverd, til en dyp følelse av rasestolthet og til en modig aktelse av sin egen arv».(4)

Eksistensen av forskjellige grupper virker dynamisk. Hver forsøker å gå forbi den annen. Disse følelser ble bevisst brukt av Krusjtsjov da han drev frem teknifiseringen av Sovjet-Unionen. («Ta igjen og gå forbi De Forenede Stater!») Den første SPUTNIK fikk i sin tur amerikanerne til å sette veldige ressurser inn i verdensrom-prosjektene.

Når gruppene tilhører forskjellige raser, forsøker de gjennom en konsentrasjon av alle krefter å bevise sin egen rases overlegenhet.

Påstanden om at sosiale grupper generelt fremkaller lojalitet og dynamikk uansett om de består av en eller flere raser, er feilaktig.

«Gruppeidentifikasjon og -solidaritet stiger når gruppen er sammensatt av personer med den samme rasemessige og dermed kulturelle bakgrunn».(5) Spenning og hat i raseblandede grupper har to årsaker:

Mindretallet i gruppen kunne få følelsen av å være urettferdig behandlet eller ha for liten innflydelse på grunn av sin rase.

Flertallet kan forsømmes fordi minoritetsrasen kan komme i en vippeposisjon og dermed få innrømmelser som ikke står i forhold til deres tallmessige styrke. Kampen mellom de to store amerikanske partier ved valgene har allerede ført til denne utvikling.

Ved dannelsen av grupper eller storgrupper (f.eks. bedrifter) må det derfor taes hensyn til den rasemessige homogenitet. Nasjonen som storgruppe må derfor bøye seg for den samme lov. Derfor er en «europeisk nasjon» ennu ikke aktuelt. Bare når rasene får utvikle seg adskilt, vil hver av dem yde sitt beste.

  1. Charles C. Josey: «An Inquiry concerning Racial Prejudice», s. 18.
  2. Charles C. Josey: «An Inquiry concerning Racial Prejudice», s. 21.
  3. Charles C. Josey: «An Inquiry concerning Racial Prejudice», s. 25.
  4. Martin Luther King: «Wohin fuhrt unser Weg?», Wien-Dusseldorf 1968, sitert i «Christ und Welt», 12.4. 1968.
  5. Charles C. Josey: «An Inquiry concerning Racial Prejudice», s. 22.

Delta i debatten

avatar
  Subscribe  
Bli varslet om