Hjem Verdensanskuelse Raselære Rase – det store grunnproblem #8: Rasekonglomerat

Rase – det store grunnproblem #8: Rasekonglomerat

1

RASELÆRE «Rase – det store grunnproblem» av Jürgen Rieger, kapittel 8: Rasekonglomerat.

Ved rasekonglomerat forstås at to eller flere raser lever på samme område.

I det europeiske fellesskap (EF) blir rasekonglomerat oppmuntret (fremmedarbeidere). Til grunn for dette ligger antagelig den tro at et slikt møte og samliv motvirker fordommer og bidrar til en fredelig utvikling.

Fordommer og hat kan imidlertid nettopp oppstå ved samvære. F.eks. er antisemittismen knyttet til tilstedeværelsen av jøder, før 1933, da jødene spilte en stor rolle i det offentlige liv, var antisemittismen i Tyskland større enn etter 1933. I samme grad som den jødiske innflytelse forsvant, ble den spontane antisemittisme erstattet av den påbudte, offentlige antisemittisme.(1)

Håpet på «forståelse» skyldes ønsketenkning. I virkeligheten fører rasekonglomerat til en rekke problemer, og her skal de viktigste av disse behandles.

Rasekonglomerat gjør raseblanding lettere. A. James Gregor understreker at «aldri har to forskjellige raser vært i stand til å forene seg i et organisk samfunn, der begge har forsvart sin identitet».(2)

Når en rase vandrer inn på en annen rases område, kan det føre til den ene eller andres utryddelse ved sykdommer. «Enhver rase er best tilpasset til å motstå de sykdommer som særlig opptrer i deres område og ved deres livsførsel».(3) Større vandringer har derfor hatt skjebnesvangre følger: syfilis, som ble brakt til Europa av korsfarerne, førte til titusener av dødsofre.

Yamana-indianerne ble nesten utryddet av meslinger som europeerne bragte med seg. Ildlandsbeboerne gikk det likedan.(4)

En stor prosent av fremmedarbeiderne i Tyskland lider av tuberkulose.(5) Antallet spedalske tiltar i betenkelig grad i Syd-Italia.(6) Likedan er det ikke uvanlig i sydlige land at et menneske har en eller to kjønnssykdommer,(7) det er der ikke så skjebnesvangert, fordi han har tilpasset seg disse sykdommene i betydelig grad, men det kan ha ødeleggende følger i Nord-Europa.

Forståelse mellom rasene blir vanskeliggjort. «For mennesker av forskjellig genetisk herkomst er det vanskelig å utveksle informasjon. Kommunikasjonssystemer som benytter ansiktsmusklene er uegnet, derfor er det ikke uten videre enkelt for alle grupper av menneskearten å kommunisere med hverandre».(8) Nettopp rasekarakteristikker som ofte avvises som «ubetydelige» (f.eks. leppens form) «representerer sterke hindringer, som sannsynligvis fører til alle slags tilbakeslag når det gjelder kommunikasjon og aggresjon, fordi de er en del av kommunikasjonssystemet».(8)

Når to like dyktige raser lever ved siden av hverandre, fører det til manglende selvbevissthet og mindreverdighetsfølelser.

Negerbarn som gikk på samme skole som hvite, identifiserte seg i mindre grad med negerdukker enn de som gikk på skole adskilt fra de hvite.(9)

Spenninger er uunngåelige. «Vi kan generalisere …at, der to folk som oppviser større fysiske forskjeller møtes, vil assimilasjonsforsøk uunngåelig følges av spenninger og disharmonier som det ligger hinsides menneskets mulighet å oppløse.

Enhver kontakt mellom svært forskjellige raser som går utover det rent tilfeldige eller tidsmessig begrensede frembringer fordommer og diskriminering, i kapitalistisk tid likevel som i førkapitalistisk.»(10)

Følgende formulering gjelder de amerikanske negre, men kunne analogt brukes om de europeiske fremmedarbeidere: «Utsiktene for de farvede er fortsatt diskriminering, fattigdom, en plagende visshet om ikke å høre til i samfunnet – en manglende evne til å identifisere seg med rase, kultur og historisk tradisjon i det samfunn hvor de finner at de er unødvendige medlemmer og hvor de tjener som lavtlønnspirater i overflodstider og som revolusjonært forstoff i nedgangstider».(11)

På den annen side inntar ofte raser som lever adskilt en vennlig holdning overfor hverandre. «Når raser er adskilt, er det lett å innta en vennlig og samarbeidende holdning. Når de lever sammen, blir dette vanskeligere, særlig når minoritetsgruppene vokser. Dette fenomen opptrer ofte i USA’s nordstater og dukker nå også opp i England».(12)

Det er ikke forbausende at disharmoni i sosiale forhold er en følge av rasekonglomerat. «Graden av homogenitet i en befolkning er uten tvil den vesentlige biologiske faktor, som bestemmer graden av harmoni i de sosiale forhold. Denne kjensgjerning burde understrekes og gjøres kjent for å nøytralisere innflytelsen fra de overflatiske og demoraliserende doktriner til de psykoanalytiske teoretikere…»(13)

Tallet på forbrytelser stiger. «Landene med de høyeste antall mord – Mexico, Sydafrika, Puerto Rico, USA og den dominikanske republikk – har en felles faktor: en bemerkelsesverdig mangfoldighet i rasemessig og etnisk sammensetning.»(14) På den annen side har enhetlige land som Sverige en meget lav mordrate.

I skoler hvor negre og hvite undervises sammen er antallet ungdomsforbrytelser større enn i raseskilte skoler.(15) Grunnen til dette er nok at negerbarna ofte ser seg underlegne i direkte sammenligning med de hvite og derfor søker selvhevdelse i forbrytelser.

I områder der flere raser lever ved siden av hverandre, er det vanskelig for hver av dem å bevare sine normer. Går disse tapt, kan det neppe utvikles nye i en raseblandet befolkning. «Vi lever i en moralsk forvirret tid, i en tid der målestokk og bestemte normer mangler. Dette kan delvis tilskrives et konglomerat av forskjellige etniske grupper, for i en etnisk homogen gruppe er det større muligheter for å utvikle en felles målestokk».(16)

En videre fare for den enkelte rase består i at «omverdenen forandres for et slikt rasekonglomerat, til ugunst for en eller flere av rasene, hvilket kan føre til undergang for disse raser (berøvet den omverden de har tilpasset seg). Det kan også føre til undergang hvis den truede rases anlegg er uunnværlig for visse deler av den samlede kultur. Da går kulturen til grunne sammen med disse raser…»(17)

Som konklusjon kan man derfor si med professor Coon: «Når de menneskelige raser blir der hvor de er best tilpasset, oppstår langt færre vanskeligheter enn når de trenger inn på hverandres områder.»(18)

De sorte muhammedanere (i USA) har allerede trukket konsekvensen av dette og går inn for adskillelse mellom sort og hvit, i motsetning til de mange europeiske politikere som oppmuntrer innvandringen.

  1. Winfried Martini: «Freiheit auf Abruf», 3. oplag Køln/Berlin 1960. s. 280.
  2. A. James Gregor «On the Nature of Prejudice», s. 9.
  3. C.D. Darlington: «Die Gesetze des Lebens», s. 267.
  4. C.D. Darlington «Die Gesetze des Lebens», s. 399.
  5. «Stuttgarter Nachrichten», for 1.6. 1962.
  6. «Kosmos», Heft 4, April 1962.
  7. Wilh. Schultz: «Die neue Völkerwanderung und ihre Folgen», Stuttgart 1962, s. 34.
  8. J.Z. Jungk og H.J. Mundt(utg.): «Das umstrittene Experiment: Der Mensch», s. 353.
  9. Kenneth B. Clark: nevnt i H.M. Roland og Donald A. Swan: «Race and Psychology», Wilmington, N.C. s. 15, f.
  10. A. James Gregor: «On the Nature of Prejudice», s. 4 og 9.
  11. A. James Gregor: «On the Nature of Prejudice», s. 9.
  12. Charles C. Josey: «An Inquiry concerning Racial Prejudice», s. 26.
  13. John M. Radzinski: «The American Melting Pot its Meaning to us», s. 31.
  14. John M. Radzinski «The American Melting Pot its Meaning to us», s. 31.
  15. Clairette P. Armstrong: «Psychodiagnosis, Prognosis, School Desegregation and Delinquency»,s. 17.
  16. Charles C. Josey: «An Inquiry concerning Racial Prejudice», s. 28.
  17. Walter Scheidt: «Rassenkunde», s. 63
  18. Carlton S. Coon i R. Jungk og H.J. Mundt: «Das umstrittene Experiment Der Mensch».

1
Delta i debatten

avatar
1 Comment threads
0 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
0 Comment authors
Recent comment authors
  Subscribe  
nyeste eldste flest stemmer
Bli varslet om
trackback

[…] Rasekonglomerat […]