Hjem Verdensanskuelse Raselære Rase – det store grunnproblem #4: Rasenes ulikhet

Rase – det store grunnproblem #4: Rasenes ulikhet

0

RASELÆRE «Rase – det store grunnproblem» av Jürgen Rieger, kapittel 4: Rasenes ulikhet.

De fysiske forskjeller mellom rasene er åpenbare og kan selv av talsmenn for raselikheten vanskelig benektes. «En kineser som befinner seg i en mengde av svettende hvite, eller en europeer som befinner seg i en liknende situasjon blant negre, kan alene ut fra lukten identifisere de omkringståendes tilhørighet til en annen underart enn sin egen.»(1) Hos australnegrene og mange europide raser er mennene 6,5 cm høyere enn kvinnene, mens forskjellen hos javaneserne utgjør det tredobbelte.(2)

Andre forskjeller lar seg fastslå gjennom målinger og dissekeringer. Hudens elektriske motstand er ulik hos europider og orientalere når en uvilkårlig impuls gis for å unngå smerte.(3) Hjernens og det endoktrine systems størrelse, form og struktur er forskjellig hos de forskjellige raser. (4) Da hjernen utvilsomt er en av de mest interessante kroppsdeler, skal vi se nærmere på den.

Prof. Connolly har befattet seg inngående med problemet.(5) En av hans undersøkelser viste at 13 mannlige hjerner fra hvite hadde en gjennomsnittsvekt på 1307 gram, mens 13 mannlige hjerner fra negre hadde en gjennomsnittsvekt på 1201 gram. Ved en annen måling, som ble ledet av prof. Hrdlicka, kom man frem til en gjennomsnittsvekt på 1298 gram for 36 mannlige hjerner fra hvite, og en tilsvarende på 1198 gram for 36 mannlige negerhjerner.(6) Dr. F. W. Vint fant gjennom sine studier at hjernen til en hvit europeer er gjennomsnittlig 10% tyngre enn en afrikansk negers hjerne.(7) «Til tross for at F. H. Hawkins var meget kritisk mot «rasistiske teorier», måtte han likevel i sin bok «Introduction to the Study of Society» (1928, s. 136–145) innrømme at hjernen til en neger er omkring 10% mindre enn hjernen til en hvit, og at den også har en vesentlig annen struktur – noe som også tyder på forskjeller også i den gjennomsnittlige åndelige utrustning» skriver A. P. Elkin.(8)

Allerede prof. Hawkins observerte påfallende forskjeller i måten hjernen var oppbygget på. I hjernen til hvite ble det fastslått et større antall rynker.(9) Forhjernen og bakhoderegionene var relativt større i hjernen til hvite, mens sideregionene var relativt større i negerhjerner.(10) Dr. Vint målte tykkelsen av ulike lag i hjernen og fastslo tydelige rasemessige forskjeller. Lagene var gjennomsnittlig 15% tynnere hos negre enn hos hvite,(11) hos Lamina supragranularis var forskjellen sågar nærmere 16%. Det supragranulære skikt er knyttet til vilje, intellekt og selvkontroll.(12)

Elektrofysiologien har videre påvist klare forskjeller når det gjelder strømintensitet, dvs. spenninger og bølgetetthet, i hjernene hos de enkelte raser.(13) Afrikanerne har mer en «hørende» enn en «seende» hjerne, og hans hjerne er mye mindre utviklet enn en europeers (særlig med hensyn til forhjernen). Og EEG (elektro-encefalogram) hos afrikanere ligger nærmere den hos europeiske barn enn hos voksne europeere.(14) «Følgelig er jeg kommet til – ved å gå ut fra gjennomsnittsvekt og målinger av forhjernen – at det gjennomsnittlige nivå er likt hos syv til åtte år gamle europeiske gutter», skriver F. W. Vint.(15)

De nevnte undersøkelser leder oss over til spørsmålet om åndelige forskjeller mellom rasene. Det ville være merkelig om de påviste ulikheter med hensyn til hjernens størrelse, form og struktur ikke medfører ulikheter også når det gjelder f.eks. intelligens og begavelse.

Dr. Myrtle B. Mc Graw har gjennomført en spebarn-intelligenstest, som er utviklet av Dr. C. Bühler (Wien). Skalaen opererer med utviklingskvotienter, og med hjelp av disse kan vi sammenligne et barn med et annet barn på samme alderstrinn. IQ’en til hvite småbarn var høyere enn negerbarns IQ – på hvert eneste månedstrinn. Forskjellen utgjorde gjennomsnittlig 13 IQ-poeng, bare 28% av negerbarna nådde opp til den gjennomsnittlige intelligens hos de hvite barna.(16)

Hos skoleelever finner vi de samme forskjeller.

Som eksempel kan vi referere en undersøkelse av over 12 000 hvite og 5 500 farvede skoleelever som ble foretatt i Wilmington, N.C., USA.(17)

Her ble flere ulike psykologiske tester anvendt, særlig kan nevnes Otis Quick-Scoring Mental Ability Test.(18)

En måling av 7., 8. og 9. klassingene gav 1956 de hvite en gjennomsnittlig intelligenskvotient på 99,55, negrene en på 81,24.(18) I 1959 ble den samme gruppe testet påny, nu var de rykket opp i klassene 10, 11 og 12. En mindre prosent særlig evnesvake var i mellomtiden skilt ut. Negrene fikk nu en gjennomsnittlig intelligens på 84,62, de hvite en på 101,98. Ingen negerelev oppnådde 120 poeng eller mer, mens 7,2% av de hvite nådde 120 eller høyere. På den annen side falt bare 0,2% av de hvite elevene under 70 poeng mot 6,6% av negrene.(19)

Desto eldre negrene blir, desto større blir avstanden til de hvite. En undersøkelse av 549 608 US-soldater under den 2. verdenskrig viste(20): Av de som hadde fullført «grade school» falt 24% hvite i de to høyeste kategorier (I +II), mens 33% av de hvite og 76% av negersoldatene falt i de to laveste kategoriene (IV + V). Av de hvite soldatene som hadde fullført «high school» falt 66% i de to høyeste kategorier, mens bare 41% av negrene som hadde fullført «College», kunne tilregnes disse kategoriene.(21)

Interessante er også undersøkelsene omkring den psykiske modenhetsalder. Den psykiske alder er et mål for den modenhet et menneske når.

Grunnlag for undersøkelsene, som ble ledet av professor Stanley D. Porteus, var Maze-testen, som er særlig egnet til måling av forutseenhet, planlegging, beregning og åndelig nivå.(22) Undersøkelsene viser bl.a. at Sentralaustraliere når en modenhetsalder på 12,8 år, Nordvestaustralierne når en alder på 10,48.(23) De ligger igjen over Sakai-Jeram stammen fra Perak-kysten (8,02 år) og buskmennene fra Kalahari (7,56 år).(24)

Amerikanske negre skiller seg ikke fra hvite i denne utstrekning, fordi det nu knapt lenger finnes en sort amerikaner som ikke har en eller flere hvite blant sine forfedre. Forskjellen er likevel betraktelig. «Ved hjelp av gruppe-aktivitetsnormer som ble utviklet for å måle evnen til elementær læring, kunne det påvises at den amerikanske neger nesten uten unntak er ute av stand til å oppfylle de fastsatte klassenormer.»(25) Negerelever fra 12. klasse lå f.eks. 4 år etter normen i aritmetikk – slik at hvite åttendeklassinger lå over farvede tolvteklassinger på dette området.(26) Hvite og farvede sjetteklassinger adskiller seg med hensyn til åndelig modenhet i gj.sn. med over 2 år, hvite og farvede tiendeklassinger med over 3 år.(27)

Det kunne anføres talløse andre undersøkelser omkring intelligens og modenhetsalder. De siste 50 år er en rekke bøker og over 250 artikler blitt publisert som har behandlet intelligenstester av amerikanske negre. Det fullstendigste og grundigste tilbakeblikk på resultatene av disse intelligenstestene er prof. Audrey Shueys bok «The Testing of Negro Intelligence».(28) Prof. Shuey har kritisk gjennomgått 380 undersøkelser som benytter ca. 60 ulike intelligenstester, og som omfatter et tidsrom av 53 år (1913–1966).

De viktigste resultater av disse testene kan sammenfattes slik:

  1. IQ’en til en gjennomsnitts, amerikansk neger ligger mellom 15 og 20 poeng under IQ’en til en gjennomsnitts, hvit amerikaner.
  2. Negrene overlapper den hvite med mellom 10 og 15%. (Likhet mellom gruppene betyr en overlapping på 50%).
  3. Forholdsvis seks ganger så mange hvite som farvede når en IQ på over 139…
  4. Forholdsvis seks ganger så mange negre som hvite har en IQ på under 70…
  5. Forskjellene mellom negre og hvite opptrer samme hvilken type av intelligenstest – individuell eller gruppetest, verbal – eller non-verbal, med eller uten referanse til kulturbakgrunnen – som benyttes. De største forskjeller fremkommer ved tester av mer abstrakt karakter.
  6. Forskjellene mellom negre og hvite med intelligenstestydelser tiltar med økende alder.
  7. Store, tydelige forskjeller i intelligenstestydelsen fastslåes også når det sosioøkonomiske miljø er likt for begge grupper.
  8. Forskjellene mellom negre og hvite er konstante i hele den 44-års perioden som undersøkelsene omfatter, til tross for bedringen i negrenes sosiale og økonomiske situasjon. Dette har også innebåret en relativ bedring, i forhold til de hvites situasjon.»(29)

(Ved siden av kroppslige og åndelige forskjeller kan vi også konstatere markante ulikheter med hensyn til karakteregenskaper. Også disse egenskaper er underkastet arvelovene, og kan derfor ikke utelukkes fra raseforskningen).

Professor Porteus kom til den oppfatning at også etniske grupper adskiller seg sterkere fra hverandre ved temperament enn ved åndelig intelligens.(30)

Allerede Darwin, som på sin fem år lange reise verden rundt, systematisk observerte de forskjellige folk og raser på ulike utviklingshistoriske og kulturelle stadier, erkjente: «Deres (dvs. rasens, Forf.) sjelelige egenart avviker likeledes sterkt fra hverandre. Tilsynelatende kommer dette sterkest til uttrykk i følelseslivet, men det gjelder også for den åndelige ydelsesevne. Enhver som har hatt anledning til å sammenligne de tause, ja avvisende urinnfødte i Syd-Amerika med de gladlynte og snakkesalige negre, vil ganske sikkert bli slått av motsetningen mellom dem. Nesten like sterkt avviker malayene fra papuaene, til tross for at de lever under de samme naturlige betingelser og bare er adskilt ved en smal havarm.»(31)

En sammenligning mellom eneggede og toeggede tvillinger har vist at schizofreni, manisk depresjon, sinnsykdom og psykoser er hovedsaklig arvelig betinget. Dersom en enegget tvilling er schizofren, er i 86,2% av tilfellene også den andre tvillingen schizofren. Hos toeggede derimot, gjelder dette bare i 14,5% av tilfellene. Ved depresjon utgjorde satsene henholdsvis 95,7% og 26,3%. Donald A. Swan slår fast i tilknytning til dette at sjelelige egenskaper er genetisk (arvelig) betinget «i omtrent samme grad som kroppslige karakteristiska».

Temperament synes å være 50 til 75% avhengig av arveanleggene.(33)

Typer av adferd er derfor på tilsvarende måte som åndelige og kroppslige egenskaper forskjellige fra rase til rase.(34)

(Det ville sprenge rammene for dette skriftet å fremstille de sjelelige egenskaper til storrasene og de forskjellige rasene. Jeg ville bare ha understreket at begrepet sjel ikke kan utelukkes fra en raseundersøkelse. Rase er mer enn hud- og øyenfarve.)

På grunn av ulik intelligens er også de praktiske evner til å greie seg i livskampen ulike. En misjonær som har levet 14 år blant zuluer skriver bl.a.: «Zulufolket… har aldri oppdaget prinsippet for hjulet, belysningsanlegg, vanningssystem, det har hverken utviklet skrivekunst, terassebygg eller broer, det har aldri forstått å benytte et dyr som trekk- eller bære-dyr….

Det er en forbrytelse når FN-propagandister tilskriver afrikanske innfødte egenskaper som disse aldri har hatt. Dette kan lett føre til deres egen tilintetgjørelse og til den hvite rases undergang…».(35)

Det kan ansees som utelukket at andre raser kan opprettholde – langt mindre videreutvikle – den europeiske sivilisasjon. Resultatet kan bare bli at disse raser kan komme til å utslette dem som truer dem i utviklingsprosessen.

Tilpasningen til klimaet er ulikt hos rasene. Mongolidene er pga. sine korte lemmer og sin kroppsbygning godt egnet til arktisk klima. Negroider er ved sin pigmentsammensetning særlig vel tilpasset områder med sterk solbestråling. De har her bedre mulighet til å klare seg enn hvite. «Hos hvite blir naken hud utsatt for solbestråling fortere gammel enn hud beskyttet av klær. Videre kunne de (hudlegene, J.R.) fastslå at de ultrafiolette solstrålene er en årsak til hudkreft.»(37) «Observasjonene på lavlandet i Tschad styrket meg i den oppfatning at de ultrafiolette strålene har en direkte sammenheng med ondartede hudsvulster hos menneskene.»(38)

Allerede Darwin la merke til hvordan tilbøyelighet til bestemte sykdommer er forskjellig hos rasene.(39) Dette faktum blir lite påaktet, fordi det ofte er vanskelig å bestemme om en infeksjon overhodet er oppstått.

«Når man hos europeere, vestafrikanere og mennesker fra Ildlandet sammenligner motstandsevnen mot sykdommer som gulfeber, tuberkulose og meslinger, legger man merke til at de forskjellige rasene oppviser ulike reaksjoner, og vi kan anta som sannsynlig at både motstandsevne og tilbøyelighet er arvelig betinget.»(40)

Rasenes modningshurtighet er varierende. Negerbarn i Uganda modner dobbelt så hurtig som europeiske barn inntil treårsalderen. Deretter blir disse barna, sammenlignet med europeerne, liggende tilbake i utviklingen. Den generelle regel går ut på at desto kortere barndom, desto hurtigere nåes toppen av den åndelige utvikling.(41)

Også en rekke oppfatninger, verdier og religioner er rasemessig betinget og ulike. F.eks. vil begrepet «vakkert» bli tillagt et ulikt innhold hos ulike raser. Når et barn med lysere hudfarve blir født i papua-stammen, blir det holdt over en ild av grønne grener til det har fått den riktige farve.(42)

I sagatiden ble på Island bare blondt hår og lyse øyne betraktet som vakkert. «Illug ok svart», «Troløs og svart» var en talemåte.(43)

Det engelske ordet «fair» betyr ved siden av «anstendig», «renslig», «rettferdig», «lys», «klar», også «blond» og «vakker».(44) «Blond» blir altså brukt entydig med «vakker».

Skjønnhetsbegrepene må enten settes i sammenheng med det ytre utseende til vedkommende rase selv, eller med det ytre utseende til en tidligere innvandret rase som har dannet et overskikt. Enda idag blir det f.eks. i indiske ekteskapsannonser lagt vekt på at partneren bør ha lys hud. Dette er et skjønnhetsideal som går tilbake til det folket som innvandret i India for 4000 år siden.(45) De kalte seg «ariere» og betegnet seg som «blonde» (Rig-Veda 10,96).

Private meningsmålinger og studier av forskjellige klesskikker kan tyde på at forkjærlighet for visse farver likeledes er rasemessig betinget. Statistiske undersøkelser foreligger imidlertid ikke på dette området.

Verdioppfatningen kan også være ulik. Dette ble observert, bl.a. av Walther Rathenau: «Mot, og dens naturlige følge, sannferdighet, verdsettes høyt av den nordiske og fäliske rase. Mens fredsommelighet og ydmykhet, som lett kan resultere i en «klok» og «diplomatisk» usannferdighet, på tilsvarende måte dyrkes som sentrale verdier hos en rekke ikke-nordiske raser.(46)

Den forasiatiske rase er preget av et særegent religiøst trekk: Tangen til å bli «frelst» (fra en uutryddelig «synd»). Menneskene av forasiatisk rase er derfor ofte bent frem blitt kalt «frelsemennesker».(47)

Som kuriositet kan til slutt nevnes at rasene ikke engang har de samme arter parasitter som f.eks. lus. «Dette går så vidt at cimex lectularius hos hvite oppviser et annet kromosomtall enn cimex rotundatus som negrene blir plaget av. Darwin påviste at lus fra innfødte på Hawaii på kroppen til en engelsk matros døde etter fire til fem dager.»(48)

En så fundamental ulikhet foreligger ikke engang mellom de enkelte hunderaser.(49)

  1. E. Raymond Hall: «Zoological Subspecies of Man», s. 3.
  2. C. D. Darlington, «Die Gesetze des Lebens», s. 253.
  3. G. M. Stratton og P. M. Henry, «Amer. Jour. Psychology», vol. 56, 1943, s. 169.
  4. C. U. Ariens Kappers: «The Evolution of the Nervous System in Invertebrates, Vertebrates and Man», Haarlem 1929, s. 198–327. Mario F. Canella: «Principi di Psicologia Razziale», Sansoni Edizioni Scientifiche, Firenze 1941. M. F. Canella: «Linamenti di Antropobilogica», Sansoni Edizioni Scientifiche, Firenze 1943. J. C. Carothers: «The Brain and its Functions», «The African Mind in Health and Disease», Weltgesundheitsorganisation, Genf 1953. Cornelius J. Connolly: «External Morphology of the Primate Brain», Springfield, Illinois 1950. Carleton Coon: «The Origin of Rases», New York 1962, s. 337–339. R. Ruggles Gates: «Human Genetics», New York 1946. Wilfried D. Hambly: «Cranial Capacities: A Study in Methods», «Fieldiana: Anthropology», vol. XXXVI, nr. 3 1947 s. 25–73.
  5. C. J. Connolly: «External Morphology of the Primate Brain», Springfield 1950.
  6. C. J. Connolly: «External Morphology of the Primate Brain», s. 259.
  7. C. J. Connolly: «External Morphology of the Primate Brain», s. 75.
  8. A. P. Elkin, «The Anatomy of a Controversy», del II, s. 46.
  9. C. J. Connolly: «External Morphology of the Primate Brain», s. 264.
  10. C. J. Connolly: «External Morphology of the Primate Brain», s. 146.
  11. C. J. Connolly: «External Morphology of the Primate Brain», s. 81.
  12. R. Ruggles Gates: «Human Genetics», New York 1946, vol. II, s. 1138.
  13. Donald A. Swan: «The Anatomy of a Controversy», del II, s. 29.
  14. J. C. Carothers: «The African Mind in Health and Desease: A Study in Ethnopsychiatry», Weltsundheitsorganisation, Genf, 1953.
  15. F. W. Vint, sitert av J. C. Carothers, « », s. 81.
  16. Sitert av Henry E. Garrett i «Klinebergs’ Chapter on Race and Psychology», s. 5.
  17. H. M. Roland og Donald A. Swan: «Race, Psychology and Education: Wilmington, N. C.»
  18. H. M. Roland og Donald A. Swan: «Race, Psychology and Education: Wilmington, N. C.», s. 3.
  19. H. M. Roland og Donald A. Swan: «Race, Psychology and Education: Wilmington, N. C.», s. 3.
  20. R. K. Davenport: «Implications of Military Selection an Classification in Relation to Universal Military Training», «J. Negro Educ.», 1946, s. 585–594.
  21. Sitert av Henry E. Garrett: «The S.P.S.S.I. and Racial Differences», «American Psychologist», vol. XVII, nr. 5, mai 1962.
  22. Stanley D. Porteus: «Ethnic Group Differences», s. 6.
  23. Stanley D. Porteus: «Ethnic Group Differences», s. 7.
  24. Stanley D. Porteus, «The Anatomy of a Controversy», del II, s. 70.
  25. R. Travis Osborne: «Racial Differences in Mental Growth and School Achievment» og Robert E. Kuttner: «Race and Modern Science», s. 383.
  26. R. Travis Osborne: «Racial Differences in Mental Growth and School Achievment», s. 393.
  27. R. Travis Osborne: «Racial Differences in Mental Growth and School Achievment», s. 393.
  28. H. M. Roland og Donald A. Swan: «Race, Psychology and Education, Wilmington, N. C.», s. 6.
  29. H. M. Roland og Donald A. Swan: «Race, Psychology and Education, Wilmington, N. C.», s. 6.
  30. Stanley D. Porteus: «Ethnic Group Differences», s. 11.
  31. Sitert av C. D. Darlington i «Die Gesetze des Lebens», s. 251.
  32. Franz J. Kallmann og George S. Baroff: «Abnormalities of Behavior in the Light of Psychogenetic Studies», «Annual Review of Psychology», vol. 6, s. 197–236.
  33. Donald A. Swan: «Genetics and Psychology», s. 11. 34. Henry P. Fairchild: «Race and Nationality», New York 1947, s. 169.
  34. Sitert av Henry E. Garrett: «The Anatomy of a Controversy», del II, s. 13.
  35. Stanley D. Porteus: «Primitive Intelligence and Environment», New York 1937, s. 210–213.
  36. «Boston Herald Traveler», sitert i «Suchlicht» Coburg 1968, hefte 8.
  37. Alexander Tschalkin, doktor i medisinsk vedenskap, «Priroda», sitert i «Suchlicht» Coburg 1968, hefte 8, s. 5.
  38. Sitert av C. D. Darlington i «Die Gesetze des Lebens», s. 251
  39. C. D. Darlington: «Die Gesetze des Lebens», s. 133.
  40. M. Geber og R. F. Dean: «Development rates of African Children in Uganda», «The Lancet», 1957, s. 272.
  41. A. James Gregor: «On the Nature of Predjudice», s. 2.
  42. Bertil J. Lundman: «The Racial History of Scandinavia», «The Mankind Quarterly», vol. III, nr. 2 1962.
  43. «Tauchnitz Taschenwörterbuch», Hamburg 1945, s. 80.
  44. A. James Gregor: «On the Nature of Predjudice», s. 5 og 11.
  45. Walther Rathenau: «Der Mensch im Zeitalter der Entgermanisierung und Materialisierung», «Zur Kritik der Zeit», s. 109.
  46. L. F. Clauss, sitert av Rudolf Spieth i «Menschenkenntnis im Alltag Gütersloh 1967, s. 101.
  47. C. D. Darlington: «Die Gesetze des Lebens», s. 251.
  48. C. D. Darlington: «Die Gesetze des Lebens», s. 252.

Delta i debatten

avatar
  Subscribe  
Bli varslet om